Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene trening


Milan
 Share

Recommended Posts

Hei

Det har sikkert vært 10000 tråder om dette før, men jeg har en valp ( 5mnd ) som nekter å være alene. Jeg er konsekvent, bestemt og målrettet i treningen. Stueren ble han på rekordtid, han lærte seg kommandoer på rekordtid, alt er perfekt, bortsett fra det å være alene. 

Jeg har fulgt alle de tipsene og rådene om start med 5 sekund, så 10 sekund så 20 sekund med døren lukket osv. Han har i noen tilfeller greid opp mot 2 timer alene. Men plutselig bestemmer han seg for at det skal han ikke klare. Da står han der da å uler, bjeffer, piper og hyler.. ( Selv om alt ligger til rette for at det skal gå fint, han har spist, drukket, vært på do, gått turer og er sliten )

Han er trygg på omgivelsene, går 2-3 turer om dagen, er mye ute på plenen og er i 9 av 10 tilfeller trøtt når han er alene. Jeg har prøvd både med og uten bur. Ser helst at han ikke ligger i det buret i mange timer mens jeg ikke er hjemme, så har hatt hell med at han har fritt spille rom på stua og kjøkkenet. Jeg trener på det flere gang pr dag. 

Jeg følger med han på kamera når han trener på være alene. De gangen han har mestret det har han bare byttet på soveplasser osv. 

De andre valpene i kullet hans er utlært på dette for lenge siden. Så det frustrer meg noe voldsomt at han ikke også kan klare det. 

Det virker som han ikke tåler å ' kjede ' seg når han ikke vil kjede seg, han klarer ikke finne roen, å roper etter meg. 

Men så er det dette med å ' gi etter ' når han står å uler da, hvor lenge skal man akseptere at han står sånn liksom? Han vinner jo på det om jeg kommer inn/hjem når han roper som en gal.

Jeg er helt sikker på at andre har opplevd noe lignende og håper noen kan dele erfaringer med hva som ble gjort for å få dette på gli! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste).

Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter.

Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ett skikkelig svar:) 

Når han trener på å være alene, så går jeg gjerne ut i bilen, tar med meg pcen eller noe, og bare trener på det. 

Han mestrer stort sett det om jeg drar på butikken en kjapp tur, går ut med søpla osv. Men ønsker liksom det å kunne dra på trening uten å tenke på pass og den slags. Det å vite at han klarer 3-4 timer alene, gjerne 5 også da det er det han max kommer til å være alene:) 

Jeg tar til meg rådet om å prøve å venne han til at han ikke alltid må være der jeg er eller at han må se meg selv om jeg er til stede. Også det om å lese litt på tidligere innlegg

Det er forresten en Drever/Beagle valp:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening.

Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang.

Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Becke said:

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Jeg synes det høres ut som du tenker veldig rett, og at du har en god plan. Og for noen fantastiske foreldre du har! Du og valpen er veldig heldige, og deres innsats er med på å gi deg og valpen en veldig fin start. ❤️

Valper blir mentalt og fysisk modne i forskjellig tempo, og mange valper blir nok forlatt før de egentlig er klare for det, eller med for lite/rask trening. Det er dessverre vanskelig å unngå siden folk må på jobb, og ferieukene går fort (spesielt når man er singel og ikke kan doble lengden). Det å ha mulighet til å ta det rolig er et kjempepluss! 

Dersom du ikke har startet med det allerede, så ville jeg begynt å trene på å la valpen være alene når du går på badet for å dusje og stelle deg, og når du går ut med søpla eller henter posten. Det er en fin start, og du merker fort hvordan valpen reagerer. Den er gammel nok til det. La det gå 30 sekunder uten piping før du går inn til valpen igjen.

Det er delte meninger om man burde late som ingenting når man skal forlate valpen, og en god del treningstips sier at du bare skal gå ut som ingenting, uten et ord. Personlig er jeg ikke fan av det, og tror ikke det hjelper treningen dersom valpen ligger å tygger på en kong, og plutselig oppdager at den eier ble borte når den var opptatt med noe annet, men der må du finne ut hva som fungerer best for dere.

Jeg har alltid sagt "jeg skal bare i dusjen, jeg kommer snart." Ikke noe trøsting eller "stakars deg" stemme, for det er ikke heldig! Men å gi klar beskjed om at jeg drar er naturlig for meg, og siden jeg har hatt valper som har vært veldig til å gå i hælene mine, så tenker jeg det ikke hadde vært så lurt å bare forsvinne.

Den forrige hunden min var kjempetreg å trene opp. Hun ble sent moden, og jeg var redd for at hun aldri kom til å føle seg trygg på egenhånd. Men neida! Tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Nesten på grensen til kjip. Når jeg sa "hadet" til henne, så snudde hun og gikk til kurven sin og bare så litt overlegent i min retning. Tydeligvis ikke så veldig lei seg for at jeg skulle dra. ?  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Endret av Becke
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Becke said:

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Det at folk ser overrasket på deg og tenker han burde ha lært seg å være alene på 4-6 uker er nok litt av årsaken til at separasjonsangst er såpass utbredt. Det er en "baby" som nylig ble tatt i fra sin mor og søsken, og skal lære å stå på egne ben. Den første uken går bort til å bli komfortabel i sitt nye hjem. På grunn av jobb må folk så smått begynne å trene den på å være alene så snart den begynner å finne sin plass, og det er klart noen hunder ikke tåler den raske overgangen.

Men det er også viktig å ha gjevn framgang, spesielt for oss mennesker. Det er skummelt å slippe taket! ? Det å bli forlatt helt alene mens du henter posten er noe han tåler, selv om han sutrer litt. Han blir ikke traumatisert på noen minutter, selv om det kan høres sånn ut på lydene de lager.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...