Gå til innhold
Hundesonen.no

Moderering av Beste reise/hente måte


Recommended Posts

1 time siden, simira skrev:

Jeg tror de fleste har fått gjentatt seg selv noen ganger nå, så jeg foreslår at vi roer ned tråden med mindre noen har noe spesielt nytt å komme med som ikke er personlige anektdoter.

-Moderator

Hva mener du med ‘roer ned tråden’? Er det en penere måte å si ‘stenger’ på? 
 

Tråden engasjerer og tar opp viktige tema  når det gjelder hvalper, transport og tilknytning. Det siste kan man vel si ble en diskusjon litt på siden av det opprinnelige temaet men er det så galt? Det er  av interesse for mange.  Eventuellt kan man jo skille denne delen av diskusjonen ut i en ny tråd?
 

‘Personlige anekdoter’- omtrent all egen erfaring kan vel strengt tatt defineres som anekdoter.. Hvis man skal diskutere uten bruk av egen erfaring, så blir det vel heller smått med innlegg i tråder. 
 

At temaer engasjerer er vel bra for et diskusjonsforum? Jeg kan heller ikke se at noen har gått over grensen og vært ufine her med mindre man tolker all uenighet som ufint? 
 

Sonen har tatt seg opp igjen i den senere tid, og med det mener jeg større trafikk og flere engasjerte deltagere. Hvis det skal reguleres mer eller mindre etter hva Mod.teamet mener er nok eller uinteressant, så frykter jeg at interessen for å delta i diskusjoner synker og det er vel ikke ønskelig? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke snakk om å stenge tråden av noen grunn. Det er en oppfordring til å tenke gjennom om du gjentar argumenter og erfaringer du allerede har presentert minst en gang før i tråden, og hvordan du formulerer deg. Ikke som du personlig, men som alle deltakere i tråden.

Det er mye gjentagelse av egne meninger og erfaringer. Ingenting blir mer eller mindre sant av å sies flere ganger, og tråder går tidvis mer i loop enn den engasjerer.

Det er tidvis sterke utsagn, og folk som føler seg direkte truffet og kritisert som person. Unngå det.

Personlige anekdoter er helt greit å trekke inn som erfaringer, men beviser ingenting i noen retning, og gjør ikke nødvendigvis noe til mer eller mindre riktig. Ha respekt for andres erfaringer og meninger.

Fortsett gjerne diskusjonen hvis du har noe nytt å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, simira skrev:

Nei, det er ikke snakk om å stenge tråden av noen grunn. Det er en oppfordring til å tenke gjennom om du gjentar argumenter og erfaringer du allerede har presentert minst en gang før i tråden, og hvordan du formulerer deg. Ikke som du personlig, men som alle deltakere i tråden.

Det er mye gjentagelse av egne meninger og erfaringer. Ingenting blir mer eller mindre sant av å sies flere ganger, og tråder går tidvis mer i loop enn den engasjerer.

Det er tidvis sterke utsagn, og folk som føler seg direkte truffet og kritisert som person. Unngå det.

Personlige anekdoter er helt greit å trekke inn som erfaringer, men beviser ingenting i noen retning, og gjør ikke nødvendigvis noe til mer eller mindre riktig. Ha respekt for andres erfaringer og meninger.

Fortsett gjerne diskusjonen hvis du har noe nytt å komme med.

Du burde kanskje nevne i ovennevnte tråd at du flyttet mitt innlegg hit.

Nå har vi muligens ulik oppfatning av ‘engasjement’ men jeg tenker at mange svar tilsier engasjement.

’Sterke utsagn’ ; la oss si at jeg hevder at det er helt greit og innafor å holde hunder i bur 20 timer i døgnet. Jeg må faktisk regne med ( og det bør komme) reaksjoner på et slikt utsagn. Hvor ‘sterke’ uttrykk ansees som innenfor uten at jeg skal føle meg truffet og kritisert? Bør eventuelle motdebattanter respektere min horrible påstand?
 

