Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Hei! Jeg lurte på om dere kunne gitt meg noen råd? Dette blir litt langt så håper dere har tid til å lese det.

Min mor tok for en stund siden til seg en omplasseringshund som kom fra en god familie som ikke hadde tid til henne lenger, en godt voksen tispe. Hun har en hund fra før, og jeg har to små hunder som jeg er på besøk med ganske ofte, alle er kastrerte hannhunder. Det har aldri vært uro blant dem, og heller ikke når den nye ble introdusert. Alle gikk sammen både inne og ute, de spiste ved siden av hverandre, lekte osv i de første ukene hun hadde denne nye. Så kom de gamle eierene på besøk en dag og vi slapp ut alle hundene som vi pleier, noe som gikk helt fint. De hilste på våres hunder og deres tidligere hund, og vi pratet en stund og ting var helt normalt. Den ene hunden min hadde sittet på fanget til den ene gamle eieren en stund før det plutselig smalt. Den nye tispen angrep han, tok tak over nakken og ristet han. Han hadde ikke sjans til å forsvare seg og bare lå der å skrek mens vi prøvde å få henne bort. Jeg måtte tilslutt rive opp munnen hennes for og få henne løs, og etterpå så vi at hun hadde bitt hull i buksen på hun andre som prøvde å skille de, alt skjedde så fort. Deretter tok jeg inn igjen hunden min som så uskadd ut, og tenkte at hun angrep han pga sjalusi. Da de tidligere eierene skulle reise tok jeg med de andre hundene inn, og da møter tispen hunden min i gangen og stirrer et øyeblikk før hun angriper han på ny. Heldigvis fikk jeg tatt henne før hun bet seg skikkelig fast og fikk skilt dem på hver sitt rom. Uken etter på var jeg på besøk slik at vi kunne se om det var et engangs tilfelle, noe det ikke var. Vi hadde tispen i bånd mens de andre var løse, og da min skulle bort og hilse så prøvde hun og angripe igjen. Så var jeg der igjen idag for å la de hilse. Tispen var i bånd og vi var ute med alle sammen. Da knurret hun litt på han når han kom bort, ellers så diltet hun etter han og snuste når han stod med bakparten til. Deretter gikk vi inn, hadde fortsatt tispen i bånd, for å se hvordan de var inne. Da min skulle gå forbi meg med avstand til henne prøvde hun og angripe han igjen og fikk litt tak i han. Etter det ble han min redd og holdt avstand fra henne, men hun fulgte etter han og logret med halen. Og når han lekte seg så så det ut som hun ville være med. Jeg skjønner ikke språket hennes, hun virket interessert i han og har ikke en holdning som tilsier at hun vil ta han før han kommer litt for nær. Tidligere eier sa at det hadde skjedd en gang før og at hun kunne være dominerende/stygg med enkelte tisper. Jeg er ganske rådløs og føler ikke at det hjelper å la dem treffes, og jeg tar ikke sjansen på å slippe dem ilag i fare for at min hund skal bli skikkelig skadet. Min mor har ikke lyst til å levere henne tilbake da hun går så fint sammen med den andre hunden hennes, så vi håper det er en måte å løse dette på. Men så vet jeg at jeg alltid kommer til å være nervøs for at det skal skje igjen, og min søster har to små barn som hun ofte er på besøk med, noe som fort kan bli litt skummelt, og jeg er også mye på besøk så dette vil jo bli et problem ved at hundene ikke kan være sammen. Det jeg tenker er jo at det hadde vært best å levere henne tilbake da hun var sistemann inn i flokken, og de andre går jo kjempe bra sammen. Min mor ønsker at vi skal prøve en adferstime hos en hundetrener og betale halvparten hver, men jeg kjenner at jeg ikke er interessert i å bruke mye penger når det ikke er min hund som er problemet, og heller ingen garanti for at det vil bli bra igjen.

Skrevet

Det første jeg ville gjort er iallfall å holde de to alltid adskilt så du beskytter hannhunden mot et nytt angrep. Skjer det en gang for mye og du er skikkelig uheldig så kan det ødelegge hans forhold til andre hunder generelt. 

Dette er et problem jeg ikke tror du får løst med råd over nett. Jeg tror dere trenger hjelp irl. 

Sånn jeg ser det har du to alternativer, alltid holde de adskilt eller få hjelp av noen som kan adferd. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...