Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebæsj


LUISE
 Share

Recommended Posts

Min hanndachs på 5 mnd spiser andres hundebæsj på våre daglige turer. ?!!

Blir veldig frustrert at folk ikke plukker opp etter hundene sine. 

Bare på 900 meter hadde han klart å slafset  i seg 3 etterlatenskaper. Ble en skikkelig cocktail.  Veldig ekkelt er dette og nesten umulig å se hvor dette gjemmer seg under blader , skråninger og under tørt gress.  Jeg går endog og lyser med lommelykt på kveldene men han er raskere enn lynet og klarer og få slafset dette i seg på null komma niks.

Vrir og vrenger seg hver gang jeg tar tak i han. Jeg har gitt ham ormekur og følger med ,men dette er uønsket adferd og jeg aner ikke hvordan  jeg skal få bukt med problemet. Og er dette bare i valpetiden eller et framtidig problem tro? Håper ikke det da dette blir slitsomt å følge med som en hauk hver gang vi går tur.  Mange ganger lyst å sette opp et stort skilt på gangveien hvor folk ferdes om at de vær så snill å ha med seg hundepose når de lufter hunden da det er et stort problem  at andre hunder spiser avføringen.  

Er det noen her som har lik erfaring og noen tips jeg kan få, så hadde jeg vært takknemlig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig problem! Når det er mørkt ville jeg rett og slett prøvd å unngå å la ham gå og snuse der du ikke ser.

Det kan være et valpeproblem, men det kan uansett utvikle seg til en uvane om du ikke tar tak i det.

1. Sjekk om alt er i orden fysisk, har han noe ubehag, noe magen reagerer på, osv? Bæsjespising KAN være symptom på mangel av enkelte næringsstoffer.

2. Sjekk at han får riktig mengde riktig mat. Det kan hjelpe å bytte fôr. Kanskje også til rått hvis du fôrer på tørt, og omvendt.

3. Sørg for at han ikke får erfaring med uvanen, altså prøv å unngå det så langt som mulig. Det regner jeg egentlig med at du gjør, og det er jo vanskeligere nå som det er mørkere om kveldene, men prøv å gå mer der det enten er godt opplyst eller du vet at det sjelden er noe.

4. Lær inn omvendtlokking og "ikke røre". Omvendtlokking kan du søke på og finne innlæringsmetoder for om du ikke kan det. Lær at han får noe bedre fra deg hvis han ikke rører når du gir beskjed. I beste fall kommer han til deg for å få godbiter når han ser bæsj, heller enn å spise den. Da må du helst ha mer og bedre godis enn han synes bæsjen er.

5. Det finnes noen kjerringråd, og piller. Vi har prøvd det her i huset, uten hell, men det er jo verdt forsøket. Om du er i Oslo kan du få resten av våre Stool Repel-piller.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår bokstavelig talt scannet bakken etter tyggis en god periode etter vi tok klyser rett ut av munnen hans flere ganger etter å ha lest det var giftig for hunder. Tror nok han så på det som en slags lek av hvem av oss som fant tyggisen først ? Etter å ha lest igjen og funnet ut at det ikke er så farlig hvis han får det i seg (spesielt når de er "ferdigtygget") har jeg bare latt han være eller bytter med en godbit, og nå bryr han seg ikke om klysene lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for innspill. 

Han får godt med mat, vom boller for valp og for til valp. Har også byttet litt på foret. Han får naturlig godis fra dyrebutikk og litt grønnsaker ,egg leverpostei osv.

Han er well nourished for å si det sånn. 

Han er bare veldig opptatt av å spise det Han kommer over som lukter sterkt tydeligvis. Skal lese litt tips om omvendt lokking. Kanskje bedre med det enn å si fy og ta Han vekk og åpne munnen for å få ut bæsjen. Den kan ofte sitte klistra også så må kanskje begynne med engangshansker. 

Der vi går tur i nabolaget er det bare gangvei med grass på hver side som Han trekker til . Hopper og spretter og har nesa i bakken konstant .det er mange hunder i bolig feltet her. 

Håper han vokser det av seg. Hadde hanndachs for mange år siden og kan ikke huske han var så ram på dette.

Han har tatt tyggis også men det har jeg klart å "hente" ut. 

Når vi kommer hjem passer jeg på at han drikker masse vann og spiser noe annet. . 

Som sagt håper jeg det bedre når han blir større. Snart vinter så kanskje litt ren og hvit snø kan hjelpe.  Da ser jeg iallefall hvor ting og tang ligger. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vits i å kjefte for at han får tak i det. Han skjønner ikke at det er noe galt i det. Da er det bedre å avlede ham når han er på vei til å spise. Når han har fått tak i det er skaden allerede gjort.

Og selv om han får mye og sunn mat så kan det godt være at det enten er noe som mangler, eller noe magen reagerer på- Særlig om han får veldig mye forskjellige. Prøv for eksempel å holde deg til én type fôr og godbiter i noen uker, uten noe ekstra?

På gangveien har du jo en god mulighet til å trene på å gå pent i slakt bånd ved siden av deg, så du har bedre kontroll. Jobb også masse med kontakt så det blir lettere å avbryte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...