Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av unghund/ omplasseringshund - hva bør man tenke på


Tahind
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har lenge vurdert å kjøpe hund, og brukt tid på å finne ut av hvilken type rase som passer best for oss. Samtidig har vi også tenkt mye på om vi helst vil ha valp, eller om vi også kunne tenke oss å kjøpe omplasseringshund. Dersom vi skulle ende opp med å vurdere å kjøpe en hund på ca 2-3 år, hva er det vi bør undersøke eller tenke på for å gjøre et godt valg? Et det spesielle spørsmål vi bør stille eier av hunden før vi bestemmer oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Quote

Når jeg ser på hunder ser jeg etter
1. hvordan er de i møte med meg. Er den skeptisk? Reservert? Overstrømmende sosial? Virker den balansert og trygg? Hvordan man blir møtt vil nok være slik hunden møter nye folk. Min erfaring er at hvor sosial hunden er (med mennesker) er ganske stabilt, selv gjennom unghundperioden. Er hunden skeptisk, bjeffer og buster, er den nok litt utrygg, men om den kommer seg raskt over redselen trenger ikke dette være et stort problem. Dersom hunden aldri blir komfortabel med meg er det et stort, rødt flagg, uavhengig av alder.
Mange hunder i unghundperioden (dvs. under ca. 3 år) vil bli veldig oppspilt ved besøk eller på tur med flere mennesker, så hvordan den ellers oppfører seg når jeg er der, trenger ikke bety så mye for hvordan den er alene med eier eller vil bli med årene.

Ellers spør jeg og graver om ting som:
2. Hvordan er hunden med andre hunder?
3. Kan den være hjemme alene?
4. Hvordan takler den bilkjøring eller annen transport?
5. Er den redd for noe? F.eks lyder, underlag, sykler, menn ol. Når det gjelder redsler generelt avhenger det ikke bare av hvor skvetten hunden er, det viktigste er kanskje hvor raskt hunden avreager, altså blir "ferdig" med det den var redd for. Skvetne hunder som bruker lang tid på å avreagere (eller aldri gjør det) er mer problematisk enn skvetne hunder som sjekker ut og blir ferdig med ting.
6. andre unoter? Passeringsproblemer, varsler den på lyder utenfor huset, jakter på joggere, vokter, ressursforsvar, misliker pelsstell om det er en pelsstellrase ol.
Alle disse tingene er ikke en deal breaker for meg altså, men det er bare eksempler på adferd som kan være problematisk og som det er greit å være klar over. En hund som er over året har opparbeidet seg erfaring som kan gjøre det vanskelig å avlære eller trene bort uønsket adferd.

Og så anbefaler jeg å alltid prøvetid, den bør minimum være noen uker. Å møte en hund et par ganger hos eier og eiers beskrivelse gir ikke alltid et korrekt bilde av hunden i ditt miljø. Skaffer man seg en unghund må man også være klar over at hunden er i en tenåringsfase og kan forandre seg en del fra man overtar den til den er mer ferdig utviklet mentalt.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

Takk for utfyllende svar (og beklager at jeg ikke søkte godt nok før jeg skrev innlegg) :)

Jeg har egentlig tenkt på endel av det samme du skisserer her, av hva som er lurt å finne ut av, men ikke alt.  Spesielt å spørre om konkrete ting hunden eventuelt er redd for, skal jeg ta med meg videre! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 3/10/2022 at 10:30 PM, jma skrev:

Det kan også være greit å ha i bakhodet at noen omplasseringshunder trenger tid før de blir seg selv i nytt hjem ? 

Et meget godt poeng vil jeg si. Hvor lang tid det tar før hunden viser sitt ‘sanne jeg’ eller sagt på en annen måte, trygg nok til å ‘være seg selv’. Kan variere stort. Alt fra noen dager til måneder.  Ikke helt sjeldent ser man tråder der ny eier er overbegeistret over den nye og ‘enkle’ hunden og så etter litt tid, så kommer spørsmålene om hvordan man takler ditt eller datt. 
 

Jeg ønsker på ingen måte å skremme folk fra å overta omplasseringshunder, tvert om! men jeg ser ikke sjeldent at folk vurderer omplasseringshund fordi de tror det er enklere enn valp.. Joda, det kan det på sett og vis være men man bør være klar over, ikke minst for hundens del, at man må være forberedt på at det kan være utfordringer man må takle. Er man ikke det, så bør man avstå, fra hund i det hele og det store. 
 

Prisen bør heller ikke være en avgjørende faktor, det er den nok i mange tilfeller..  Hvis man ikke er spesielt erfaren og egentlig har sett for seg en miniatyrhund på 3-4 kilo, er det sjeldent noen god ide å overta en mix mellom rottweiler og grønlandshund, bare fordi den var så billig.

Mange flere burde vurdere omplasseringshund, i stedet for valp. Det finnes masse hunder som trenger nye hjem. I mange tilfeller er det slett ikke hunden det er noe feil med men at den havnet hos folk som ikke skulle hatt hund/ den rasen/mixen, i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...