Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Skrevet
2 hours ago, Åste said:

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Var i samme situasjon for et noen måneder siden. Det dyrlegen fortalte oss var at den burde fjernes så snart som mulig, og de ønsket å ta det andre juret som delte blodbane for å minske risikoen for spredning dersom det var kreft.

Operasjonen gikk veldig fint. Hun måtte ha bandasje på i et par dager og gå kledd i body i 2 uker. Hadde et 13 cm langt operasjonssår nedover buken. De første dagene var hun litt slapp, men det virket ikke som hun hadde smerter. 2 uker senere var såret grodd og formen tilbake på topp.

I ettertid viste biopsien at kulen var godartet. 




 

  • Like 1
Skrevet

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

  • Like 1
Skrevet
6 hours ago, Wilhelmina said:

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.
 

  • Like 1
Skrevet
2 minutes ago, Pingeling said:

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.

Nei jeg aner ikke hvordan veterinæren kom frem til den konklusjonen, det sa hen ikke noe om... Jeg har aldri hatt gammel hund før så jeg vet ingenting om slike "aldersdomsplager", men jeg tenker jo at det beste er å gjøre noe med det før det blir et problem? Dersom det f.eks. utvikler seg til kreft 2-3 år frem i tid er det jo slettes ikke sikkert min hund tåler operasjon på det tidspunktet... Tenker jeg får en second opinion ja, føler meg absolutt ikke trygg på at svulstene er godartede :fear:

  • Like 2
Skrevet

Lundehunden vår ble operert for jursvulst da hun var 12 år. Hun overlevde operasjonen, men ble avlivet et års tid etterpå pga. en ny svulst, foran på brystet.

Med mindre man tar celleprøver er det vel mer eller mindre umulig å garantere at en svulst ikke er vondartet? Selv ville jeg ihvertfall fjernet alt slikt så raskt som overhodet mulig for å forhindre spredning av eventuell kreft.

  • Like 2
Skrevet

Størrelse, vekstkurve og om de var festet eller løse var punkter mine veterinærer brukte for å kalkulere sjansen for at de var god- eller ondartet. Men det kan ikke gi et trygt og klar svar, begge mente at det også nå var unormalt å ta celleprøve uten å operere ut svulstene samtidig.

Min tok ut to i april(?), en på størrelse med et riskorn og en på størrelse med en liten ert, antatt godartede men ikke testet. Ingen komplikasjoner, raskt oppe i fart igjen og ikke funnet noen flere kuler i ettertid :)

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Hei! Var inne for å se etter erfaringer da mitt 10 år gamle pelsbarn var inne til kirurgisk fjerning av jursvulster i går. Ser denne tråden ble satt opp i oktober, men mulig mine erfaringer kan være til hjelp! Hun hadde smerter etter operasjon men er i overraskende god form i dag! Må faktisk begrense henne litt ? Og dette til tross et stort operasjonssår..!

La meg til merke en kommentar med veterinær som antok godartet svulst og reagerte veldig på dette. Jenta mi hadde 2 små svulster og det var absolutt anbefalt å fjerne disse da det er 50/50 sjanse for godartet/ondartet - og dersom godartet kan det faktisk bli ondartet over tid. Så ville nok bedt om en second opinion der!

Til orginalposter: ser for meg at det er individuelt fra hund til hund, men så langt går det strålende her og krysser alt for at det fortsetter slik! Hun var spak og ga uttrykk for smerter i går. Hun fikk en litt sterkere type smertestillende tidlig kveld og på natt, men opplevde at også å hjelpe til med leieendring og gi kos hadde god effekt. Sov godt hele natten og var veldig lik seg selv til i morgenen! Dette er  erfaringer jeg har hittill - men kan oppdatere som tiden går om ønskelig ?

Skrevet

Oppdaget helt nylig dette hos min hannhund og har time for undersøkelse torsdag. Ser dette liknende ut som dere har opplevd på deres tisper? Bildet viser en helt frisk og en som har endret farge og størrelse/form. 

639A7271-71A4-4D9E-BA22-CAF5CAC75478.jpeg

Skrevet
8 hours ago, Stjerneskinn said:

Oppdaget helt nylig dette hos min hannhund og har time for undersøkelse torsdag. Ser dette liknende ut som dere har opplevd på deres tisper? Bildet viser en helt frisk og en som har endret farge og størrelse/form. 

639A7271-71A4-4D9E-BA22-CAF5CAC75478.jpeg

Nei, jursvulster ligger inni juret og er ikke synlige. Det der ser mest ut som «gammelhundvorter». Min hund har noen sånne også, men har ikke opplevd at de endrer størrelse og farge. Sikkert lurt å få en undersøkelse på det ja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...