Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei

Det har sikkert vært 10000 tråder om dette før, men jeg har en valp ( 5mnd ) som nekter å være alene. Jeg er konsekvent, bestemt og målrettet i treningen. Stueren ble han på rekordtid, han lærte seg kommandoer på rekordtid, alt er perfekt, bortsett fra det å være alene. 

Jeg har fulgt alle de tipsene og rådene om start med 5 sekund, så 10 sekund så 20 sekund med døren lukket osv. Han har i noen tilfeller greid opp mot 2 timer alene. Men plutselig bestemmer han seg for at det skal han ikke klare. Da står han der da å uler, bjeffer, piper og hyler.. ( Selv om alt ligger til rette for at det skal gå fint, han har spist, drukket, vært på do, gått turer og er sliten )

Han er trygg på omgivelsene, går 2-3 turer om dagen, er mye ute på plenen og er i 9 av 10 tilfeller trøtt når han er alene. Jeg har prøvd både med og uten bur. Ser helst at han ikke ligger i det buret i mange timer mens jeg ikke er hjemme, så har hatt hell med at han har fritt spille rom på stua og kjøkkenet. Jeg trener på det flere gang pr dag. 

Jeg følger med han på kamera når han trener på være alene. De gangen han har mestret det har han bare byttet på soveplasser osv. 

De andre valpene i kullet hans er utlært på dette for lenge siden. Så det frustrer meg noe voldsomt at han ikke også kan klare det. 

Det virker som han ikke tåler å ' kjede ' seg når han ikke vil kjede seg, han klarer ikke finne roen, å roper etter meg. 

Men så er det dette med å ' gi etter ' når han står å uler da, hvor lenge skal man akseptere at han står sånn liksom? Han vinner jo på det om jeg kommer inn/hjem når han roper som en gal.

Jeg er helt sikker på at andre har opplevd noe lignende og håper noen kan dele erfaringer med hva som ble gjort for å få dette på gli! 

 

Link to post
Share on other sites

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste).

Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter.

Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Takk for ett skikkelig svar:) 

Når han trener på å være alene, så går jeg gjerne ut i bilen, tar med meg pcen eller noe, og bare trener på det. 

Han mestrer stort sett det om jeg drar på butikken en kjapp tur, går ut med søpla osv. Men ønsker liksom det å kunne dra på trening uten å tenke på pass og den slags. Det å vite at han klarer 3-4 timer alene, gjerne 5 også da det er det han max kommer til å være alene:) 

Jeg tar til meg rådet om å prøve å venne han til at han ikke alltid må være der jeg er eller at han må se meg selv om jeg er til stede. Også det om å lese litt på tidligere innlegg

Det er forresten en Drever/Beagle valp:) 

Link to post
Share on other sites

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening.

Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang.

Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! 😀


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Link to post
Share on other sites
5 hours ago, Becke said:

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! 😀


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Jeg synes det høres ut som du tenker veldig rett, og at du har en god plan. Og for noen fantastiske foreldre du har! Du og valpen er veldig heldige, og deres innsats er med på å gi deg og valpen en veldig fin start. ❤️

Valper blir mentalt og fysisk modne i forskjellig tempo, og mange valper blir nok forlatt før de egentlig er klare for det, eller med for lite/rask trening. Det er dessverre vanskelig å unngå siden folk må på jobb, og ferieukene går fort (spesielt når man er singel og ikke kan doble lengden). Det å ha mulighet til å ta det rolig er et kjempepluss! 

Dersom du ikke har startet med det allerede, så ville jeg begynt å trene på å la valpen være alene når du går på badet for å dusje og stelle deg, og når du går ut med søpla eller henter posten. Det er en fin start, og du merker fort hvordan valpen reagerer. Den er gammel nok til det. La det gå 30 sekunder uten piping før du går inn til valpen igjen.

Det er delte meninger om man burde late som ingenting når man skal forlate valpen, og en god del treningstips sier at du bare skal gå ut som ingenting, uten et ord. Personlig er jeg ikke fan av det, og tror ikke det hjelper treningen dersom valpen ligger å tygger på en kong, og plutselig oppdager at den eier ble borte når den var opptatt med noe annet, men der må du finne ut hva som fungerer best for dere.

Jeg har alltid sagt "jeg skal bare i dusjen, jeg kommer snart." Ikke noe trøsting eller "stakars deg" stemme, for det er ikke heldig! Men å gi klar beskjed om at jeg drar er naturlig for meg, og siden jeg har hatt valper som har vært veldig til å gå i hælene mine, så tenker jeg det ikke hadde vært så lurt å bare forsvinne.

