Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det vanlig at små valper (8-9uker) synes fremmede folk i gaten og nye hunder kan være litt skummelt? Vår valp rygger bakover og trekker seg vekk og vil helst studere på avstand. Har ikke hatt hu så lenge (4-5dager), men føler over alt på nettet står det at valper i den alderen skal elske alt og alle. Høres dette ut som noe å bekymre seg over? Hun hilser og logrer (litt forsiktig) når det kommer fremmede inn i huset. Er kun uftor huset hun virker litt usikker på fremmede folk og hunder. Ikke bjeffing eller knurring. Vil bare løpe vekk, sette seg ned og studere "faren" på avstand

Endret av Ejlis
Skrevet

For meg høres ikke dette ut som noe å bekymre seg over. Da vi fikk vår valp gjorde han akkurat det samme i ca. de to første ukene. Det aller første møtet med en hund (utenom valpekullet selvfølgelig) endte med et hyl på avstand..  Det gikk fort over! Han ville først trekke mot mennesker og hunder, men deretter løp han bort til meg og satte seg ned og observerte. Han satte seg også ofte bare ned for å observere alt og ingenting da vi var på "tur". Det er jo en stor overgang for disse små og en stor verden de skal utforske.  Det er ikke bare bare å bli dratt vekk fra alt det trygge hos mor og søsken. Det er jo selvfølgelig rart å møte på andre hunder og mennesker som både  ser og lukter annerledes ut enn det valpen er vant til. Masse lykke til med valpen?

Skrevet

Valper er så forskjellige. Det finnes valper mellom "jeg elsker alle" til "jeg liker ingen!!!"

Som min siste valp som er av en rase som er reservert mot fremmede. De må sosialiseres masse når de er små. Men samtidig så må det skje på valpens premisser.

Du har ikke hatt valpen så lenge, alt er nytt og fremmed, så gi den tid. Håper oppdretter også har vært flink med miljøtrening og sosialisering. Det er jo veldig viktig at oppdretter også har gjort sitt for å få valpene trygge. Vet du om hvordan foreldrene er i nye settinger/miljøer?

Og det er det fint å ha folk rundt seg som "kan hund", som vet hvordan de kan få valpen til å bli tryggere på en.

Skrevet

Ja, mange valper er sånn, til og med individer fra svært sosiale raser. De har forskjellig personlighet, også modnes hunder i ulikt tempo, akkurat som menneskebarn. Siden valpen din setter seg ned å observerer på avstand så er det noe du kan bruke flittig.

Jeg har brukt å ta med meg valper til et folksomt område og latt de observere folk som har det travelt. Jeg bor på et relativt lite sted, så vi har alltid tatt turen til butikken og stilt oss litt unna inngangen. De fleste har det for travelt til å ta kontakt, men mange sier ting som "hei, du er vel fin" og den slags når de passerer på avstand. Det er trygt og positivt.

De folkene som kommer bort til oss er gjerne over gjenomsnitt interessert, og jeg har med godbit som jeg spør om de vil gi valpen. Det har vært populært hos folk og valpene mine, men det krever matglad valp! De fleste som kommer bortover har forøvrig erfaring med hund, og viser forståelse dersom valpen er litt skeptisk. 

Når jeg har hatt litt usikre valper så passet jeg på at jeg ikke trøstet. Ingen "staker liten, det går så bra" stemme, men heller en munter "nå har vi det bra koselig! dette er gøy!" stemme. 

Skrevet (endret)

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Endret av elisabhansen
  • Like 1
Skrevet
15 hours ago, elisabhansen said:

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Ja, godt poeng med at det ofte er i de første ukene med ny eier! Valpen har allerede mye å forholde seg til med tanke på omstilling til sitt nye liv i nytt hjem og med ny "beskytter." Noen valper kjører sitt eget løp fra dag 1, men mange må få stablet bena under seg hjemme før de klarer å være selvsikker ute.

Skrevet

Valpen er i en fryktperiode akkurat i den perioden den vanligvis forlater det første hjemmet sitt. Vår var akkurat som du beskriver de første ukene, og etter en stund sprang han mot andre hunder og fremmede for å hilse. Ta med masse godbiter og hold avstand nå mens den er litt usikker. Sosialisering kan ha motvirkende effekt hvis valpen blir overveldet og redd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...