Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør hunder ha hundekompiser å leke med?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp/unghund på 8 mnd som har fått lekt en del med andre hunder når han var veldig liten. Han er veldig ivrig og har lite kontroll når han leker. Derfor har vi fokusert på å trene ro med andre hunder(gå tur sammen, ringtrening, passeringstrening) med nabohunden og familiehunden. Jeg er litt bekymret for at han ikke får brukt 'hundespråket' sitt når han ikke får lekt fritt med en annen hund. Når han har fått lekt med en annen hund så merker vi at vi går et steg tilbake mtp passeringstrening. Men når det har gått lang tid siden han fikk leke med en annen hund så er vi de kule. Hva tenker dere andre? Skal hunden ha lekekompiser eller klarer de seg fint uten? (Skal sies at vi leker masse med han). 

Takker for alle svar ?

Skrevet

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

  • Like 3
Skrevet
30 minutter siden, simira skrev:

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

Takk for svar! 

Han elsker alt og alle og er en supersosial labrador. Familiehunden er en gammel gubbe som ikke orker valpeherjing og er lite lekende så valpen vår har blitt ignorert og blitt bedt om å være rolig av familiehunden. Han har begynt å skjønne det nå, selv om han et par ganger prøver å invitere til lek uten å få respons. 

Han får aldri lov å hilse eller leke med noen tilfeldige på tur. Han har fått leke med den jevnaldrende nabohunden (som er en litt mindre rase), og valpen vår er litt for stor og ukontrollert i leken at vi bestemte oss kun for å gå tur sammen. Han har også fått lekt med sin mor og en annen hund oppdretteren har (ca hver 2. mnd). De leker fint sammen, men blir litt sjeldent, da de bor litt lengre unna. 

Tenker du det er greit om vi finner en fast og trygg lekekamerat i hans størrelse? Han får aldri leke mens han er i bånd, kun løs i stor inngjerda hage. 

 

Skrevet (endret)

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Endret av Rufs
  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Rufs skrev:

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Flott å høre hvordan dere trives. Her er det litt vanskeligere, da han per idag ikke kan gå tur løs med andre hunder grunnet mange folk, barn, hunder osv der vi bor. Han er heldigvis mye løs med familiehunden og de har begynt å trives godt i ro sammen, bortsett fra at familiehunden ikke har lyst å leke. Vi er masse på kurs og er veldig nøye med at han får 'henge' med andre hunder mens vi trener ro og kontakt. Vi vil han skal kunne trives og utfolde seg uten at han skal synes at andre hunder er kulere enn oss og vil heller bort til de enn oss. Vurderer sterkt å finne en fast lekekompis til han ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...