Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefor — er forskningen solid?


Maskot
 Share

Recommended Posts

Jeg er maksimalt forvirret etter å ha lest næringsdeklarasjoner, produsentenes produktbeskrivelser og hobbyfolks meninger og erfaringer.

Noen valpefor har mer kalsium enn voksenforet. Andre har mindre kalsium i valpeforet. De gjengse oppfatningene er både at valper skal ha mer av alt for sunn vekst, og at som de skal ha mindre for å ikke vokse for fort og fordi skjelettet kan bli deformert.

En tanke jeg gjorde meg oppi dette: Alle andre dyrearter spiser voksenfor gjennom hele oppveksten, inkludert mennesker og ulver. Hvor er forskningen som viser at valper som er ferdig diet skal ha et kosthold forskjellig fra de voksne dyrene? 

Jeg er først og fremst opptatt av eventuelle linker mellom ernæring og HD her. Det kan lett se ut som om HD ikke bare er genetiske komponenter, for det dukker fortsatt opp med jevne mellomrom selv etter generasjoner med bare A-hofter i avl. Er det foring eller manglende/feil fysisk fostring, eller en kombinasjon? 
 

Jeg finner dog ikke forskningen bak sammensetningen av de ulike forene til valper og voksne av små og store raser. Hjelp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke hjelpe deg med ‘forskningsresultater’ men jeg anbefaler deg å ta en titt på hvem som har betalt for forskningsresultat ditt eller datt.

Gå inn hos en forforhandler og se på utvalget. Du får nå nær sagt spesialfor til enhver rase, alder, størrelse og ‘tilstand’. Noe som ethvert oppegående menneske forstår er vissvass. 
 

Si at du har en kastrert tispe i senioralder som er undervektig og er blanding av tre ulike raser og spør hva slags for du skal bruke..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Maskot said:

Noen valpefor har mer kalsium enn voksenforet. Andre har mindre kalsium i valpeforet. De gjengse oppfatningene er både at valper skal ha mer av alt for sunn vekst, og at som de skal ha mindre for å ikke vokse for fort og fordi skjelettet kan bli deformert.
En tanke jeg gjorde meg oppi dette: Alle andre dyrearter spiser voksenfor gjennom hele oppveksten, inkludert mennesker og ulver. Hvor er forskningen som viser at valper som er ferdig diet skal ha et kosthold forskjellig fra de voksne dyrene? 
 

Det er vel gjengs oppfatning at ernæringssammensetning for små og middels store raser er mindre kritisk, det er store raser som det foreligger mest forskning på når det gjelder viktigheten av ernæringssammensetning under vekst. Et dyr som er selektert for å bli eksepsjonelt stor og dermed vokser mer på kortere tid enn individer av arten med mer "naturlig" størrelse, har nødvendigvis litt andre behov. Samme prinsipp ser man innenfor kjøttindustrien på enkelte raser av storfe, kylling osv.

Dessverre er det meste av artikler bak betalingsmur, men her er en fra 2010:
http://assets.prod.vetlearn.com.s3.amazonaws.com/mmah/e6/72e6a0e04344e1a1036fa4f52e03ee/filePV0510_Nutrition.pdf

 

Quote

Jeg er først og fremst opptatt av eventuelle linker mellom ernæring og HD her. Det kan lett se ut som om HD ikke bare er genetiske komponenter, for det dukker fortsatt opp med jevne mellomrom selv etter generasjoner med bare A-hofter i avl. Er det foring eller manglende/feil fysisk fostring, eller en kombinasjon? 
 

HD er en sykdom med polygenetisk nedarving, årsaken til at HD - indeks er tatt i bruk nå.  Miljø og ernæring er medvirkende faktorer, særlig mens valpene er <12 uker ut fra det jeg har lest av forskning.

