Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det vanlig at små valper (8-9uker) synes fremmede folk i gaten og nye hunder kan være litt skummelt? Vår valp rygger bakover og trekker seg vekk og vil helst studere på avstand. Har ikke hatt hu så lenge (4-5dager), men føler over alt på nettet står det at valper i den alderen skal elske alt og alle. Høres dette ut som noe å bekymre seg over? Hun hilser og logrer (litt forsiktig) når det kommer fremmede inn i huset. Er kun uftor huset hun virker litt usikker på fremmede folk og hunder. Ikke bjeffing eller knurring. Vil bare løpe vekk, sette seg ned og studere "faren" på avstand

Endret av Ejlis
Skrevet

For meg høres ikke dette ut som noe å bekymre seg over. Da vi fikk vår valp gjorde han akkurat det samme i ca. de to første ukene. Det aller første møtet med en hund (utenom valpekullet selvfølgelig) endte med et hyl på avstand..  Det gikk fort over! Han ville først trekke mot mennesker og hunder, men deretter løp han bort til meg og satte seg ned og observerte. Han satte seg også ofte bare ned for å observere alt og ingenting da vi var på "tur". Det er jo en stor overgang for disse små og en stor verden de skal utforske.  Det er ikke bare bare å bli dratt vekk fra alt det trygge hos mor og søsken. Det er jo selvfølgelig rart å møte på andre hunder og mennesker som både  ser og lukter annerledes ut enn det valpen er vant til. Masse lykke til med valpen?

Skrevet

Valper er så forskjellige. Det finnes valper mellom "jeg elsker alle" til "jeg liker ingen!!!"

Som min siste valp som er av en rase som er reservert mot fremmede. De må sosialiseres masse når de er små. Men samtidig så må det skje på valpens premisser.

Du har ikke hatt valpen så lenge, alt er nytt og fremmed, så gi den tid. Håper oppdretter også har vært flink med miljøtrening og sosialisering. Det er jo veldig viktig at oppdretter også har gjort sitt for å få valpene trygge. Vet du om hvordan foreldrene er i nye settinger/miljøer?

Og det er det fint å ha folk rundt seg som "kan hund", som vet hvordan de kan få valpen til å bli tryggere på en.

Skrevet

Ja, mange valper er sånn, til og med individer fra svært sosiale raser. De har forskjellig personlighet, også modnes hunder i ulikt tempo, akkurat som menneskebarn. Siden valpen din setter seg ned å observerer på avstand så er det noe du kan bruke flittig.

Jeg har brukt å ta med meg valper til et folksomt område og latt de observere folk som har det travelt. Jeg bor på et relativt lite sted, så vi har alltid tatt turen til butikken og stilt oss litt unna inngangen. De fleste har det for travelt til å ta kontakt, men mange sier ting som "hei, du er vel fin" og den slags når de passerer på avstand. Det er trygt og positivt.

De folkene som kommer bort til oss er gjerne over gjenomsnitt interessert, og jeg har med godbit som jeg spør om de vil gi valpen. Det har vært populært hos folk og valpene mine, men det krever matglad valp! De fleste som kommer bortover har forøvrig erfaring med hund, og viser forståelse dersom valpen er litt skeptisk. 

Når jeg har hatt litt usikre valper så passet jeg på at jeg ikke trøstet. Ingen "staker liten, det går så bra" stemme, men heller en munter "nå har vi det bra koselig! dette er gøy!" stemme. 

Skrevet (endret)

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Endret av elisabhansen
  • Like 1
Skrevet
15 hours ago, elisabhansen said:

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Ja, godt poeng med at det ofte er i de første ukene med ny eier! Valpen har allerede mye å forholde seg til med tanke på omstilling til sitt nye liv i nytt hjem og med ny "beskytter." Noen valper kjører sitt eget løp fra dag 1, men mange må få stablet bena under seg hjemme før de klarer å være selvsikker ute.

Skrevet

Valpen er i en fryktperiode akkurat i den perioden den vanligvis forlater det første hjemmet sitt. Vår var akkurat som du beskriver de første ukene, og etter en stund sprang han mot andre hunder og fremmede for å hilse. Ta med masse godbiter og hold avstand nå mens den er litt usikker. Sosialisering kan ha motvirkende effekt hvis valpen blir overveldet og redd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...