Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst


Åste
 Share

Recommended Posts

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Åste said:

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Var i samme situasjon for et noen måneder siden. Det dyrlegen fortalte oss var at den burde fjernes så snart som mulig, og de ønsket å ta det andre juret som delte blodbane for å minske risikoen for spredning dersom det var kreft.

Operasjonen gikk veldig fint. Hun måtte ha bandasje på i et par dager og gå kledd i body i 2 uker. Hadde et 13 cm langt operasjonssår nedover buken. De første dagene var hun litt slapp, men det virket ikke som hun hadde smerter. 2 uker senere var såret grodd og formen tilbake på topp.

I ettertid viste biopsien at kulen var godartet. 




 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Wilhelmina said:

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Pingeling said:

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.

Nei jeg aner ikke hvordan veterinæren kom frem til den konklusjonen, det sa hen ikke noe om... Jeg har aldri hatt gammel hund før så jeg vet ingenting om slike "aldersdomsplager", men jeg tenker jo at det beste er å gjøre noe med det før det blir et problem? Dersom det f.eks. utvikler seg til kreft 2-3 år frem i tid er det jo slettes ikke sikkert min hund tåler operasjon på det tidspunktet... Tenker jeg får en second opinion ja, føler meg absolutt ikke trygg på at svulstene er godartede :fear:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden vår ble operert for jursvulst da hun var 12 år. Hun overlevde operasjonen, men ble avlivet et års tid etterpå pga. en ny svulst, foran på brystet.

Med mindre man tar celleprøver er det vel mer eller mindre umulig å garantere at en svulst ikke er vondartet? Selv ville jeg ihvertfall fjernet alt slikt så raskt som overhodet mulig for å forhindre spredning av eventuell kreft.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse, vekstkurve og om de var festet eller løse var punkter mine veterinærer brukte for å kalkulere sjansen for at de var god- eller ondartet. Men det kan ikke gi et trygt og klar svar, begge mente at det også nå var unormalt å ta celleprøve uten å operere ut svulstene samtidig.

Min tok ut to i april(?), en på størrelse med et riskorn og en på størrelse med en liten ert, antatt godartede men ikke testet. Ingen komplikasjoner, raskt oppe i fart igjen og ikke funnet noen flere kuler i ettertid :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei! Var inne for å se etter erfaringer da mitt 10 år gamle pelsbarn var inne til kirurgisk fjerning av jursvulster i går. Ser denne tråden ble satt opp i oktober, men mulig mine erfaringer kan være til hjelp! Hun hadde smerter etter operasjon men er i overraskende god form i dag! Må faktisk begrense henne litt ? Og dette til tross et stort operasjonssår..!

La meg til merke en kommentar med veterinær som antok godartet svulst og reagerte veldig på dette. Jenta mi hadde 2 små svulster og det var absolutt anbefalt å fjerne disse da det er 50/50 sjanse for godartet/ondartet - og dersom godartet kan det faktisk bli ondartet over tid. Så ville nok bedt om en second opinion der!

Til orginalposter: ser for meg at det er individuelt fra hund til hund, men så langt går det strålende her og krysser alt for at det fortsetter slik! Hun var spak og ga uttrykk for smerter i går. Hun fikk en litt sterkere type smertestillende tidlig kveld og på natt, men opplevde at også å hjelpe til med leieendring og gi kos hadde god effekt. Sov godt hele natten og var veldig lik seg selv til i morgenen! Dette er  erfaringer jeg har hittill - men kan oppdatere som tiden går om ønskelig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Stjerneskinn said:

Oppdaget helt nylig dette hos min hannhund og har time for undersøkelse torsdag. Ser dette liknende ut som dere har opplevd på deres tisper? Bildet viser en helt frisk og en som har endret farge og størrelse/form. 

639A7271-71A4-4D9E-BA22-CAF5CAC75478.jpeg

Nei, jursvulster ligger inni juret og er ikke synlige. Det der ser mest ut som «gammelhundvorter». Min hund har noen sånne også, men har ikke opplevd at de endrer størrelse og farge. Sikkert lurt å få en undersøkelse på det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...