Hvis jeg forstår deg riktig, så anser du ikke personlige erfaringer som noe særlig å legge vekt på? I så fall bortfaller svært mye kunnskap akkumulert av en betydelig del av erfarne hundeeiere..

Hva slags ‘fakta’ er det da ok å presentere? Man bør kanskje ha i minnet følgende utsagn som har vist seg gyldig gang opp igjennom historien, på svært mange felt; ‘En vitenskapelig sannhet er bare sann til den blir motbevist’. 
 

Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette en diskusjon som i realiteten har blitt ‘stengt’ på et for meg noe diskutabelt grunnlag. @Maskot; beklager , jeg satte pris på en interessant diskusjon men fortsetter den av ovennevnte grunner ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, QUEST said:

Du burde kanskje nevne i ovennevnte tråd at du flyttet mitt innlegg hit.

Nå har vi muligens ulik oppfatning av ‘engasjement’ men jeg tenker at mange svar tilsier engasjement.

’Sterke utsagn’ ; la oss si at jeg hevder at det er helt greit og innafor å holde hunder i bur 20 timer i døgnet. Jeg må faktisk regne med ( og det bør komme) reaksjoner på et slikt utsagn. Hvor ‘sterke’ uttrykk ansees som innenfor uten at jeg skal føle meg truffet og kritisert? Bør eventuelle motdebattanter respektere min horrible påstand?
 

Hvis jeg forstår deg riktig, så anser du ikke personlige erfaringer som noe særlig å legge vekt på? I så fall bortfaller svært mye kunnskap akkumulert av en betydelig del av erfarne hundeeiere..

Hva slags ‘fakta’ er det da ok å presentere? Man bør kanskje ha i minnet følgende utsagn som har vist seg gyldig gang opp igjennom historien, på svært mange felt; ‘En vitenskapelig sannhet er bare sann til den blir motbevist’. 
 

Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette en diskusjon som i realiteten har blitt ‘stengt’ på et for meg noe diskutabelt grunnlag. @Maskot; beklager , jeg satte pris på en interessant diskusjon men fortsetter den av ovennevnte grunner ikke.

Helt enig med deg. Det er ikke lenge siden det var en diskusjon om manglende temperatur og engasjement på forumet. Nå sporet vi (kanskje spesielt jeg) den nevnte tråden av fra tema, som var en helt konkret situasjon, og over på en mer generell diskusjon, men en nyttig diskusjon om et viktig tema. 
 

Det sagt, så synes jeg også Simira opptrer som en god alphatispe (eller moderator, som man også kan kalle det) som går inn og legger seg ned mellom urokråkene og gjesper («dette ble kjedelig med alle gjentakelsene») for å roe gemyttene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil legge til og jeg presiserer at dette er en uttalelse på generelt grunnlag, altså ikke rettet mot noen spesielt her på sonen.  Det er nok ikke alltid så heldig at moderatorer har en dobbelrolle, dvs, både opptrer som vanlige medlemmer i diskusjoner og som moderatorer. Det kan lett skape grobunn for spekulasjoner om årsak til moderering i endel tilfeller.
 

Vi er alle mennesker ( tror jeg da? :P) og som sådan underlagt menneskelige emosjoner. Man kan mene og tro  man er så objektiv som overhodet mulig men det er ikke til å komme unna med at personlige preferanser så og si, kan påvirke moderering , bevisst eller ubevisst. Jeg har vært/ er på forskjellige fora og hvordan moderering fungerer, ja det må være lov å si at det er ..varierende.

Når det er sagt, moderatorer kan også helt ubegrunnet beskyldes for favorisering/forfølgelse av enkelte medlemmer, det skal man også huske på. Greia virker begge veier, på godt norsk .

Sitter jeg på løsningen? Nei, det gjør jeg ikke , da jeg bl.a. tipper at det ikke florerer med folk som er både egnede og villige til å være moderatorer på et forum/evne som de ikke deltar på/ er interessert i. 
 

God helg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...