Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på resept


Pingeling
 Share

Recommended Posts

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin.

Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Pingeling said:

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker.

Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv.

Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Rufs said:

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Pingeling said:

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.


Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden.

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Pingeling said:

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor absolutt en hund til folk som ikke kan være fysisk aktive? Har de folk i familien som kan ivareta hundens fysiske behov? Hvis ikke, synes ikke jeg det er rettferdig mot hunden. Kanskje et annet dyr vil være like vellykket, en katt, en morsom fugl, et reptil om så er ? Selv er mentalt avhengig av turer hver dag, derfor er jeg opptatt av at hunden må få røre på seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?


Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund?  Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Pingeling said:

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Har man ikke råd til å ivareta hunden økonomisk så kan man naturligvis ikke ha hund, er det virkelig noe å diskutere engang? Hvordan løser man akutt livmorbetennelse på en søndagskveld hvis man lever under fattigdomsgrensa?

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tilly said:

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort.

Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite.  

Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også.

For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg nok er blant de som har konstant dårlig samvittighet for at det blir for lite tur. Men kjøpte meg skritteller som viser at vi ligger mellom 95- 120 kim i uken. Uansett kompenserer vi for lite tur med andre aktiviteter,.lek og trening. Minien er like strålende glad enten vi skal ut på tur eller bare skal rydde i lekene, for ham handler det bare om at vi gjør noe sammen.

Jeg har hatt hund i mage år, men føler meg likevel ikke kompetent til å vurdere andres hundehold, eller hvem som burde eller ikke burde ha hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Rufs said:

 

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Så koselig! 

Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!!

Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...