Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst


Åste
 Share

Recommended Posts

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Åste said:

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Var i samme situasjon for et noen måneder siden. Det dyrlegen fortalte oss var at den burde fjernes så snart som mulig, og de ønsket å ta det andre juret som delte blodbane for å minske risikoen for spredning dersom det var kreft.

Operasjonen gikk veldig fint. Hun måtte ha bandasje på i et par dager og gå kledd i body i 2 uker. Hadde et 13 cm langt operasjonssår nedover buken. De første dagene var hun litt slapp, men det virket ikke som hun hadde smerter. 2 uker senere var såret grodd og formen tilbake på topp.

I ettertid viste biopsien at kulen var godartet. 




 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Wilhelmina said:

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Pingeling said:

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.

Nei jeg aner ikke hvordan veterinæren kom frem til den konklusjonen, det sa hen ikke noe om... Jeg har aldri hatt gammel hund før så jeg vet ingenting om slike "aldersdomsplager", men jeg tenker jo at det beste er å gjøre noe med det før det blir et problem? Dersom det f.eks. utvikler seg til kreft 2-3 år frem i tid er det jo slettes ikke sikkert min hund tåler operasjon på det tidspunktet... Tenker jeg får en second opinion ja, føler meg absolutt ikke trygg på at svulstene er godartede :fear:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden vår ble operert for jursvulst da hun var 12 år. Hun overlevde operasjonen, men ble avlivet et års tid etterpå pga. en ny svulst, foran på brystet.

Med mindre man tar celleprøver er det vel mer eller mindre umulig å garantere at en svulst ikke er vondartet? Selv ville jeg ihvertfall fjernet alt slikt så raskt som overhodet mulig for å forhindre spredning av eventuell kreft.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse, vekstkurve og om de var festet eller løse var punkter mine veterinærer brukte for å kalkulere sjansen for at de var god- eller ondartet. Men det kan ikke gi et trygt og klar svar, begge mente at det også nå var unormalt å ta celleprøve uten å operere ut svulstene samtidig.

Min tok ut to i april(?), en på størrelse med et riskorn og en på størrelse med en liten ert, antatt godartede men ikke testet. Ingen komplikasjoner, raskt oppe i fart igjen og ikke funnet noen flere kuler i ettertid :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei! Var inne for å se etter erfaringer da mitt 10 år gamle pelsbarn var inne til kirurgisk fjerning av jursvulster i går. Ser denne tråden ble satt opp i oktober, men mulig mine erfaringer kan være til hjelp! Hun hadde smerter etter operasjon men er i overraskende god form i dag! Må faktisk begrense henne litt ? Og dette til tross et stort operasjonssår..!

La meg til merke en kommentar med veterinær som antok godartet svulst og reagerte veldig på dette. Jenta mi hadde 2 små svulster og det var absolutt anbefalt å fjerne disse da det er 50/50 sjanse for godartet/ondartet - og dersom godartet kan det faktisk bli ondartet over tid. Så ville nok bedt om en second opinion der!

Til orginalposter: ser for meg at det er individuelt fra hund til hund, men så langt går det strålende her og krysser alt for at det fortsetter slik! Hun var spak og ga uttrykk for smerter i går. Hun fikk en litt sterkere type smertestillende tidlig kveld og på natt, men opplevde at også å hjelpe til med leieendring og gi kos hadde god effekt. Sov godt hele natten og var veldig lik seg selv til i morgenen! Dette er  erfaringer jeg har hittill - men kan oppdatere som tiden går om ønskelig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Stjerneskinn said:

Oppdaget helt nylig dette hos min hannhund og har time for undersøkelse torsdag. Ser dette liknende ut som dere har opplevd på deres tisper? Bildet viser en helt frisk og en som har endret farge og størrelse/form. 

639A7271-71A4-4D9E-BA22-CAF5CAC75478.jpeg

Nei, jursvulster ligger inni juret og er ikke synlige. Det der ser mest ut som «gammelhundvorter». Min hund har noen sånne også, men har ikke opplevd at de endrer størrelse og farge. Sikkert lurt å få en undersøkelse på det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...