Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor/stor hund turhund


Colibri
 Share

Recommended Posts

Jeg har begynt å "snuse" litt på å skaffe en ny hund. Jeg og samboer er ikke helt enig, men tar gjerne imot andres synspunkter. ?

Jeg er den som går tur og aktiviserer, samboer er den som gir godbiter og ligger på sofaen med hunden. 

Jeg ser etter en turkamerat, først og fremst.

Aktivitet i hverdagen:

- Hovedtur på minst én time (ofte halvannen til to), gjerne med magebelte og trekksele, i tillegg til lufting og annen aktivitet (litt søk osv).

-Har også ønske om å kunne sykle og gå på ski med en eventuelt ny hund. 

- Joggeturer - er ingen maratonløper, men jogger gjerne rundt tre ganger i uka. 

- Lengre turer i helgene, gjerne med kløv. 

Jeg har vurdert å se etter en omplasseringshund, og har blant annet kommet over en alaska husky som virket lovende. Samboer tenker at dette blir for mye hund. Han ønsker seg staff. Jeg har også tenkt på labrador retriever dersom vi skal ha valp. Det er ikke så viktig om hunden kan gå løs, men ønsker gjerne en hund som kan funke greit med andre hunder. Det er først og fremst derfor jeg er litt skeptisk til staff. 

Noen som har tanker om raser som kan passe oss? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky var min første tanke etter din beskrivelse. Staff krever en del mer mental aktivisering og trening og jobbing hverdagslydighet ikke minst. Etter min mening er staff MYE mer hund enn en husky! Om det er viktig at den går overens med andre hunder bør ikke staff være et alternativ.

Pinscher (mellom) kan også funke, men er også en del mer hund enn husky. Eller kanskje noen av fuglehundrasene som ikke er så fokuserte på jakt, vorsteh eller setter?

Jeg kjenner etterhvert til en håndfull huskyer, og de jeg kjenner best er enkle, omgjengelige hunder som går godt overens med de fleste andre, glade i å gå på tur, kos og mat, og gjør ikke noe mer styr ut av det så lenge de får nok tur. Ut fra det du beskriver så er det første forslag fra min side ihvertfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis samboeren viser seg å være vanskelig mtp type hund, er det ikke enklest å bytte til en mer medgjørlig variant? :P

Hvis det er uaktuelt , så tenker jeg at det er flott at du vurderer en omplasseringshund og da særdeles en AH. Det er en overflod av AH’er ute til omplassering som trenger gode hjem. Når AH attpåtil ser ut til å passe dine ønsker mtp. type hund, så tenker jeg at det er et godt valg :) 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Samboer har fått det for seg at huskyer er spinnville hele tida, så det er et nei derfra. Kan ikke overbevise ham om noe annet heller. 

Så da får jeg lete videre, er jo slik at savnet etter hund er størst hos meg. Det er jo ikke til å stikke under en stol. ? Skal kikke litt på fuglehunder som du sier, Simira. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er redd for at en husky er spinnvill hele tida (de jeg kjenner slapper stort sett greit av inne!) så skal dere ihvertfall holde dere langt unna staff! Jeg vil påstå at en husky som får nok tur er roligere inne enn mange andre raser, men det er nå så. Det samme gjelder pinscher og noen av fuglehundene som ihvertfall jeg opplever som litt mer "lettstresset" enn en husky.

Hva med å ta en tur på utstilling og se på ulike raser og snakke litt med folk?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...