Jump to content
Hundesonen.no

Hjelp! Hva gjør jeg?


Thersil
 Share

Recommended Posts

Håper det er noen som kan gi meg noen gode råd ifht hva jeg bør gjøre videre i situasjonen jeg har havnet i.

Like før jul kom jeg til konklusjonen om at hunden min med sine adferdsproblemer og min psykiske helse ikke var en god match. Jeg bestemte meg derfor for å finne et noen som var villige til å ta godt vare på ham. (Italiensk mynde med separasjonsangst, engstelig og utrygg, mye stress etc etc. Utrolig god og snill og fungerte mye bedre etter han begynte på 20 mg Clomicalm) 

Jeg la ut annonse på Finn, hvor jeg skrev: "Han har noen adferdsvansker som bl.a separasjonangst ( kan trenes, men krever tid og tålmodighet). Utagering mot hunder ute, bjeffing, men inne går det fint. Går på Clomicalm 20 mg og bør fortsette med det. Er forsikret og ny eier må overta forsikringen. Alt av utstyr, bur, klær, dekken osv følger selvsagt med. Ny eier bør helst ha erfaring med mynder, trene 100% positivt (hundebok medfølger)"  

Jeg kom i kontakt med en dyrlege som virket seriøs og trygg på sin egen erfaring med adferdsproblemer.

Siden jeg syntes det var vanskelig å gi fra meg hunden min og være helt trygg på at jeg valgte rett ble vi enig om en låneavtale frem til sommeren hvor jeg da skulle vurdere om han var rett hjem for hunden. 

Det første jeg reagerte på var at han avsluttet clomicalmen omtrent med en gang han fikk han. Jeg syntes han burde fått tid til å venne seg til nye omgivelser og få falle til ro, ikke minst burde dyrlegen brukt tid på å bli ordentlig kjent med han før han tok den avgjørelsen.

Han har vært flink til å sende bilder og videoer og små updates, men har reagert på at alt liksom går så bra hver gang jeg spør, uten noen 

Så fikk jeg nylig en video av at hunden (jeg velger å holde det så anonymt jeg kan fordi jeg vil ikke henge ut noen) jokker på en annen hund, åpenbart fullstendig stressa hvor dyrlegen og et besøk snakker om hvor bra det er at hundene blir sosialisert og får holde på litt.

Jeg kjenner at det var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Jeg ga beskjed på tekstmld om hva jeg mente om det og at enten må dyrlegen ta kontakt med adferdstrener og få hjelp til å forstå hvordan han skal hjelpe hunden bedre eller så må vi prate om tilbakelevering. 

Hele denne uka har han enten ikke svart i det hele tatt eller bare svart veldig kort at det ikke passet å prate, men han skulle sjekke og deretter ingen svar. Han dodger meg rett og slett.

Hunden står registrert i mitt navn, jeg har kjøpsavtalen, men han har passet, helseboka, klærne og mye av utstyret.

Jeg sendte en mld i kveld der jeg har sagt at om han ikke tar kontakt for å avtale når det passer å prate innen mandag (synes jeg er grei her) så kjører jeg nedover for å hente hunden eller tar kontakt med politiet for råd.

Hva ville dere gjort? Har låneavtalen skriflig i meldinger på Finn.no, men vi laget aldri noen kontrakt ( Idiot, I know) ?

Alle gode råd tars imot med takk.

(Noen synes kanskje at jeg overreagerer, men jeg var veldig tydelig på hva jeg ville ha for hunden min og å se han så stressa og overgira mens de rundt ler og koser seg... Ble skikkelig lei meg. Han har opplevd nok og nå har jeg feila igjen med det å finne et godt hjem til han.?)

 

Link to comment
Share on other sites

Hva annet enn jokking har du reagert på? Det er jo spørs hvordan du fremstår om han tar det seriøst.. 

Hvis hunden har det bra ellers så hadde jeg latt gå, hvis du sliter psykisk så er ikke sikkert at det å gå rettsveien når dere ikke har ordentlig kontrakt er veien å gå, tenker på om det blir for tung belastning for deg.. 

Men vanskelig å vite. Uansett lykke til.

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Ravensburger skrev:

Hva annet enn jokking har du reagert på? Det er jo spørs hvordan du fremstår om han tar det seriøst.. 

Hvis hunden har det bra ellers så hadde jeg latt gå, hvis du sliter psykisk så er ikke sikkert at det å gå rettsveien når dere ikke har ordentlig kontrakt er veien å gå, tenker på om det blir for tung belastning for deg.. 

Men vanskelig å vite. Uansett lykke til.

