Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei?

Dette blir mitt første innlegg her så jeg håper jeg gjør det riktig. Rett på sak:

Jeg har en valp på 4 måneder og vi har akkurat begynt på valpekurs. Frem til igår har vi kun brukt sele på på han og han har hatt litt tendenser til å trekke i båndet. Vi har prøvd å øve mye uten hell. På valpekurset i går sa intstruktøren at det var lurt å prøve å bare bruke halsbåndet fordi det er mer følsomt og kan være enklere å lære seg til å ikke trekke i båndet. Da prøvde vi ut dette og det ser ut til å gå veldig bra.  På de turene vi har gått hittil har han gått så fint og han trekker så og si ikke. Egentlig har jeg jo tenkt at vi ALDRI skulle bruke kun halsbånd fordi det ikke var bra for hunden, men dersom hunden går pent og slutter helt å trekke kan det vel ikke være skadelig?  Det vil jo ikke bli noe belastning for nakken dersom han ikke trekker i det hele tatt? Eventuelt kan man kanskje gå tilbake til sele dersom han slutter helt å trekke.

 

Hva tenker dere?

Hilsen fersk valpemamma?

Skrevet

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Skrevet

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Skrevet
33 minutter siden, simira skrev:

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Hmm, du sier noe der. En valp er jo veldig ivrig og det kan ikke unngås at det trekkes i båndet av og til. Men da kan jeg jo prøve som du sier og bytte på litt. Gå egne "treningsturer" og turer der han kan kose seg litt mer.

Skrevet (endret)
21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Det er jo dette jeg også har tvilt på. Instruktøren på kurset sa " det er hunden som selv gjør at det blir vondt, det er ikke dere som påfører den skade".  Fikk litt bakoversveis jeg! Jeg vil jo at den skal forbinde tur med kos og glede.. ikke smerte. 

Endret av Valpemamma
Skrevet

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt.

Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles.

Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

  • Like 1
Skrevet

Vi slet med trekking på tur før vi begynte å gi MYE ros og godbiter for å gå fint, og belønning hver gang han ser på oss (lettere hvis man har gjort en del kontakttrening på forhånd). Dette har vi holdt på med nesten helt siden vi fikk ham og han er 5 mnd nå og går ikke perfekt, men mye bedre! Det er nok en lang prosess man må ha tålmodighet med. Har med klikker og godbiter hver gang vi går ut slik at jeg kan merke når han gjør gode valg :) På valpekurset vi var på anbefalte de å feste kobbelet i festet foran på selen, altså på brystet. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Å lære en hund å gå pent i bånd kan være noe av det aller vanskeligste med mange hunder. Antar det er fordi trekkegenskaper ble fremelsket i tidlig selektiv avl, og så har vi ikke fått avlet det bort igjen, så mange hunder eeelsker å trekke, og vil gjøre det uavhengig av om det er ubehagelig å kveles av halsbåndet. Familieretriveren vår trakk som en profesjonell sledehund selv med helstrup (på 80-tallet, før internett, og folk flest visste ikke bedre enn å prøve sånne metoder). Det var ikke uvanlig å bruke kjettinghalsbånd med pigger inni på den tiden, de ble solgt i vanlige dyrebutikker, noe som burde si litt om hvor glade hunder kan være i å trekke, og hvor vanskelig det kan være å trene det bort. 

Jeg er forholdsvis godt «utdannet» på hverdagslydighet, og er ikke fremmed for å bruke sele med frontfeste eller grime, fordi jeg ikke gidder kampene med stans og snu i motsatt retning hver gang valpen trekker. Hunder som er opptatte av å følge et spor kan det kanskje funke fint på, fordi de opplever det helt sikkert som kjipt å bli avbrutt i det, men en veldig førerorientert og høyt gira ADHD-type hund kan ta det som en gøyal lek, og da kan det ta ****** lang tid før hunden evt. forstår tegninga, og man ender til slutt på grime allikevel, i ren desperasjon, fordi ingen av metodene fra bruksanvisningene fungerte ordentlig, ble jeg fortalt av en venn ?

Mine høyst personlige «oppskrifter» til valp av stor, tung og sterk rase, som ikke under noen omstendighet kan få lov til å oppdage at trekking er en mulighet, men må hjernevaskes til å tro det rett og slett ikke går pga universets fysikklover, er sele med frontfeste til uformelle turer med valp og grime (med kort bånd) til gå-pent-trening. I tillegg til å benytte disse støttehjulene mange sikkert mener man burde klare seg uten, vil jeg sjelden og aldri bare «gå tur», men trene masse underveis, slik at hunden har noe mer spennende enn bare «fremover» og luktene i grøftekanten å fokusere på. Min plan er å få printet inn at tur i all hovedsak er en (kreativ) lydighetstrenings- og transportetappe bort til nesearbeidsområdet. Om denne måten å gå tur på er dyremishandling eller ei strides de lærde litt om. Forrige hunden min syntes samhandling med og oppgaver fra meg var mye mer spennende og mer lønnsomt enn å vimse og snuse. Not even once brukte jeg en eneste «metode» annet enn kontakt og oppgaver hun opplevde å mestre for å få henne sånn. Antakelig flaks med individ. Ikke alle er like enkle.

Den andre alternative «oppskriften» min, ved bruk av halsbånd eller vanlig gåsele, er å hyle som en valp gjør når et søsken biter for hardt dersom båndet blir for stramt. Helt greit for meg om hunden tror den påfører vennen sin sterke smerter ved å trekke mer etter at båndet har strammet seg. Better safe than sorry med en svær rase. 

Det viktigste er at man er konsekvent og tålmodig uansett metode man velger. Har hunden opplevd at noe er mulig, så vil det ta lang tid før den glemmer at: «Ja, men dette gikk jo før? Jeg prøver igjen! ..og igjen!»
 

 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Du tenker helt rett, og det er veldig fint at du sjekker litt rundt når det er ting instruktører eller andre hundeeiere sier som skurrer litt.

Det er mange nakkeskader ute å går på grunn av halsbånd. Selv hunder som går pent vil noen ganger rykke til, enten av feilvurdering av lengden eller ting som trigger jaktlyst, hilsebehov, eller rett og slett skremmer den. Og det er heller ikke sikkert at den nye treninga fungerer etterhvert som valpen blir komfortabel med halsbånd. 

Og nå skal vi inn i en "farlig" tid. Sklir du på isen så veiver du automatisk med armene for å forhindre fall, og noen av de rykkene det har blitt å båndet hos oss ville vært stygge dersom jeg brukte halsbånd. Noen raser er også ekstra sårbare.

Jeg tenker sånn at dersom det tar et par mnd. ekstra (i verste fall) å få hunden til å gå pent med sele, så er det likevel verdt det mot at valpen skal slippe ubehag og skaderisiko.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...