Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som er «store hunder i små forpakninger»


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Helst så små at de passer innunder mål å få bli med i kabinen: «De maksimale målene for bur/bag er 40 x 25 x 23 cm. Buret/bagen kan veie maksimalt 8 kg, inkludert dyret.»

Og dere som selv eier store/middels hunder, hva ville dere valgt om dere hadde måttet valgt en liten en som kunne bitt med på reiser neste gang? 

(Har ingen planer om dette, men hvem vet om vi som pensjonister ønsker vinterleilighet på Kypros f.eks ?)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Jeg skjønner spørsmålet ditt. Jeg er også nysgjerrig på hvilke raser de går for. Men litt annen bakgrunn her: etter å ha båret en cavalier opp 3 trapper etter en operasjon,(uten å ha verken krefter eller helse til det) og når dyrlegen samtidig påpekte at jeg måtte velge en sunnere rase neste gang, ble det lett for meg å velge en mini.

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Nemi1 said:

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.


Det blir litt som at folk har fordommer mot Staffen. Det finnes mange flotte staffer som går godt overens med andre hunder selv etter 3-årsalderen, men hundeaggresjon er vanlig hos rasen.

Veldig mange minier er engstelige, uansett hvor flink eier har vært med sosialisering og trening. Det tas ikke nok hensyn til mentalitet i avlen, rett og slett. Dersom du spør folk med fordommer om å beskrive hvordan miniatyrhunder generelt oppfører seg, så vil du nok høre mange si at de er bjeffete, ypper mot andre hunder (fryktaggresjon) og jukker (stress).

Jeg synes det er merkbar forskjell før- og etter Paris Hilton (tror jeg det var) sin miniatyr-trend. Den plutselige populariteten og skyhøye priser førte til veldig mye useriøs avl, og det sliter mange av rasene med fremdeles. Jeg skulle veldig gjerne sett at mentaltesting av avlshunder ble normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alle som har små hunder skryter av at de er store hunder i liten forpakning ?  Skal de inn i kabinen blir de fryktelig små.. En italiener kunne man vel kanskje klart å leve med eller en papillon om det var krav at de skal kunne være med inn på fly. Ellers Bedlington terrier eller helst corgi eller dachs selv om de to siste er krøplinger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Maskot skrev:

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Som innehaver av bl.a nevnte rase, så er jeg både enig og uenig :)  Rasens popularitet fikk et ekstremt oppsving da frk.Hilton og andre kjendisnek begynte å bruke chi som tilbehør til mer eller mindre manglende bekledning.

Popularitet og særdeles en slik brå og voldsom popularitetsøkning er aldri av det gode når det gjelder hunder. Plutselig fikk man solgt alt som hadde puls , var chi eller var mix’et med chi og det til voldsomme priser også. En inntjeningsmulighet svært mange ikke lot gå fra seg..

Rasen både  har/hadde tildels store helsemessige utfordringer før denne eksplosive etterspørselen kom og da man plutselig ikke kunne mette markedets etterspørsel, var denslags bagateller helt unødvendig å bry seg med, solgt fikk man okke som.

Helt klart blir mange chi’er ikke behandlet som hunder eller ansett for å ha behov som mosjon/opplevelser som andre hunder har men det er ikke til å stikke under en stol at mentalt sett, er ikke alt like bra i utgangspunktet.
 

Men, når det er sagt; Det er en utpreget feiloppfatning ute og går om at chi’ ( og andre miniraser) er løsningen hvis man ikke gidder turgåing og den slags styr men likevel vil ha hund. Hvilket er helt feil!  Hvis man behandler en hund som en sofapute som ikke trenger stimulans, så er det ikke bare elendig hundehold men også en forklaring på hvorfor så mange tilsynelatende er ‘sprø’. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutes ago, Maskot said:

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Ja, jeg trodde ikke de måtte være knøttsmå, kjenner også til noen med dvergpuddeltispe som reiser mye med fly (liten, men betydelig større enn en chi). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, simira said:

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Ja, ja, jeg er ikke helt enig i det, mange av de mindre rasene har sin egne væremåte en del annerledes enn store hunder generelt, selv om de i samme gruppe jo kan sammenliknes litt på tross av str. Nå digger jeg hunder av alle str, da, foretrekker litt str bare av praktiske grunner.

Men alt kommer jo uansett til hva man selv foretrekker, hadde bare vært kult om det var noen raser som generelt gikk igjen. Men de små pudlene er jo hvertfall veldig allsidige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Sjøfugl said:

Syns det er en ordentlig tøff og kul liten hund. 

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, simira skrev:

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Ja, enig i det - har etterhvert som jeg har blitt kjent med ulike små hunderaser sett at alle sammen (i hvert fall de som ikke er helt mikro) kan gjøre mye mer enn imaget deres tilsier. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Maskot skrev:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Bruker samme definisjonen selv men ser jo av tråden at begrepet brukes på ulike måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg oppfatter at folk flest mener er at den lille hunden deres er "like tøff" som en stor hund og kan gjøre nesten alt det samme som en stor hund kan gjøre. Og at den krever (minst) like mye som en stor hund.

Hundefolk mener ofte at det er MYE hund i liten kropp.

Ingen av delene er feil som sådan, men hva er problemet med å la en liten være en liten hund? Jeg synes uttrykket bygger oppunder myten om at en liten hund er mindre aktiv, krevende eller viktig enn en stor hund, og at det må forklares at akkurat denne hunden/rasen faktisk er en ordentlig hund. Den samme myten som gjør at folk skaffer seg chihuahua, lærer den å gå på kattedo og mener at den ikke trenger å gå tur. Eller unnskylder yorkiens gneldring med at den tror den er en rottweiler. Eller som tror at en bichon ikke kan bite noen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Stjerneskinn said:

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk jeg kjenner til som hadde større hunder før har gått over til veldig mye forskjellig. Papillon, lundehund, corgi, sheltie, dvergpinscher, DSG, affenpinscher, schipperke, kleinspitz, japansk spisshund, pomme, chihuahua, JRT, border terrier, yorkie, italiener, basenji, shiba og lista fortsetter.

Noen velger liten rase innenfor rasegruppen de har holdt før eller som ligner i egenskaper, noen bytter bevisst fordi de er "ferdige" med sin rasegruppe og vil ha noe enklere eller mer spennende.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

JRT virker ekstremt delt som rase av de jeg kjenner, mange er veldig typisk terriere mens noen jeg kjenner er noen puser som ordentlig lar seg pille på nesa uten å svare tilbake (stikk i strid med de andre feisty og mer høyaktive).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Maskot said:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Den rasen ville vært forbudt i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg hvor feil det ordtaket er ifh hva som menes med det. Som en generell regel (med noen unntak), så er jo store hunder generelt mye enklere og greiere enn de små, pga mer selektiv avl på de store rasene. En grei og trivelig, omgjengelig, intelligent, lettmedgjørlig og rolig liten hund med lav byttedrift og lav kjønnsdrift blir da en «stor hund i liten kropp», mens en hyperaktiv, hyperseksuell, småaggressiv og generelt vanskelig stor hund blir en «liten hund i stor kropp»? ?

..og så har vi «medium hund i medium kropp», som golden retriever, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...