At han tok han av Clomicalm altfor raskt, at han ikke har greie på å jobbe med adferdsproblemer slik han sa han hadde og at hunden min ikke har det godt. Jeg kan ikke la dette gå. Jeg trenger ikke ordentlig kontrakt når jeg står registrert som eier. Da har jeg loven på min side. Jeg sliter psykisk, men å vite at den som har hunden på en låneavtale ikke behandler han godt gjør meg mye verre, så nei. Å gi slipp er fullstendig uaktuelt. Tenker jeg fremstår greit, er klar og tydelig. Jeg ønsker en dialog der vi diskuterer voksent angående tilbakelevering. Jeg hadde nok ikke reagert så kraftig på jokkingen om det ikke var en italiensk mynde, men han er så skjør og fortjener å bli forstått på riktig måte. Jeg skal heller fikse det selv da han hadde det bedre hos meg enn å la han leve et liv hos noen som åpenbart ikke forstår seg på en mynde med adferdsproblemer.

Link to comment
Share on other sites

24 minutter siden, Thersil skrev:

At han tok han av Clomicalm altfor raskt, at han ikke har greie på å jobbe med adferdsproblemer slik han sa han hadde og at hunden min ikke har det godt. Jeg kan ikke la dette gå. Jeg trenger ikke ordentlig kontrakt når jeg står registrert som eier. Da har jeg loven på min side. Jeg sliter psykisk, men å vite at den som har hunden på en låneavtale ikke behandler han godt gjør meg mye verre, så nei. Å gi slipp er fullstendig uaktuelt. Tenker jeg fremstår greit, er klar og tydelig. Jeg ønsker en dialog der vi diskuterer voksent angående tilbakelevering. Jeg hadde nok ikke reagert så kraftig på jokkingen om det ikke var en italiensk mynde, men han er så skjør og fortjener å bli forstått på riktig måte. Jeg skal heller fikse det selv da han hadde det bedre hos meg enn å la han leve et liv hos noen som åpenbart ikke forstår seg på en mynde med adferdsproblemer.

Altså ikke det, jeg er uerfaren selv, men jeg har lært mye de siste 2 årene. Det verste er vel egentlig at jeg var dum nok til å stole på råd om å velge han, noe jeg ikke skulle gjort.

Edited by Thersil
Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner at du synes det med medisinen er kjipt, men den situasjonen blir jo litt spesiell siden det er snakk om en dyrlege. Ganske naturlig at han ønsker å gjøre opp sin egen mening om hundens medisinbruk og diagnose, men siden det er snakk om en hund på utlån er jo det så klart noe dere burde diskutert.

Jeg vet ikke helt om jeg helt skjønner hva som er galt utenom det. Er det kun 1 hendelse med stress-jokking? Jeg har aldri omplassert en hund, men jeg vet hvor forskjellige vi hundeeiere arbeider. Å finne en ny eier som følger nøyaktig din oppdragelsesfilosofi vil være vanskelig, og når det er snakk om en hund med så store problemer så vil det være nærmest umulig.

Det er uansett viktig at du får snakket med dyrlegen, enten for å få pratet ut og reparert en mulig misforståelse, eller for å få hunden tilbake. Her er det lurt å være så diplomatisk som mulig uansett hvor sint du er, siden du er avhengig av godvilje fra han. Og selv om du synes at det er han som har gjort noe galt, så tror jeg også at jeg ville sagt at jeg skulle tilbakebetale for mat og forsikring i løpet av perioden. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 minutter siden, Pingeling skrev:

Jeg skjønner at du synes det med medisinen er kjipt, men den situasjonen blir jo litt spesiell siden det er snakk om en dyrlege. Ganske naturlig at han ønsker å gjøre opp sin egen mening om hundens medisinbruk og diagnose, men siden det er snakk om en hund på utlån er jo det så klart noe dere burde diskutert.

Jeg vet ikke helt om jeg helt skjønner hva som er galt utenom det. Er det kun 1 hendelse med stress-jokking? Jeg har aldri omplassert en hund, men jeg vet hvor forskjellige vi hundeeiere arbeider. Å finne en ny eier som følger nøyaktig din oppdragelsesfilosofi vil være vanskelig, og når det er snakk om en hund med så store problemer så vil det være nærmest umulig.

Det er uansett viktig at du får snakket med dyrlegen, enten for å få pratet ut og reparert en mulig misforståelse, eller for å få hunden tilbake. Her er det lurt å være så diplomatisk som mulig uansett hvor sint du er, siden du er avhengig av godvilje fra han. Og selv om du synes at det er han som har gjort noe galt, så tror jeg også at jeg ville sagt at jeg skulle tilbakebetale for mat og forsikring i løpet av perioden. 

Det er ikke stressjokkingen i seg selv som er problemet, men holdningen til stressjokkingen. Jeg forstår at det er rimelig spesielt siden det er en dyrlege, det er jo også en av grunnene til at jeg valgte å stole på han. Men han har aldri eid en mynde før og det at han og besøket lo og koste seg og synes det var flott at hunden stressjokket og kalte det sosialisering er det som får meg til å steile. Forventer ikke at ny eier har nøyaktig samme strategi som meg, men jeg forventer at vedkommende forstår hva stressjokking er og ikke synes det er greit. Jeg forventer at en dyrlege setter seg inn i og leser seg opp på mynder og hva en mynde trenger.

Tilbakebetaling av mat har jeg null problemer med å gjøre, forsikring er ikke nødvendig da jeg var dum nok til å bli overtalt til å si den opp siden han hadde sin egen forsikringsordning. 

