Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør hunder ha hundekompiser å leke med?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp/unghund på 8 mnd som har fått lekt en del med andre hunder når han var veldig liten. Han er veldig ivrig og har lite kontroll når han leker. Derfor har vi fokusert på å trene ro med andre hunder(gå tur sammen, ringtrening, passeringstrening) med nabohunden og familiehunden. Jeg er litt bekymret for at han ikke får brukt 'hundespråket' sitt når han ikke får lekt fritt med en annen hund. Når han har fått lekt med en annen hund så merker vi at vi går et steg tilbake mtp passeringstrening. Men når det har gått lang tid siden han fikk leke med en annen hund så er vi de kule. Hva tenker dere andre? Skal hunden ha lekekompiser eller klarer de seg fint uten? (Skal sies at vi leker masse med han). 

Takker for alle svar ?

Skrevet

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

  • Like 3
Skrevet
30 minutter siden, simira skrev:

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

Takk for svar! 

Han elsker alt og alle og er en supersosial labrador. Familiehunden er en gammel gubbe som ikke orker valpeherjing og er lite lekende så valpen vår har blitt ignorert og blitt bedt om å være rolig av familiehunden. Han har begynt å skjønne det nå, selv om han et par ganger prøver å invitere til lek uten å få respons. 

Han får aldri lov å hilse eller leke med noen tilfeldige på tur. Han har fått leke med den jevnaldrende nabohunden (som er en litt mindre rase), og valpen vår er litt for stor og ukontrollert i leken at vi bestemte oss kun for å gå tur sammen. Han har også fått lekt med sin mor og en annen hund oppdretteren har (ca hver 2. mnd). De leker fint sammen, men blir litt sjeldent, da de bor litt lengre unna. 

Tenker du det er greit om vi finner en fast og trygg lekekamerat i hans størrelse? Han får aldri leke mens han er i bånd, kun løs i stor inngjerda hage. 

 

Skrevet (endret)

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Endret av Rufs
  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Rufs skrev:

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Flott å høre hvordan dere trives. Her er det litt vanskeligere, da han per idag ikke kan gå tur løs med andre hunder grunnet mange folk, barn, hunder osv der vi bor. Han er heldigvis mye løs med familiehunden og de har begynt å trives godt i ro sammen, bortsett fra at familiehunden ikke har lyst å leke. Vi er masse på kurs og er veldig nøye med at han får 'henge' med andre hunder mens vi trener ro og kontakt. Vi vil han skal kunne trives og utfolde seg uten at han skal synes at andre hunder er kulere enn oss og vil heller bort til de enn oss. Vurderer sterkt å finne en fast lekekompis til han ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...