Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin.

Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

 

Skrevet
1 minute ago, Pingeling said:

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Skrevet

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Skrevet
35 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker.

Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv.

Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Skrevet
5 minutes ago, Rufs said:

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Skrevet
10 minutes ago, Pingeling said:

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.

Skrevet
4 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.


Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden.

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

  • Like 2
Skrevet
6 minutes ago, Pingeling said:

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?

Skrevet

Hvorfor absolutt en hund til folk som ikke kan være fysisk aktive? Har de folk i familien som kan ivareta hundens fysiske behov? Hvis ikke, synes ikke jeg det er rettferdig mot hunden. Kanskje et annet dyr vil være like vellykket, en katt, en morsom fugl, et reptil om så er ? Selv er mentalt avhengig av turer hver dag, derfor er jeg opptatt av at hunden må få røre på seg. 

Skrevet
1 hour ago, Wilhelmina said:

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?


Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund?  Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Skrevet (endret)
26 minutes ago, Pingeling said:

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Har man ikke råd til å ivareta hunden økonomisk så kan man naturligvis ikke ha hund, er det virkelig noe å diskutere engang? Hvordan løser man akutt livmorbetennelse på en søndagskveld hvis man lever under fattigdomsgrensa?

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Skrevet
2 hours ago, Tilly said:

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.
 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort.

Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?


 

Skrevet

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite.  

Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også.

For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg nok er blant de som har konstant dårlig samvittighet for at det blir for lite tur. Men kjøpte meg skritteller som viser at vi ligger mellom 95- 120 kim i uken. Uansett kompenserer vi for lite tur med andre aktiviteter,.lek og trening. Minien er like strålende glad enten vi skal ut på tur eller bare skal rydde i lekene, for ham handler det bare om at vi gjør noe sammen.

Jeg har hatt hund i mage år, men føler meg likevel ikke kompetent til å vurdere andres hundehold, eller hvem som burde eller ikke burde ha hund

Skrevet
16 hours ago, Rufs said:

 

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Så koselig! 

Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!!

Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...