Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp?


Hanne91
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 10 uker

Han er veldig trygg og fin hjemme. Stort sett er han rolig inne, vi herjer og leker ute. Kun rolige aktiviteter inne. Problemet er når vi er ute, da blir jeg veldig bekymret for at han er redd og engstelig og at dette skal bli et problem med feks aggresjon eller bjeffing på mennesker osv senere. Når vi er ute, feks står og observerer mennesker og slikt i nærområdet opplever jeg at han blir stressa og redd. Han setter seg ned når han ser mennesker og hvis noen kommer litt nærme kan han trekke seg unna, men kan også gå litt framover for så å trekke seg unna igjen. Selv om disse ikke egentlig hilser, bare kom litt nærmere oss når de gikk forbi. Han har hilst på et par naboer og da smyger han seg bort, hopper tilbake flere ganger. Etter hvert kan han gå bort til dem. Jeg lot han hilse på to stk som var rolige når vi var ved stranda en dag, fordi han selv viste interesse for å hilse, men så ble han plutselig redd og gikk bakover, ville ikke hilse, men Han «forsøkte» flere ganger uten at han fikk det til. Han hilser helt fint på folk jeg har hatt på besøk hjemme.

Når vi er i nabolaget opplever jeg at han fort blir stressa og kan være hyper-oppmerksom på alt rundt. Jeg vet ikke om dette vil gå seg til jo mer han er i disse miljøene. Når vi kommer hjem kan han virke stressa og Jokke på ting. Jeg bruker bur til ro-trening og han sover forøvrig der av fri vilje ellers på dagen med åpen dør. Hvis han ikke klarer å roe seg etter vi har vært ute, legger jeg han i buret med lukka dør og da legger han seg bare til å sove.

jeg er så redd for at jeg gjør noe feil når vi er ute og at det skal bli et problem videre. Jeg kjenner på at jeg er så redd for å ødelegge han nå i denne viktige perioden.

noen som har noen tanker?

Endret av Hanne91
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før det første så er han enda veldig veldig ung, så bruk god tid på miljøtrening og sosialisering, ikke forhast noe, ikke gjør for mye som er krevende for han ila en dag. Gjør feks en liten ting hver dag. Viktig å ha en god balanse mellom litt aktivitet og ro. 

Ift å hilse på mennesker. Sørg for at ikke de han hilser på går mot han, eller lener seg mot han, eller stirrer på han. la han alltid komme til de på eget initiativ. Sørg for at de setter seg på huk, helst med siden til han, ikke rett i mot, uten å se eller snakke for mye til han. Jo mer nøytrale/passive og rolige de er, jo lettere for han å hilse. Få dem gjerne til å gi han flere godbiter. Om han fremdeles er tilbakeholden kan du også gå nærme den andre personen for typ vise at det ikke er farlig og oppmuntre. Når han har hilst litt og tatt noen godbiter, så ikke dra det for langt for tidlig. Avslutter dere der så har han fått en positiv erfaring med en fremmed person. Skryt litt når han hilser og gå videre. Og jo flere ganger det skjer jo bedre. Det beste er å alltid gi de som skal hilse på han godbiter, så han får en positiv forvetning til mat når han er i hilse situasjon. Siden han er så ung så kan det hende at dette blir bedre av seg selv, men jeg ville absolutt uansett jobbet med det, for å være på den sikre siden. 

Kan høres ut som om han blir litt overstimulert. Jeg ville kanksje kortet ned turene litt, og heller gått flere veldig korte turer ila dagen. Om det virker som om det blir litt mye for han når dere er ute å går tur så kan du eventuelt kjøre til en park eller lignende hvor det er litt mer plass, ta med godbiter. Bare være der litt, trene noen helt enkle triks, gi godbiter, og dra hjem igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...