Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin.

Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

 

Skrevet
1 minute ago, Pingeling said:

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Skrevet

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Skrevet
35 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker.

Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv.

Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Skrevet
5 minutes ago, Rufs said:

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Skrevet
10 minutes ago, Pingeling said:

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.

Skrevet
4 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.


Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden.

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

  • Like 2
Skrevet
6 minutes ago, Pingeling said:

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?

Skrevet

Hvorfor absolutt en hund til folk som ikke kan være fysisk aktive? Har de folk i familien som kan ivareta hundens fysiske behov? Hvis ikke, synes ikke jeg det er rettferdig mot hunden. Kanskje et annet dyr vil være like vellykket, en katt, en morsom fugl, et reptil om så er ? Selv er mentalt avhengig av turer hver dag, derfor er jeg opptatt av at hunden må få røre på seg. 

Skrevet
1 hour ago, Wilhelmina said:

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?


Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund?  Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Skrevet (endret)
26 minutes ago, Pingeling said:

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Har man ikke råd til å ivareta hunden økonomisk så kan man naturligvis ikke ha hund, er det virkelig noe å diskutere engang? Hvordan løser man akutt livmorbetennelse på en søndagskveld hvis man lever under fattigdomsgrensa?

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Skrevet
2 hours ago, Tilly said:

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.
 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort.

Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?


 

Skrevet

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite.  

Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også.

For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg nok er blant de som har konstant dårlig samvittighet for at det blir for lite tur. Men kjøpte meg skritteller som viser at vi ligger mellom 95- 120 kim i uken. Uansett kompenserer vi for lite tur med andre aktiviteter,.lek og trening. Minien er like strålende glad enten vi skal ut på tur eller bare skal rydde i lekene, for ham handler det bare om at vi gjør noe sammen.

Jeg har hatt hund i mage år, men føler meg likevel ikke kompetent til å vurdere andres hundehold, eller hvem som burde eller ikke burde ha hund

Skrevet
16 hours ago, Rufs said:

 

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Så koselig! 

Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!!

Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...