Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Det har sikkert vært 10000 tråder om dette før, men jeg har en valp ( 5mnd ) som nekter å være alene. Jeg er konsekvent, bestemt og målrettet i treningen. Stueren ble han på rekordtid, han lærte seg kommandoer på rekordtid, alt er perfekt, bortsett fra det å være alene. 

Jeg har fulgt alle de tipsene og rådene om start med 5 sekund, så 10 sekund så 20 sekund med døren lukket osv. Han har i noen tilfeller greid opp mot 2 timer alene. Men plutselig bestemmer han seg for at det skal han ikke klare. Da står han der da å uler, bjeffer, piper og hyler.. ( Selv om alt ligger til rette for at det skal gå fint, han har spist, drukket, vært på do, gått turer og er sliten )

Han er trygg på omgivelsene, går 2-3 turer om dagen, er mye ute på plenen og er i 9 av 10 tilfeller trøtt når han er alene. Jeg har prøvd både med og uten bur. Ser helst at han ikke ligger i det buret i mange timer mens jeg ikke er hjemme, så har hatt hell med at han har fritt spille rom på stua og kjøkkenet. Jeg trener på det flere gang pr dag. 

Jeg følger med han på kamera når han trener på være alene. De gangen han har mestret det har han bare byttet på soveplasser osv. 

De andre valpene i kullet hans er utlært på dette for lenge siden. Så det frustrer meg noe voldsomt at han ikke også kan klare det. 

Det virker som han ikke tåler å ' kjede ' seg når han ikke vil kjede seg, han klarer ikke finne roen, å roper etter meg. 

Men så er det dette med å ' gi etter ' når han står å uler da, hvor lenge skal man akseptere at han står sånn liksom? Han vinner jo på det om jeg kommer inn/hjem når han roper som en gal.

Jeg er helt sikker på at andre har opplevd noe lignende og håper noen kan dele erfaringer med hva som ble gjort for å få dette på gli! 

 

Skrevet

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste).

Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter.

Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

  • Like 1
Skrevet

Takk for ett skikkelig svar:) 

Når han trener på å være alene, så går jeg gjerne ut i bilen, tar med meg pcen eller noe, og bare trener på det. 

Han mestrer stort sett det om jeg drar på butikken en kjapp tur, går ut med søpla osv. Men ønsker liksom det å kunne dra på trening uten å tenke på pass og den slags. Det å vite at han klarer 3-4 timer alene, gjerne 5 også da det er det han max kommer til å være alene:) 

Jeg tar til meg rådet om å prøve å venne han til at han ikke alltid må være der jeg er eller at han må se meg selv om jeg er til stede. Også det om å lese litt på tidligere innlegg

Det er forresten en Drever/Beagle valp:) 

Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening.

Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang.

Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Skrevet
5 hours ago, Becke said:

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Jeg synes det høres ut som du tenker veldig rett, og at du har en god plan. Og for noen fantastiske foreldre du har! Du og valpen er veldig heldige, og deres innsats er med på å gi deg og valpen en veldig fin start. ❤️

Valper blir mentalt og fysisk modne i forskjellig tempo, og mange valper blir nok forlatt før de egentlig er klare for det, eller med for lite/rask trening. Det er dessverre vanskelig å unngå siden folk må på jobb, og ferieukene går fort (spesielt når man er singel og ikke kan doble lengden). Det å ha mulighet til å ta det rolig er et kjempepluss! 

Dersom du ikke har startet med det allerede, så ville jeg begynt å trene på å la valpen være alene når du går på badet for å dusje og stelle deg, og når du går ut med søpla eller henter posten. Det er en fin start, og du merker fort hvordan valpen reagerer. Den er gammel nok til det. La det gå 30 sekunder uten piping før du går inn til valpen igjen.

Det er delte meninger om man burde late som ingenting når man skal forlate valpen, og en god del treningstips sier at du bare skal gå ut som ingenting, uten et ord. Personlig er jeg ikke fan av det, og tror ikke det hjelper treningen dersom valpen ligger å tygger på en kong, og plutselig oppdager at den eier ble borte når den var opptatt med noe annet, men der må du finne ut hva som fungerer best for dere.

Jeg har alltid sagt "jeg skal bare i dusjen, jeg kommer snart." Ikke noe trøsting eller "stakars deg" stemme, for det er ikke heldig! Men å gi klar beskjed om at jeg drar er naturlig for meg, og siden jeg har hatt valper som har vært veldig til å gå i hælene mine, så tenker jeg det ikke hadde vært så lurt å bare forsvinne.

Den forrige hunden min var kjempetreg å trene opp. Hun ble sent moden, og jeg var redd for at hun aldri kom til å føle seg trygg på egenhånd. Men neida! Tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Nesten på grensen til kjip. Når jeg sa "hadet" til henne, så snudde hun og gikk til kurven sin og bare så litt overlegent i min retning. Tydeligvis ikke så veldig lei seg for at jeg skulle dra. ?  

 

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Endret av Becke
  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Becke said:

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Det at folk ser overrasket på deg og tenker han burde ha lært seg å være alene på 4-6 uker er nok litt av årsaken til at separasjonsangst er såpass utbredt. Det er en "baby" som nylig ble tatt i fra sin mor og søsken, og skal lære å stå på egne ben. Den første uken går bort til å bli komfortabel i sitt nye hjem. På grunn av jobb må folk så smått begynne å trene den på å være alene så snart den begynner å finne sin plass, og det er klart noen hunder ikke tåler den raske overgangen.

Men det er også viktig å ha gjevn framgang, spesielt for oss mennesker. Det er skummelt å slippe taket! ? Det å bli forlatt helt alene mens du henter posten er noe han tåler, selv om han sutrer litt. Han blir ikke traumatisert på noen minutter, selv om det kan høres sånn ut på lydene de lager.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...