Hunder som må holdes adskilt i hus

[Marlo]

Hei.
Noen her som har erfaring med å ha to hunder som ikke kan være sammen i huset? 
Jeg har en 13 år gammel hann som ikke kan omgås andre voksne hanner. I utgangspunktet har jeg tenkt at han skal få leve sine eldre dager som eneste hund i hus. Men nå har det dukket opp en parring, som er så spennende at jeg ikke har klart å la være å i det minste vurdere tanken om (hann)valp. 

Jeg synes dette er et vanskelig dilemma. På den ene siden så er det kjedelig å gå glipp av det som sannsynligvis blir en fantastisk hund med upåklagelig stamtavle. Det dukker sjeldent opp parringer som denne. På den andre siden så merker jeg at jeg får en litt rar magefølelse/ dårlig samvittighet  mtp min eldre bestevenn.

Regner med det ville gått greit mellom hundene i minst noen mnd, og ville sørget for å ikke la den ivrige og lekne valpen bli for innpåsliten for den eldre hunden.

Men en dag modner valpen og hundene må skilles, og være i forskjellige rom. Det er dette jeg lurer på om noen har erfaring med? Den gamle hunden vil være 13,5 år når eventuell valp kommer i hus, og han vil jo ikke leve evig, så det blir uansett begrenset hvor lenge dette (sannsynligvis slitsomme) hundeholdet vil vare. 

Setter pris på å høre deres synspunkter og eventulle erfaringer.

 

[jma]

Jeg har hatt to hunder som må være separert flere ganger.

Nå har jeg et eget hunderom i første etasje hvor jeg har satt opp to "båser" med hundegårdselementer (på mindre hunder holder det sikkert med noe litt mindre voldsomt ?) Så har vi døra oppe inn dit, så den hunden som er der blir liksom ikke så isolert fra oss. I tillegg har vi to hundegårder og inngjerdet hage som gjør alt enklere. Det var ikke pannlagt å ha det sånn denne gangen, men noen ganger blir ting litt annerledes enn man hadde tenkt. Så vi gjør det beste ut av det. 

 

[Marlo]

@jma Takk for svar. Det virker som om du har funnet en god løsning der?

Jeg har dessverre en litt i overkant åpen løsning i 1.etg. Så jeg vurderer hvordan jeg eventuelt skal løse det. Tror det måtte blitt et solid gitter av noe slag mellom to rom.

[Wilhelmina]

Jeg hadde aldri i livet utsatt min gamle hund for en valp i hus, synes det er utrolig dårlig gjort uansett hvor spennende kombinasjonen måtte være. Men nå er min veldig tydelig på at hun virkelig ikke liker valper, så det hadde blitt en utrivelig hverdag for alle involverte.

[Marlo]

@Wilhelmina takk for svar, og forstår godt ditt synspunkt. Jeg har tenkt som deg, men klarte ikke la være å begynne å tenke på hvordan det ville blitt i praksis. Min hund har ingen problemer med valper, han synes faktisk at de er artige. Men han har naturligvis ikke samme energinivå og lekenhet som en valp. Han slutter rett og slett å bry seg om sprellene dems etter relativt kort tid og fortsetter med sin greie. Grunnen til at jeg har tenkt han skal være gammel alene, er i grunn mest en tanke om at han fortjener å være bortskjemt på sine eldre dager, og at valpen blir voksen en dag.

[Maren-Noctua]

Jeg har selv en hannhund som ikke går særlig godt med andre hannhunder. Men jeg endte opp med å kjøpe en hannvalp for noen år siden. Da var jeg klar over at det kunne godt være at jeg kunne ende opp med å måtte holde de adskilt. Men det har egentlig gått over en hver forventning. Den yngste er nå fire og et halvt, og de går helt fint sammen, jeg har ikke måttet skille de en eneste gang. De har hatt veldig godt språk seg i mellom hittil. Så jeg tenker at det nok er noe annet når den andre hannhunden kommer inn som valp. Men det kommer selvfølgelig an på hvordan begge hundene er. Det er jo ingen garanti for at de vil gå sammen. Når det blir så stor aldersforskjell, så tenker jeg også at man nok også bør regne med å skjerme eldste hunden fra en energisk valp.

[Stjerneskinn]

Fungerer det dårlig vil du nok angre betydelig mer på at den siste tiden til din hund skulle bli sånn enn at du «gikk glipp av den valpen», tenker jeg.

Spennende kombinasjoner vil dukke opp på senere tidspunkt også, spesielt om en har litt is i magen.