Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 

Skrevet

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

  • Like 1
Skrevet
45 minutes ago, beri77 said:

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 


Det var en teori om at dette kunne føre til økt forekomst av kreft og/eller problemer med for mye testosteron, men det har man gått bort fra.

10 mnd gamle hannhunder er veldig ofte hormonbomber i forhold til voksne hanner, og mange nye eiere tror dette er unormalt. Nå er forøvrig jokking også noe som vanligvis forekommer ved stress. Hvis hunden blir veldig glad og ikke vet hvordan den skal roe seg ned, så ender det ofte opp med jokking. Vanlige årsaker til den slags stress er når familiemedlemmer eller gjester kommer inn, eller at den får møte hunder.

Hvor mye tur får han? Hvor mye mental trening? Jeg ville sjekket om det finnes kurs eller en hundeklubb hvor dere kan trene på passering. Den adferden du beskriver om bjeffing og hopping mot mennesker er i allefall ikke på grunn av testosteron, og jeg anbefaler å komme i gang med trening så snart som mulig for å unngå at uvanen fester seg.

Og i håp om å kunne betrygge deg litt i allefall: Jeg har selv hatt hund med testikkel i buken. Vanlig tenåringspøbel, og helt normal hannhund som voksen. Han hadde prostataproblemer som 9 åring, og fikk da fjernet begge testiklene. Levde til han ble 11 (normal levealder for rasen), og dødsårsak hadde ingenting med kreft å gjøre.





 

  • Like 2
Skrevet

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Skrevet
10 hours ago, Stjerneskinn said:

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Du har rett, det var klossete uttalt av meg. Det er en liten økning i sannsynligheten for testikkelkreft, en type kreft som sjelden sprer seg og har veldig gode prognoser, og som vanligvis rammer hunder over 10 år. Kastrering medfører derimot økt risiko for andre typer kreft og andre helseproblemer, samt operasjonsrisiko. Derfor har man gått bort i fra å kastrere krypt-hunder some forebyggende behandling.

Når det gjelder risikovurdering så er det viktig å huske på at en krypt-kastrering ikke er det samme som kastrering av en "normal" hannhund. Jeg vet ikke om vi var uheldige eller om det er vanlig, men dyrlegen hadde problemer med å finne/fjerne testikkelen, og det endte opp med 15 cm operasjonssår og 2 uker hvile før gutten var på bena igjen.

Dersom jeg fikk en krypt-gutt igjen så ville jeg kastrert han dersom det var tegn til at han hadde smerter, men jeg ville aldri gjennomført den type operasjon uten en konkret grunn. 
 

Skrevet

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Skrevet
1 hour ago, Stjerneskinn said:

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Jo tidligere man kastrerer, jo større risiko er det for hunden, men det betyr ikke at det er uten risiko som voksen. Kjønnshormoner har veldig stor påvirkning på skjelettet hele livet, ikke bare i ungdommen. 
 

  • 2 months later...
Skrevet

Hei, så denne tråden nå. Min hund på 7 mnd er kryptorkid og denne uken måtte han opereres da den ene testikkelen hadde vridd seg i buken. Ikke direkte relatert til spørsmålet ditt, men hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg kanskje proaktivt gått inn for å fjerne dem. Det virker å være mye vi eller dyrleger ikke vet om kryptorkisme og jeg vet ikke om dette var et meget sjeldent tilfelle - men det var uansett livstruende. 
 

Han viste aldri noen tegn til å være preget av dette atferdsmessig, bare vanlig jokking her og der som alle andre hannhunder.

  • 3 weeks later...
Skrevet
On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...