Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp?


Hanne91
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 10 uker

Han er veldig trygg og fin hjemme. Stort sett er han rolig inne, vi herjer og leker ute. Kun rolige aktiviteter inne. Problemet er når vi er ute, da blir jeg veldig bekymret for at han er redd og engstelig og at dette skal bli et problem med feks aggresjon eller bjeffing på mennesker osv senere. Når vi er ute, feks står og observerer mennesker og slikt i nærområdet opplever jeg at han blir stressa og redd. Han setter seg ned når han ser mennesker og hvis noen kommer litt nærme kan han trekke seg unna, men kan også gå litt framover for så å trekke seg unna igjen. Selv om disse ikke egentlig hilser, bare kom litt nærmere oss når de gikk forbi. Han har hilst på et par naboer og da smyger han seg bort, hopper tilbake flere ganger. Etter hvert kan han gå bort til dem. Jeg lot han hilse på to stk som var rolige når vi var ved stranda en dag, fordi han selv viste interesse for å hilse, men så ble han plutselig redd og gikk bakover, ville ikke hilse, men Han «forsøkte» flere ganger uten at han fikk det til. Han hilser helt fint på folk jeg har hatt på besøk hjemme.

Når vi er i nabolaget opplever jeg at han fort blir stressa og kan være hyper-oppmerksom på alt rundt. Jeg vet ikke om dette vil gå seg til jo mer han er i disse miljøene. Når vi kommer hjem kan han virke stressa og Jokke på ting. Jeg bruker bur til ro-trening og han sover forøvrig der av fri vilje ellers på dagen med åpen dør. Hvis han ikke klarer å roe seg etter vi har vært ute, legger jeg han i buret med lukka dør og da legger han seg bare til å sove.

jeg er så redd for at jeg gjør noe feil når vi er ute og at det skal bli et problem videre. Jeg kjenner på at jeg er så redd for å ødelegge han nå i denne viktige perioden.

noen som har noen tanker?

Endret av Hanne91
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før det første så er han enda veldig veldig ung, så bruk god tid på miljøtrening og sosialisering, ikke forhast noe, ikke gjør for mye som er krevende for han ila en dag. Gjør feks en liten ting hver dag. Viktig å ha en god balanse mellom litt aktivitet og ro. 

Ift å hilse på mennesker. Sørg for at ikke de han hilser på går mot han, eller lener seg mot han, eller stirrer på han. la han alltid komme til de på eget initiativ. Sørg for at de setter seg på huk, helst med siden til han, ikke rett i mot, uten å se eller snakke for mye til han. Jo mer nøytrale/passive og rolige de er, jo lettere for han å hilse. Få dem gjerne til å gi han flere godbiter. Om han fremdeles er tilbakeholden kan du også gå nærme den andre personen for typ vise at det ikke er farlig og oppmuntre. Når han har hilst litt og tatt noen godbiter, så ikke dra det for langt for tidlig. Avslutter dere der så har han fått en positiv erfaring med en fremmed person. Skryt litt når han hilser og gå videre. Og jo flere ganger det skjer jo bedre. Det beste er å alltid gi de som skal hilse på han godbiter, så han får en positiv forvetning til mat når han er i hilse situasjon. Siden han er så ung så kan det hende at dette blir bedre av seg selv, men jeg ville absolutt uansett jobbet med det, for å være på den sikre siden. 

Kan høres ut som om han blir litt overstimulert. Jeg ville kanksje kortet ned turene litt, og heller gått flere veldig korte turer ila dagen. Om det virker som om det blir litt mye for han når dere er ute å går tur så kan du eventuelt kjøre til en park eller lignende hvor det er litt mer plass, ta med godbiter. Bare være der litt, trene noen helt enkle triks, gi godbiter, og dra hjem igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...