Jeg klarer ikke å finne tilbake til artiklene akkurat nå, men det er flere undersøkelser som har konkludert med noen felles faktorer som later til å øke risikoen for at en valp utvikler HD:
 - Overvekt
 - Glatte gulv
 - Dårlig utviklet muskulatur, aktivitet later til å forebygge (men aktivitet som fører til brå eller unaturlige bevegelser er ugunstig, f.eks mye hopping, brå bevegelser og trappegåing)
 - Diett (ratio mellom kalsium : fosfor )
 - Veksthastighet, som kanskje forklarer hvorfor større raser later til å være mer disponert enn små raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra hva jeg finner av råd fra fagpersoner og næringsdeklarasjoner på fôr, så ser det ut til at RCs Giant Puppy er det eneste ferdigfôret som duger til gigantvalper (med forbehold om at jeg venter svar fra V-dog om detaljert næringsdeklarasjon på deres voksenfor, men not getting my hopes up). Samtlige ferdiglagde BARF-fôr er altfor energitette til gigantvalper. Altfor mye fett ifht protein skal i følge fagpersoner gi for høy vekt og øke risikoen for skjelettdefekter, og det er i tillegg altfor lite kalsium og fosfor i dem, i følge en «giant puppy food calcium/phophorous per kcal calculator».

Om en tar veksthastighet og voksenvekt på forfaderen ulven i betraktning, så sliter mine stakkars små grå med å få dette til å stemme. Har hund og ulv blitt  forskjellige? Hvordan i all verden løper det en masse sunne og friske, store hunder rundt som er flasket opp på BARF?

RC har kjøpt/sponset veldig mye forskning, og jeg ser ikke egentlig noen grunn til å mistro resultatene av denne, da et så stort firma neppe vil selge annet enn prima produkter som skaper lojale kunder, så når de legger penger i forskning, så er det vel rimelig å anta at det handler om kvalitetssikring, produktforbedring og fornøyde kunder, og ikke noe de gjør i forsøk på å lure folk til å kjøpe søppelfor som skader hundene slik at ryktene går og kundene forsvinner?

..så WTF?! Jeg forstår ikke ? 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, yurij said:

Er ikke Eukanuba valpefor for store raser ok om man vil fore tørt?  Jeg har alltid fort Sprint til V&H men den finnes vel ikke lengre? (Digestive ligger lavt på kalorier....) Hva er galt med valpeforet fra Vom? 

Altfor energitett. Det er omtrent 50/50 fett og proteiner, og altfor lite kalsium og fosfat per kcal.

Eukanuba sitt for er bra for valper av store raser, men ikke giganter. 
 

Virker forferdelig stusselig å bare skulle fore med ett tørrfôr i et helt år, og forferdelig komplisert å skulle beregne en kombinasjon av flere fortyper. …men man vil jo ikke øke risikoen for å påføre hunden helseproblemer pga feilernæring heller ?

Sitter og regner på å sette sammen eget råfor av sau, rein og elg, men det er vanskelig og komplisert å beregne hvor mye av ditten og datten som skal oppi, for ikke å snakke om oppbevaring. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, yurij said:

Ok ? Hvorfor vil du opp på kasium og fosfor (ikke fosfat..). og hvorfor opp på RC sine verdier ? ?  Energitett? 2000 kcal ca pr kilo kontra rc sitt på over 3000? 

Det er vel fortrinnsvis i form av fosfat i nukelinsyrer og ATP/ADP/Pi og ikke uorganiske mineraler man vil ha fosforet, ja, men det står oppgitt som fosfor i (mange) næringsdeklarasjoner, sikkert for å skape litt ekstra forvirring ?

Råforet (Vom og MUSH) blir for energitett pga fettinnholdet. Det blir for mange kalorier ifht andelen andre næringsstoffer. Vanskelig å sammenlikne tørrfôr og vårfor, men om man tilsetter samme mengde vann til RC, eller tørker råforet, så blir det jo færre kcal per kilo i RC enn i råforet.

Kan følgende være en safe guide å gå etter, eller må man sette seg ned og regne på ALT for å tilpasse til gigantrase? Det er jo såpass store forskjeller på tørrforene hva veksthastigheten og voksenvekten angår. 

«The recommended guidelines for a BARF diet for puppies consists of 58% muscle meat, 17% raw edible bone, 7% vegetables, 7% liver, 7% other secreting organ, 3% seeds or nuts, and 1% fruit

I følge de få fullstendige næringstabellene jeg finner, så er det forholdsvis store forskjeller på næringsinnholdet i ulike typer kjøtt, både på art og kroppsdel, så hva inneholder elg og rein? Er de nærmere sau eller storfe? Ikke funnet noen detaljerte tabeller over næringsstoffer i vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man først skal sammenlikne fôr er det viktig å sammenlikne vedr mengde hunden faktisk spiser og ikke sammenlikne på andre måter. VOM har slett ikke for lite kalsium f.eks i sitt fôr, det er helt på normalen, men hundre prosent ideelt litt mye heller enn lite, så her tilsetter jeg littegrann muskelkjøtt/fiskefilet (fosfor) til VOM. 
Hunder har ikke forskjellig ernæringsbehov som valp/voksen/senior, men det er derimot vintigere for valper i vekst at kosten er riktig sammensatt, og for eldre hunder i likhet med valper ekstra viktig at det ikke er for mye kalsium i kosten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Stjerneskinn said:

