Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunden biter meg i buksebeina ved stress


Pbateman
 Share

Recommended Posts

I treningssituasjoner når hunden av ulike årsaker blir stresset. Tror det kommer av at han ikke skjønner helt hva jeg ber han om, at ting blir for vanskelige e.l. Koker rett og slett litt over for han. Da tyr han ofte til å bite meg i beina og i armene, og uansett hva slags metode jeg forsøker så tror jeg at jeg ender opp med å øke stressnivået ytterligere, og igjen ytterligere biting/knurring (er bare «lek», ikke aggressivitet!). Det enkleste er å binde han fast i noe, men det er ikke alltid mulig, og jeg klarer dermed ikke å finne en metode som er konsekvent nok til at jeg klarer å venne han av det. Det enkleste er selvfølgelig å holde stressnivået nede, men det er heller ikke mulig å unngå det totalt. 
Han er straks 2 år og 30 kg så begynner å bli rimelig slitsomt.

 

Noen med erfaringer eller tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Hva slags rase er det? 

Høres ut som en hund som trenger mer trening og struktur ? 

Golden retriever.

Kan godt hende han trenger både mer trening og struktur i hverdagen, men så lenge ikke stressnivået når et visst punkt er han veldig avbalansert og enkel å ha med å gjøre. Responderer godt på komandoer etc. men bobler det over sliter jeg med å finne en måte å roe han ned på igjen slik at jeg får kontakt med han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, jma skrev:

Hvordan er en typisk dag for dere da? Driver dere med noe lydighets trening eller lignende? ? Når bobler han over, er det ute på tur, på treninger eller hjemme? 

Bobler i hovedsak over i forbindelse med trening (lydighetstrening der fokuset skal være på meg. Trener vi nosework/søk hvor han er mer selvstendig skjer det ikke). Det skjer når ting blir litt vanskelige, enten fordi jeg krever for mye eller hvis det blir for mye forstyrrelser. Mulig jeg blir litt utydelig i de situasjonene. Det kan også skje hvis jeg belønner med leke, og leken blir for gøy. Men her har han blitt mye bedre (den er litt enklere å trene vekk for da vet jeg hva det er han vil, nemlig å leke videre. I de andre situasjonene er jeg mer usikker på hvordan jeg skal håndtere det)
 

Det kan skje på tur også, hvis det skjer noe spesielt. For eksempel: to småhunder går rett bak han og kjefter og bjeffer på han mens eieren deres kjefter på hundene sine. Et annet eksempel: flere vanskelige passeringer, tordenbrak også topper det seg med passering av en golden (vanskeligste hunden å passere?) som sitter og stirrer på han 30 meter foran han, og akkurat i det vi passerer forbi begynner eieren dens å hoie og rose med lys stemme på sin hund). 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det der er en veldig vanskelig problemstilling. Hunden selv mister kontrollen på følelsene/adferden sin, og da blir det gjerne brannslukking fordi man ikke når inn til dem. Eller hvis man er så heldig å nå inn til dem, så klarer uansett ikke hunden å roe ned hodet sitt.

Jeg jobber med impulskontroll på min. Jeg liker å tro at hun har blitt bedre, men det kan jo like gjerne være at hun blir eldre for hver dag som går. ?  Men jeg ser at hun prøver så godt hun kan, og da kan jeg ikke be om mer. Resten ligger på mine skuldre. Desensitivisering på visse situasjoner, og jobbe med at jeg holder meg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en liten nøtt det der ja. Impulskontroll som pingeling nevner kan det vøre lurt å trene på, eller overtrene, så ting etter hvert blir litt enklere i de vanlige situasjonene. Kan dere omventlokking? Det er redningen på mangt forskjellig her de første årene ? 

Det er en guttebass på 2 år, får han nok fysisk mosjon? Har et inntrykk av at fysisk mosjon er minst like viktig, eller mer, enn mental stimuli hos retrieveren. 

Ellers opplever jeg at det hjelper mye å være litt i forkant, etter endel repitisjoner av atferden man ikke ønsker, kan man ane et mønster og få noen forhåndsvarslere før det braker løs. Det er i disse situasjonene man kan få brutt av med å gi hunden en tydelig men enkel oppgave. Feks omventlokking, sitt med kontakt, sitt med impulskontroll (sitte mens du slenger noen godbiter mellom bena på den, og den holder kontakt med deg feks). Og ha noen godbiter som må tygges litt, eller sleikes (det er stressreduserende). Dette hjelper jo bare rett før det koker over, for som du sier, når han koker over når du ikke inn.