Uansett, takk for gode råd. 

Link to comment
Share on other sites

12 hours ago, Thersil said:

Det er ikke stressjokkingen i seg selv som er problemet, men holdningen til stressjokkingen. Jeg forstår at det er rimelig spesielt siden det er en dyrlege, det er jo også en av grunnene til at jeg valgte å stole på han. Men han har aldri eid en mynde før og det at han og besøket lo og koste seg og synes det var flott at hunden stressjokket og kalte det sosialisering er det som får meg til å steile. Forventer ikke at ny eier har nøyaktig samme strategi som meg, men jeg forventer at vedkommende forstår hva stressjokking er og ikke synes det er greit. Jeg forventer at en dyrlege setter seg inn i og leser seg opp på mynder og hva en mynde trenger.

 

Jeg skjønner det. Dessverre er forståelsen for hva jokking faktisk kommer av ganske så lav, selv hos erfarne hundefolk. Finnes mange som tenker "så flott at den usikre hunden dominerer enn annen!"

Men det kan også være et litt uheldig klipp hvor dyrlegen rett og slett mener at hundene bare må bli kjent med hverandre, og at jokkingen går over. Det er jo ikke uvanlig at hunder stressjokker fordi de blir midlertidig gira, og at det går over så snart nyhetens interesse minsker og de blir trygg på situasjonen.

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere! 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

5 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg skjønner det. Dessverre er forståelsen for hva jokking faktisk kommer av ganske så lav, selv hos erfarne hundefolk. Finnes mange som tenker "så flott at den usikre hunden dominerer enn annen!"

Men det kan også være et litt uheldig klipp hvor dyrlegen rett og slett mener at hundene bare må bli kjent med hverandre, og at jokkingen går over. Det er jo ikke uvanlig at hunder stressjokker fordi de blir midlertidig gira, og at det går over så snart nyhetens interesse minsker og de blir trygg på situasjonen.

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere! 

Jeg snakket med han på tlf nylig og da kom det frem at han mente at hunden var dominant og dominerte den andre. At han testet grenser osv.. Så ja..  Er ingen ekspert, men jeg stoler på Emma Garlant/hunomhund jeg. Ja vi får se hvordan dette utspiller seg. Og takk.

Link to comment
Share on other sites

Atferd er ikke en veldig stor del av veterinærutdannelsen, så jeg hadde ikke forventet at en veterinær nødvendigvis har så mye kunnskap om akkurat det. At hunden ble tatt så brått av Clomicalm derimot synes jeg høres veldig spesielt ut. Min hund har også gått på Clomicalm, og det er noe som skal trappes ned veldig gradvis. Dette burde absolutt en veterinær vite.

Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Atferd er ikke en veldig stor del av veterinærutdannelsen, så jeg hadde ikke forventet at en veterinær nødvendigvis har så mye kunnskap om akkurat det. At hunden ble tatt så brått av Clomicalm derimot synes jeg høres veldig spesielt ut. Min hund har også gått på Clomicalm, og det er noe som skal trappes ned veldig gradvis. Dette burde absolutt en veterinær vite.

Nei helt tydelig ikke. Han faller inn i kategorien arrogant mann som tror han har peiling. Takk, ja jeg synes det er helt på jordet selv. 

Link to comment
Share on other sites

On 2/20/2022 at 4:50 AM, Thersil said:

Jeg snakket med han på tlf nylig og da kom det frem at han mente at hunden var dominant og dominerte den andre. At han testet grenser osv.. Så ja..  Er ingen ekspert, men jeg stoler på Emma Garlant/hunomhund jeg. Ja vi får se hvordan dette utspiller seg. Og takk.

Æsj, jeg HATER den myten. Alt skal forenkles til alpha-tull. Jeg fatter ikke at folk er så dårlig til å lese sin egen hunds ansiktsuttrykk og kroppspråk at de tror en usikker, stresset hund som ikke får til å "snakke" med andre hunder er en tøffing. 

Er du fast bestemt på å få hjem hunden? Det er veldig trist hvis det gjør helsen din dårligere. Utrolig vanskelig situasjon, hele greia. Men du må for all del ikke føle at du har feilet hunden, som du skrev i starten. Det høres ut som du har vært et veldig godt hjem for han, og du har han tross alt på "utlån" for å ta forholdsregler og passe på at han kommer til rett hjem. Ingen av oss er tankelesere, og du kunne ikke forutse dette.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

Leit å høre. Du har forsøkt å gjøre det beste for hunden din. 

Det viktigste er at hunden får ro slik at den ikke er stresset. Ville forsøkt å lære den f. eks kommandoen sitt og gitt godbit. Hver gang han skal til å jokke så ville jeg ha bedt den om å sitte og gitt godbit. Da vil den etterhvert slutte, men det trengs ro og tålmodighet. Det er mulig at vet prøver å lære den opp og det tar jo tid. Ville forsøkt å oppklare slik at det ikke er missforståelser mellom dere og evt ta den hjem om det er nødvendig. 

Lykke til 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...