Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hundeeier


Symra&Pippin

Recommended Posts

Nå er jeg faktisk ikke direkte elgammel, men det hender jeg lurer på hvor mange flere hunder jeg rekker å ha før jeg blir for gammel! Hvis man tenker seg at en hund lever i 12-15 år, og man vil ha bare en i gangen, så er det jo grenser for hvor mange flere hunder man kommer til å ha... Jeg så et innslag på TV om en mann på 93 (tror jeg det var) som hadde en hund som betydde så mye for han. Jeg håper han hadde noen som kunne gå tur med den! Det er jo veldig avhengig av hvor frisk og sprek man blir når man blir 70-80 år, men altså, hvor lenge kan man ha hund synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig individuelt.. Men jeg syns at skal man ha hund, så bør man hvertfall kunne gi den de turene den trenger (ikke mange gamle som går kurs osv, men de får fine hunder selvom).

Jeg tror man er for gammel dersom man er avhengig av andre for å få hunden luftet.. Selv om jeg blir jo rørt når jeg hører om f.eks den gamle mannen på 90 osv!

Vanskelig spørsmål. Men egentlig burde man tenke på hundens beste.. Kanskje noen andre kunne kommet på besøk med hunden noen ganger i uken? Det ville være bedre enn at den bare fikk et par turer i uken når noen andre hadde tid...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er for gammel til å ha hund når man ikke lenger klarer å gi hunden det den trenger av stimuli. Det er jo veldig individuelt når helsa blir for dårlig, så jeg vil ikke sette noe aldersgrense. Man må se an helsa og generelt hvor sprek man er. Var det ikke til og med en 80-90 år gammel trønder som var med på en maraton for et par år siden og? Han var sprek hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget her så er det mange gamle mennesker. Ser de går med rullator og hund. Men disse hundene er over 10 år alle sammen og av små raser. Synes det er hyggelig at de eldre har en venn for vet det er mange ensomme eldre der ute. Så lenge hunden får tur og det den trenger så ser jeg ikke problemet. En hund er ilpasningsdyktid, dessuten så har de gamle i mitt nabolag hatt disse hundene i lang tid. Noe annet er når man har rullator og skaffer seg valp...

Mine besteforeldre bor på landet. De skaffet seg ny valp da de var 65. Hunden døde 10 år gammel. Den levde kun i hagen aldri tur eller noe. Skikkelig OND mot andre dyr fordi den aldri har møtt andre enn seg selv. Men tror det har noe med hvor de bor å gjøre og kanskje ikke alder på eierene. (I tillegg var det en ruhåret fox terrier som ikke er kjent for å være en stille og rolig hund..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor på 80 har hund, og jeg tror det er den hunden jeg vet om som går mest på tur, har sosial omgang med eier og andre og virkelig koser har et flott liv. I tillegg til at mormor går mye på tur, har hun jo også noen mål stor hage hunden kan boltre seg på!Mormor har vært på diverse kurs med han også forresten.

Min farmor som også er 80, har stor hage og bor perfekt til å ha hund. Men siden hoftene ikke er så samarbeidsvillige er det helt utelukket å kunne gitt hunden den mosjonen den hadde trengt.

Så som de fleste andre har sagt, er jeg helt enig i at det kommer jo helt ann på hvilken situasjon man er i når man møter sinde eldre dager... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bodde før (sentralt i Oslo) var det en del gamle mennesker som hadde små hunder. (gamle = med stokk eller rullator, en satt til og med i elektrisk rullestol og hadde tre små terriere). De satt ofte et par stykker sammen inntill hundeparkene hver dag hvor hundene løp løse og fikk masse inntrykk og mosjon (dvs løpe med de andre hundene som kom til parken) hver eneste dag. Og jeg tror mange av de hundene hadde det veldig bra, bedre enn mange vanlige familiehunder tror jeg. Eierne hadde allverdens tid til dem og de fikk masse kos og selskap. Vi lekte med mange av dem jevnlig og de var glade og svært sosialt kompetente hunder. Det er jo viktig å finne raser som passer selvsagt, men det virket det som de hadde gjort. Så jeg er positiv ;) De som eide dem kom seg ut hver dag, traff mennesker og virket fornøyde med hundeholdet også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...