Når man først skal sammenlikne fôr er det viktig å sammenlikne vedr mengde hunden faktisk spiser og ikke sammenlikne på andre måter. VOM har slett ikke for lite kalsium f.eks i sitt fôr, det er helt på normalen, men hundre prosent ideelt litt mye heller enn lite, så her tilsetter jeg littegrann muskelkjøtt/fiskefilet (fosfor) til VOM. 
Hunder har ikke forskjellig ernæringsbehov som valp/voksen/senior, men det er derimot vintigere for valper i vekst at kosten er riktig sammensatt, og for eldre hunder i likhet med valper ekstra viktig at det ikke er for mye kalsium i kosten.

Men du har pinscher? Det er en mellomstor hund, som det fôret ser ut til å være skreddersydd for. Valp av gigantrase må ernæres veldig annerledes for å unngå for hurtig vekst som kan medføre alvorlig skjelettssykdom. Selv fôrene skreddersydd for «stor» rase blir feil. Definisjon på «gigant» er en voksenvekt på >45 kg. På aktuell subpopulasjon er tispene 50-60 kg ved endt pubertet. Hannene kan bli massive. For det meste A/B hofter på dem, men shit (D) happens, og det finnes vanskeligere skjelettsykdom også, så jeg tør ikke spille hazard ved å fôre på lykke og fromme før beinmassen er ferdig utviklet. Her må kalkulatoren ligge på benken til et stykke ut i puberteten.

Så glad jeg fant ut av dette nå, og ikke hos veterinæren etter å ha råforet på ferdigmat for gjennomssnitssnittsstørrelse gjennom hele vekstfasen i god tro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kan lese opp og ned om dette og ikke bli 100% sikker på hva som passer for akkurat din hund. Det er forskjellige meninger, og hunder er jo forskjellige. 

Hvis du tenker hovedsakelig på store raser, min første hund fikk royal canine valpefor (og var litt overvektig ?) Jeg hadde null peiling på fôring. Hun fikk B hofter og 0 på albuer. Hun var ca 55 kg som fullvoksen, og vokste ekstremt fort i perioder. 

Hund nr 2 gikk på V&H valpeforet, (noen perioder også tørrfôr). Vokste også ekstremt første 8 mnd. Endte på 54 kg, A hofter og 0 på albuer.

Hund nr 3, samme mat som hund nr 2, endte på 44 kg. A hofter, 1/0 på albuer. 

Tror ikke type fôr i oppvekst har kjempe mye å si på leddproblemer. Tror annen type miljø/belastning sammen med arv har mye mer å si.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/17/2021 at 7:19 AM, Maskot said:

Men du har pinscher? Det er en mellomstor hund, som det fôret ser ut til å være skreddersydd for. Valp av gigantrase må ernæres veldig annerledes for å unngå for hurtig vekst som kan medføre alvorlig skjelettssykdom. Selv fôrene skreddersydd for «stor» rase blir feil. Definisjon på «gigant» er en voksenvekt på >45 kg. På aktuell subpopulasjon er tispene 50-60 kg ved endt pubertet. Hannene kan bli massive. For det meste A/B hofter på dem, men shit (D) happens, og det finnes vanskeligere skjelettsykdom også, så jeg tør ikke spille hazard ved å fôre på lykke og fromme før beinmassen er ferdig utviklet. Her må kalkulatoren ligge på benken til et stykke ut i puberteten.

Så glad jeg fant ut av dette nå, og ikke hos veterinæren etter å ha råforet på ferdigmat for gjennomssnitssnittsstørrelse gjennom hele vekstfasen i god tro. 

 

Jeg har tidligere drevet å regnet på dette. Men som sagt er det viktig å sammenlikne forskjellige fôr på riktig måte om man først skal gjøre det. Synd @tulip ikke er aktiv her inne lenger, hen hadde god greie på det med fôr/råfôring av giganthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, jma said:

Jeg tror man kan lese opp og ned om dette og ikke bli 100% sikker på hva som passer for akkurat din hund. Det er forskjellige meninger, og hunder er jo forskjellige. 

