Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med ny hund


hundwer
 Share

Recommended Posts

 

Hei! Jeg lurte på om dere kunne gitt meg noen råd? Dette blir litt langt så håper dere har tid til å lese det.

Min mor tok for en stund siden til seg en omplasseringshund som kom fra en god familie som ikke hadde tid til henne lenger, en godt voksen tispe. Hun har en hund fra før, og jeg har to små hunder som jeg er på besøk med ganske ofte, alle er kastrerte hannhunder. Det har aldri vært uro blant dem, og heller ikke når den nye ble introdusert. Alle gikk sammen både inne og ute, de spiste ved siden av hverandre, lekte osv i de første ukene hun hadde denne nye. Så kom de gamle eierene på besøk en dag og vi slapp ut alle hundene som vi pleier, noe som gikk helt fint. De hilste på våres hunder og deres tidligere hund, og vi pratet en stund og ting var helt normalt. Den ene hunden min hadde sittet på fanget til den ene gamle eieren en stund før det plutselig smalt. Den nye tispen angrep han, tok tak over nakken og ristet han. Han hadde ikke sjans til å forsvare seg og bare lå der å skrek mens vi prøvde å få henne bort. Jeg måtte tilslutt rive opp munnen hennes for og få henne løs, og etterpå så vi at hun hadde bitt hull i buksen på hun andre som prøvde å skille de, alt skjedde så fort. Deretter tok jeg inn igjen hunden min som så uskadd ut, og tenkte at hun angrep han pga sjalusi. Da de tidligere eierene skulle reise tok jeg med de andre hundene inn, og da møter tispen hunden min i gangen og stirrer et øyeblikk før hun angriper han på ny. Heldigvis fikk jeg tatt henne før hun bet seg skikkelig fast og fikk skilt dem på hver sitt rom. Uken etter på var jeg på besøk slik at vi kunne se om det var et engangs tilfelle, noe det ikke var. Vi hadde tispen i bånd mens de andre var løse, og da min skulle bort og hilse så prøvde hun og angripe igjen. Så var jeg der igjen idag for å la de hilse. Tispen var i bånd og vi var ute med alle sammen. Da knurret hun litt på han når han kom bort, ellers så diltet hun etter han og snuste når han stod med bakparten til. Deretter gikk vi inn, hadde fortsatt tispen i bånd, for å se hvordan de var inne. Da min skulle gå forbi meg med avstand til henne prøvde hun og angripe han igjen og fikk litt tak i han. Etter det ble han min redd og holdt avstand fra henne, men hun fulgte etter han og logret med halen. Og når han lekte seg så så det ut som hun ville være med. Jeg skjønner ikke språket hennes, hun virket interessert i han og har ikke en holdning som tilsier at hun vil ta han før han kommer litt for nær. Tidligere eier sa at det hadde skjedd en gang før og at hun kunne være dominerende/stygg med enkelte tisper. Jeg er ganske rådløs og føler ikke at det hjelper å la dem treffes, og jeg tar ikke sjansen på å slippe dem ilag i fare for at min hund skal bli skikkelig skadet. Min mor har ikke lyst til å levere henne tilbake da hun går så fint sammen med den andre hunden hennes, så vi håper det er en måte å løse dette på. Men så vet jeg at jeg alltid kommer til å være nervøs for at det skal skje igjen, og min søster har to små barn som hun ofte er på besøk med, noe som fort kan bli litt skummelt, og jeg er også mye på besøk så dette vil jo bli et problem ved at hundene ikke kan være sammen. Det jeg tenker er jo at det hadde vært best å levere henne tilbake da hun var sistemann inn i flokken, og de andre går jo kjempe bra sammen. Min mor ønsker at vi skal prøve en adferstime hos en hundetrener og betale halvparten hver, men jeg kjenner at jeg ikke er interessert i å bruke mye penger når det ikke er min hund som er problemet, og heller ingen garanti for at det vil bli bra igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville gjort er iallfall å holde de to alltid adskilt så du beskytter hannhunden mot et nytt angrep. Skjer det en gang for mye og du er skikkelig uheldig så kan det ødelegge hans forhold til andre hunder generelt. 

Dette er et problem jeg ikke tror du får løst med råd over nett. Jeg tror dere trenger hjelp irl. 

Sånn jeg ser det har du to alternativer, alltid holde de adskilt eller få hjelp av noen som kan adferd. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...