Den forrige hunden min var kjempetreg å trene opp. Hun ble sent moden, og jeg var redd for at hun aldri kom til å føle seg trygg på egenhånd. Men neida! Tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Nesten på grensen til kjip. Når jeg sa "hadet" til henne, så snudde hun og gikk til kurven sin og bare så litt overlegent i min retning. Tydeligvis ikke så veldig lei seg for at jeg skulle dra. 😂  

 

Link to post
Share on other sites

Tusen takk for svar 😀

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. 😀 Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller 😅
 



 

Edited by Becke
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Becke said:

Tusen takk for svar 😀

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. 😀 Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller 😅
 



 

Det at folk ser overrasket på deg og tenker han burde ha lært seg å være alene på 4-6 uker er nok litt av årsaken til at separasjonsangst er såpass utbredt. Det er en "baby" som nylig ble tatt i fra sin mor og søsken, og skal lære å stå på egne ben. Den første uken går bort til å bli komfortabel i sitt nye hjem. På grunn av jobb må folk så smått begynne å trene den på å være alene så snart den begynner å finne sin plass, og det er klart noen hunder ikke tåler den raske overgangen.

Men det er også viktig å ha gjevn framgang, spesielt for oss mennesker. Det er skummelt å slippe taket! 😉 Det å bli forlatt helt alene mens du henter posten er noe han tåler, selv om han sutrer litt. Han blir ikke traumatisert på noen minutter, selv om det kan høres sånn ut på lydene de lager.

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er tatt høyde for at dette er uavhengige hendelser (kjønnet til valp 2 avhenger ikke av hva valp 1 var). I et kull på 3 valper har man følgende mulige utfall, eller rekkefølger kjønnet på hver valp kan komme i: H=hannvalp T = tispe 1. 2. 3. valp H H H  - 1/8 T H H - 1/8 T T H - 1/8 H T H - 1/8 H T T - 1/8 H H T - 1/8 T H T- 1/8 T T T - 1/8 Siden det er 8 mulige utfall, sier man at hvert utfall har oddsen 1/8. For å finne sannsynligheten for at det kommer minst en hannvalp, adderer man bare alle utfallene med minst en hannvalp og får 7/8 (eller 87,5%). Men dette er teoretiske beregninger og faller innunder sannsynlighet og kombinatortikk. Det kan si noe om statistikk (f.eks ved terningkast, tror det heter "store talls lov" hvis jeg husker riktig ), men ikke alltid.  Denne beregningen vil ikke vise tendens til at det totalt som regel vil fødes flere hanndyr enn hunndyr når man ser på helheten i en populasjon (altså når vi snakker om maange individer, store tall). I praksis er det viktig å huske på at det forekommer kull med bare et kjønn hele tiden.
    • Gratulerer 😁 Så nydelig hun er 😍
    • Hei. Har en labbis unghund på snart 9 mnd. Han elsker alt og alle og vil helst leke med hvermannsen. Problemet er at han blir for ivrig og 'kjører ned' andre hunder. Hopper på de, jokker av og til og er helt i hundre. De andre hundene sier ifra på en rolig måte, men virker ikke som han helt hører etter og fortsetter. Ender alltid opp med at jeg må gripe inn og avslutte leken selv om det bare har gått noen minutter. Er det unghundfakter som går seg til med alderen eller gjør vi noe galt? Vi har også pleid å gå tur med de andre hundene uten at de får hilse for å så avslutte med lek, men han fortsetter å være bajas. Når han er i bånd forstår han nå at han ikke skal hilse og har grei(de fleste gangene) impulskontroll rundt andre hunder. Noen som har tips til å trene han å respektere andre hunder når nok er nok? Min drøm er at han kan leke med andre og kose seg. 
    • Det er grunnleggende kombinatorikk. Dette var det første og beste bilde jeg fant:  La JA være hannhund og NEI tispe. Da ser vi at det er 8 mulige rekkefølger på valpene i et kull på tre: HANN - HANN -HANN HANN - HANN -TISPE HANN -TISPE -HANN osv. Det er bare den siste kombinasjonen (bak hode til jenta) TISPE-TISPE-TISPE som ikke gir noen hannvalp. Men dette er den statistiske sannsynligheten. Det er selvsagt mulig at akkurat dette kullet blir et kull med bare tisper. Men sannsynligheten er altså stor for at det blir født minst en hanne.
    • Gratulerer, @Poter❤️ Hun var veldig fin og får det nok godt hos deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...