Kan dere prøve å bryte av aktivitetene dere gjør, med andre rolige konsentrasjonsaktiviteter? Både under tur og trening. Ta en slags aktiv pause, med litt snusing etter godbiter eller leke, med konsentrasjon og impulskontroll.

Jeg ville forsøkt å bygge opp terskelen for frustrasjon, så han tåler mer og mer,. Dette kan man gjøre ved å unngå at han havner i disse stressituasjonene, ved å avbryte rett før, med noe lysbetont og hyggelig, for så å fortsette treningen igjen. 

Endret av LinL
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Pbateman said:

Kan du forklare omvendtlokking nærmere?

 

Det kan hende det hjelper med mer fysisk trening. Prøver å få inn en times tur hver dag, noen dager blir det mer, andre dager mindre. Jeg har også et forbedringspotensiale når det kommer til å være i forkant og avbryte til noe lettere.

Kan prøve :) Du har en godbit i lukket hånd, har den foran hunden, og gir den ikke godbiten før den trekker seg unna. Så utvider dere etter hvert (men ganske raskt) til at du kan ha godbiten i åpen hånd uten at hunden prøver å ta den. Så kan du legge på at den skal ha kontakt med deg. Hvis hunden prøver å ta godbiten lukker du hånden. 

Omvendtlokking kan brukes til mye, spesielt til å lære hunden å bli i den posisjonen du ønsker. Åpen hånd= hunden gjør rett og vet at den gjør rett. Lukket hånd betyr at den gjør feil. Veldig nyttig når de kan det godt  :)Det ligger masse norske videoer på youtube hvis du søker omvendt lokking :)

Hva innebærer den turen? Går dere i skogen og hunden får gå litt løs, eller går dere i gata/langs vegen i bånd? Går dere i trekk? 
 

1 time tur om dagen kan være noe av grunnen til frustrasjon. En 2 år golden hann er på sitt mest aktive og kanskje utprøvende. Jeg ville gått inn for å sørge for at han får et godt fysisk utløp, og blir sliten flere ganger i uken. Enten med trekk, løping eller lange turer. Jeg ville vurdert, i en periode, å prioritere fysisk trening dersom du må velge mellom det eller lydighetstrening. Det kan hende han har noen galopper som vil ut ? Det merker jeg på min unge hund, som er skadet for tiden. Får masse mental stimuli og rolig aktivitet inne og ute. Søk inne, aktivitetsleker, får maten sin i form av aktivitet, lærer inn nye triks osv, men hun er ikke i nærheten av å være fornøyd, og er som en fullblodshingst i bånd på tur. Siden hun er fysisk understimulert reagerer hun mye mer på ting, det er vanskeligere å passere hunder, fugler og andre forstyrrelser, fordi hun går allerede rundt og tripper og er litt "på tuppa".

Kanskje kan dere legge inn noe gøy på tur i form av trening, apportering. Kan den gå løs? Går dere tur løs i skogen 1 time, eller går dere i bånd langs vegen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, LinL said:

Kan prøve :) Du har en godbit i lukket hånd, har den foran hunden, og gir den ikke godbiten før den trekker seg unna. Så utvider dere etter hvert (men ganske raskt) til at du kan ha godbiten i åpen hånd uten at hunden prøver å ta den. Så kan du legge på at den skal ha kontakt med deg. Hvis hunden prøver å ta godbiten lukker du hånden. 

Omvendtlokking kan brukes til mye, spesielt til å lære hunden å bli i den posisjonen du ønsker. Åpen hånd= hunden gjør rett og vet at den gjør rett. Lukket hånd betyr at den gjør feil. Veldig nyttig når de kan det godt  :)Det ligger masse norske videoer på youtube hvis du søker omvendt lokking :)

Kult, det har jeg ikke hørt om. Tror jeg må se nærmere på dette selv. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å sjekke ut videoer på youtube, "it's yer choice" (engelske navnet på konseptet) gir bedre treff enn den norske betegnelsen "omvendtlokking". (Tips 2: Susan Garrett har en kanal og podcast på youtube med mye bra informasjon om dette og andre nyttige treningskonsepter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...