Hvis du tenker hovedsakelig på store raser, min første hund fikk royal canine valpefor (og var litt overvektig ?) Jeg hadde null peiling på fôring. Hun fikk B hofter og 0 på albuer. Hun var ca 55 kg som fullvoksen, og vokste ekstremt fort i perioder. 

Hund nr 2 gikk på V&H valpeforet, (noen perioder også tørrfôr). Vokste også ekstremt første 8 mnd. Endte på 54 kg, A hofter og 0 på albuer.

Hund nr 3, samme mat som hund nr 2, endte på 44 kg. A hofter, 1/0 på albuer. 

Tror ikke type fôr i oppvekst har kjempe mye å si på leddproblemer. Tror annen type miljø/belastning sammen med arv har mye mer å si.  

Betryggende. Fra hva jeg leser på nettet må man nærmest undertrykke valpens livsglede det første halvåret, fordi de skal ikke hoppe, ikke fly etter pinner og baller, ikke gå trapper (eller terreng som likner trapper), helst bare leke fritt uten «opphausing» på bittelitt ujevnt underlag som gressplener, ikke for ujevnt underlag som steinete strender … Virker som en utrolig restriktiv barndom for å unngå HD ?

10 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg har tidligere drevet å regnet på dette. Men som sagt er det viktig å sammenlikne forskjellige fôr på riktig måte om man først skal gjøre det. Synd @tulip ikke er aktiv her inne lenger, hen hadde god greie på det med fôr/råfôring av giganthunder.

Ja, kjenner jeg blir litt tussete allerede. Hadde vært greit å slippe finne opp kruttet selv.
 

Veldig betryggende som @jma forteller. Å bare gi én type tørrfôr er dyremishandling på min målestokk. 
Synes det virker som en god ide med en PennHIP-røntgen ved ~14 ukers alder, og så senke skuldrene litt, eller heve dem, avhengig av det resultatet. Ser man kan «sveise» en symfyse i bekkenet tidlig for å tvinge bekkenet til å vokste rundt lårbeinskula (husker ikke hva den egentlig heter ?) og få fine hofter på valper som ellers ville fått forholdsvis alvorlige plager som voksne, og den operasjonen virker som det minste ondet av alle muligheter skulle «uhellet» være ute. Better safe than sorry. 
 

(Den type operasjon burde forøvrig være rapporteringspliktig fra veterinær, med mulighet for at veterinæren kan sette avlssperre, for å sikre at de genene ikke går videre i avl. Ingen valper har lyst til å gjennomgå en operasjon.)
 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot, men mitt inntrykk av hva som er viktigst når det kommer til HD og en valp i utvikling er at man bør unngå veldig glatte overflater og begrense gåing i trapper i den verste vekstperioden, samt holde valpen slank. Samtidig tror jeg det er viktig å la dem utfolde seg fysisk for å utvikle god muskulatur og få utfoldet seg. Jeg har hatt flere korte turer ila dagen, gjerne med valpen løs i skogen eller på gress, istede for en eller to lange som jeg har med voksne hunder eller unghunder. Og selvfølgelig unngå lange turer på asfalt / hardt underlag. Men jeg tror ikke begrenset gåing på asfalt eller litt trapper er farlig heller. Tror sunn fornuft er greit. Jeg bærte mine valper om det var trapp med mer enn typ fire - fem trinn, til jeg ikke orket bære dem lengre (6-7 mnd kanskje? ) Og hund nr 3 vokste opp i byen og gikk korte turer på asfalt hver dag i vekstperioden. 

Når det gjelder arv tror jeg det er viktig å se ikke bare på foreldre og besteforeldre, men status på søsken av foreldre, eventuelt tidligere avkom av foreldre. 

Og deretter tror jeg også skader eller feil bygning/som vil gi feil belastning (i tillegg til arv) kan bidra til HD eller AD uansett hvor forsiktig man er. 

Så, sunn fornuft, gjennomgående god genetikk i stamtavla, slank valp, god muskulatur/valpen får utfolde seg gjevlig, tror jeg funker ? Har funka for meg iallfall ? og det er relativt mye HD/AD på presa. Jeg tror ikke det er bra å begrense den for mye heller ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...