Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanskelig å få tak i friske schæfere?


Janca
 Share

Recommended Posts

7 hours ago, Janca said:

Er det slik at om man passer på hvilken oppdretter man skaffer fra så går det bra?

Nei. Når en rase er så pass sykdomsbelastet som schæfer, vil det alltid forekomme rasetypisk sykdom selv hos seriøse oppdrettere. Husk at alle individer i en rase er ganske nært beslektet, jo mer en sykdom forekommer jo færre hunder uten gener for sykdommene finnes, om det finnes noen i det hele tatt.

Noen har kanskje avlet fram færre valper med sykdom enn andre oppdrettere, men selv hos disse vil det være noen kull som er helt fri, de fleste kull har en eller annen valp med sykdom og noen kull har mange valper med sykdom. Det er som regel trenden jeg ser når jeg har tittet på raser med mye sykdom.

Å få en frisk hund fra sykdomsbelastede raser handler bare delvis om å velge linjer med lavere forekomst enn andre linjer, mye går egentlig bare på om man har flaks eller ei. Når folk gir opp en rase er det nettopp fordi valpekjøp er som lotto, selv med et bra utgangspunkt kan man være en av de uheldige. Det er mye større odds for at man blir uheldig med raser som har sykdom som er svært utbredt, enn om man kjøper en rase som er generelt friskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har aldri noen garanti for å få en frisk hund, uansett hva slags rase man kjøper. Men man kan få mye bedre odds om man velger etter linjer som er helsetesta og friske over en lengre periode. 

Ønsker du frisk schæfer så sjekk med raseklubben hva slags arvelige sykdommer rasen sliter mest med, og sjekk hvilke oppdrettere som tester for dette. Sjekk så helseresutater ikke bare på avlsdyr men hele slekta og linjene bakover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sprettballen skrev:

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Janca skrev:

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Det er jo veldig vanskelig å si når man ikke vet symptombildet. Men det er ikke usannsynlig at den hadde allergi. Kløe er et typisk allergisymptom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er helt forj*vlig hos hund, og mye vanskeligere å behandle enn hos mennesker. Dersom hunden er allergisk mot en spesiell type mat går det sikkert bra så lenge man finner ut hva den ikke tåler, men støvmidd og lagermidd er dessverre ikke uvanlig hos hunder, og det er grusomt å leve med for hund og eier. Medisinene er alt for dårlige (og ikke spesielt billige), og det må ekstremt mye tilrettelegging og arbeid til fra eiers side. 

Noen raser er mer utsatte enn andre, men dessverre er allergi hos både mennesker og hunder (sikkert katter også) et økende problem. Det er spesielt trist for de raser som allerede har allergi sterkt i linjene, for det er vanskelig nok å avle bort fra det når problemet "kun" er arv. Når miljø kommer i tillegg, så vil det bli enda vanskeligere å finne avlsdyr uten symptomer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...