Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det vanlig at små valper (8-9uker) synes fremmede folk i gaten og nye hunder kan være litt skummelt? Vår valp rygger bakover og trekker seg vekk og vil helst studere på avstand. Har ikke hatt hu så lenge (4-5dager), men føler over alt på nettet står det at valper i den alderen skal elske alt og alle. Høres dette ut som noe å bekymre seg over? Hun hilser og logrer (litt forsiktig) når det kommer fremmede inn i huset. Er kun uftor huset hun virker litt usikker på fremmede folk og hunder. Ikke bjeffing eller knurring. Vil bare løpe vekk, sette seg ned og studere "faren" på avstand

Endret av Ejlis
Skrevet

For meg høres ikke dette ut som noe å bekymre seg over. Da vi fikk vår valp gjorde han akkurat det samme i ca. de to første ukene. Det aller første møtet med en hund (utenom valpekullet selvfølgelig) endte med et hyl på avstand..  Det gikk fort over! Han ville først trekke mot mennesker og hunder, men deretter løp han bort til meg og satte seg ned og observerte. Han satte seg også ofte bare ned for å observere alt og ingenting da vi var på "tur". Det er jo en stor overgang for disse små og en stor verden de skal utforske.  Det er ikke bare bare å bli dratt vekk fra alt det trygge hos mor og søsken. Det er jo selvfølgelig rart å møte på andre hunder og mennesker som både  ser og lukter annerledes ut enn det valpen er vant til. Masse lykke til med valpen?

Skrevet

Valper er så forskjellige. Det finnes valper mellom "jeg elsker alle" til "jeg liker ingen!!!"

Som min siste valp som er av en rase som er reservert mot fremmede. De må sosialiseres masse når de er små. Men samtidig så må det skje på valpens premisser.

Du har ikke hatt valpen så lenge, alt er nytt og fremmed, så gi den tid. Håper oppdretter også har vært flink med miljøtrening og sosialisering. Det er jo veldig viktig at oppdretter også har gjort sitt for å få valpene trygge. Vet du om hvordan foreldrene er i nye settinger/miljøer?

Og det er det fint å ha folk rundt seg som "kan hund", som vet hvordan de kan få valpen til å bli tryggere på en.

Skrevet

Ja, mange valper er sånn, til og med individer fra svært sosiale raser. De har forskjellig personlighet, også modnes hunder i ulikt tempo, akkurat som menneskebarn. Siden valpen din setter seg ned å observerer på avstand så er det noe du kan bruke flittig.

Jeg har brukt å ta med meg valper til et folksomt område og latt de observere folk som har det travelt. Jeg bor på et relativt lite sted, så vi har alltid tatt turen til butikken og stilt oss litt unna inngangen. De fleste har det for travelt til å ta kontakt, men mange sier ting som "hei, du er vel fin" og den slags når de passerer på avstand. Det er trygt og positivt.

De folkene som kommer bort til oss er gjerne over gjenomsnitt interessert, og jeg har med godbit som jeg spør om de vil gi valpen. Det har vært populært hos folk og valpene mine, men det krever matglad valp! De fleste som kommer bortover har forøvrig erfaring med hund, og viser forståelse dersom valpen er litt skeptisk. 

Når jeg har hatt litt usikre valper så passet jeg på at jeg ikke trøstet. Ingen "staker liten, det går så bra" stemme, men heller en munter "nå har vi det bra koselig! dette er gøy!" stemme. 

Skrevet (endret)

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Endret av elisabhansen
  • Like 1
Skrevet
15 hours ago, elisabhansen said:

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Ja, godt poeng med at det ofte er i de første ukene med ny eier! Valpen har allerede mye å forholde seg til med tanke på omstilling til sitt nye liv i nytt hjem og med ny "beskytter." Noen valper kjører sitt eget løp fra dag 1, men mange må få stablet bena under seg hjemme før de klarer å være selvsikker ute.

Skrevet

Valpen er i en fryktperiode akkurat i den perioden den vanligvis forlater det første hjemmet sitt. Vår var akkurat som du beskriver de første ukene, og etter en stund sprang han mot andre hunder og fremmede for å hilse. Ta med masse godbiter og hold avstand nå mens den er litt usikker. Sosialisering kan ha motvirkende effekt hvis valpen blir overveldet og redd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...