Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har en valp på 10 uker

Han er veldig trygg og fin hjemme. Stort sett er han rolig inne, vi herjer og leker ute. Kun rolige aktiviteter inne. Problemet er når vi er ute, da blir jeg veldig bekymret for at han er redd og engstelig og at dette skal bli et problem med feks aggresjon eller bjeffing på mennesker osv senere. Når vi er ute, feks står og observerer mennesker og slikt i nærområdet opplever jeg at han blir stressa og redd. Han setter seg ned når han ser mennesker og hvis noen kommer litt nærme kan han trekke seg unna, men kan også gå litt framover for så å trekke seg unna igjen. Selv om disse ikke egentlig hilser, bare kom litt nærmere oss når de gikk forbi. Han har hilst på et par naboer og da smyger han seg bort, hopper tilbake flere ganger. Etter hvert kan han gå bort til dem. Jeg lot han hilse på to stk som var rolige når vi var ved stranda en dag, fordi han selv viste interesse for å hilse, men så ble han plutselig redd og gikk bakover, ville ikke hilse, men Han «forsøkte» flere ganger uten at han fikk det til. Han hilser helt fint på folk jeg har hatt på besøk hjemme.

Når vi er i nabolaget opplever jeg at han fort blir stressa og kan være hyper-oppmerksom på alt rundt. Jeg vet ikke om dette vil gå seg til jo mer han er i disse miljøene. Når vi kommer hjem kan han virke stressa og Jokke på ting. Jeg bruker bur til ro-trening og han sover forøvrig der av fri vilje ellers på dagen med åpen dør. Hvis han ikke klarer å roe seg etter vi har vært ute, legger jeg han i buret med lukka dør og da legger han seg bare til å sove.

jeg er så redd for at jeg gjør noe feil når vi er ute og at det skal bli et problem videre. Jeg kjenner på at jeg er så redd for å ødelegge han nå i denne viktige perioden.

noen som har noen tanker?

Endret av Hanne91
Skrevet

Før det første så er han enda veldig veldig ung, så bruk god tid på miljøtrening og sosialisering, ikke forhast noe, ikke gjør for mye som er krevende for han ila en dag. Gjør feks en liten ting hver dag. Viktig å ha en god balanse mellom litt aktivitet og ro. 

Ift å hilse på mennesker. Sørg for at ikke de han hilser på går mot han, eller lener seg mot han, eller stirrer på han. la han alltid komme til de på eget initiativ. Sørg for at de setter seg på huk, helst med siden til han, ikke rett i mot, uten å se eller snakke for mye til han. Jo mer nøytrale/passive og rolige de er, jo lettere for han å hilse. Få dem gjerne til å gi han flere godbiter. Om han fremdeles er tilbakeholden kan du også gå nærme den andre personen for typ vise at det ikke er farlig og oppmuntre. Når han har hilst litt og tatt noen godbiter, så ikke dra det for langt for tidlig. Avslutter dere der så har han fått en positiv erfaring med en fremmed person. Skryt litt når han hilser og gå videre. Og jo flere ganger det skjer jo bedre. Det beste er å alltid gi de som skal hilse på han godbiter, så han får en positiv forvetning til mat når han er i hilse situasjon. Siden han er så ung så kan det hende at dette blir bedre av seg selv, men jeg ville absolutt uansett jobbet med det, for å være på den sikre siden. 

Kan høres ut som om han blir litt overstimulert. Jeg ville kanksje kortet ned turene litt, og heller gått flere veldig korte turer ila dagen. Om det virker som om det blir litt mye for han når dere er ute å går tur så kan du eventuelt kjøre til en park eller lignende hvor det er litt mer plass, ta med godbiter. Bare være der litt, trene noen helt enkle triks, gi godbiter, og dra hjem igjen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...