Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Helst så små at de passer innunder mål å få bli med i kabinen: «De maksimale målene for bur/bag er 40 x 25 x 23 cm. Buret/bagen kan veie maksimalt 8 kg, inkludert dyret.»

Og dere som selv eier store/middels hunder, hva ville dere valgt om dere hadde måttet valgt en liten en som kunne bitt med på reiser neste gang? 

(Har ingen planer om dette, men hvem vet om vi som pensjonister ønsker vinterleilighet på Kypros f.eks ?)

 

 

Skrevet
3 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Jeg skjønner spørsmålet ditt. Jeg er også nysgjerrig på hvilke raser de går for. Men litt annen bakgrunn her: etter å ha båret en cavalier opp 3 trapper etter en operasjon,(uten å ha verken krefter eller helse til det) og når dyrlegen samtidig påpekte at jeg måtte velge en sunnere rase neste gang, ble det lett for meg å velge en mini.

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.

Skrevet
1 hour ago, Nemi1 said:

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.


Det blir litt som at folk har fordommer mot Staffen. Det finnes mange flotte staffer som går godt overens med andre hunder selv etter 3-årsalderen, men hundeaggresjon er vanlig hos rasen.

Veldig mange minier er engstelige, uansett hvor flink eier har vært med sosialisering og trening. Det tas ikke nok hensyn til mentalitet i avlen, rett og slett. Dersom du spør folk med fordommer om å beskrive hvordan miniatyrhunder generelt oppfører seg, så vil du nok høre mange si at de er bjeffete, ypper mot andre hunder (fryktaggresjon) og jukker (stress).

Jeg synes det er merkbar forskjell før- og etter Paris Hilton (tror jeg det var) sin miniatyr-trend. Den plutselige populariteten og skyhøye priser førte til veldig mye useriøs avl, og det sliter mange av rasene med fremdeles. Jeg skulle veldig gjerne sett at mentaltesting av avlshunder ble normalen.

Skrevet

Jeg syns alle som har små hunder skryter av at de er store hunder i liten forpakning ?  Skal de inn i kabinen blir de fryktelig små.. En italiener kunne man vel kanskje klart å leve med eller en papillon om det var krav at de skal kunne være med inn på fly. Ellers Bedlington terrier eller helst corgi eller dachs selv om de to siste er krøplinger

  • Like 1
Skrevet (endret)

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Endret av Maskot
Skrevet
15 minutter siden, Maskot skrev:

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Som innehaver av bl.a nevnte rase, så er jeg både enig og uenig :)  Rasens popularitet fikk et ekstremt oppsving da frk.Hilton og andre kjendisnek begynte å bruke chi som tilbehør til mer eller mindre manglende bekledning.

Popularitet og særdeles en slik brå og voldsom popularitetsøkning er aldri av det gode når det gjelder hunder. Plutselig fikk man solgt alt som hadde puls , var chi eller var mix’et med chi og det til voldsomme priser også. En inntjeningsmulighet svært mange ikke lot gå fra seg..

Rasen både  har/hadde tildels store helsemessige utfordringer før denne eksplosive etterspørselen kom og da man plutselig ikke kunne mette markedets etterspørsel, var denslags bagateller helt unødvendig å bry seg med, solgt fikk man okke som.

Helt klart blir mange chi’er ikke behandlet som hunder eller ansett for å ha behov som mosjon/opplevelser som andre hunder har men det er ikke til å stikke under en stol at mentalt sett, er ikke alt like bra i utgangspunktet.
 

Men, når det er sagt; Det er en utpreget feiloppfatning ute og går om at chi’ ( og andre miniraser) er løsningen hvis man ikke gidder turgåing og den slags styr men likevel vil ha hund. Hvilket er helt feil!  Hvis man behandler en hund som en sofapute som ikke trenger stimulans, så er det ikke bare elendig hundehold men også en forklaring på hvorfor så mange tilsynelatende er ‘sprø’. 

 

  • Like 1
Skrevet
38 minutes ago, Maskot said:

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Skrevet
39 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Ja, jeg trodde ikke de måtte være knøttsmå, kjenner også til noen med dvergpuddeltispe som reiser mye med fly (liten, men betydelig større enn en chi). 

Skrevet
59 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Skrevet
4 minutes ago, simira said:

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Ja, ja, jeg er ikke helt enig i det, mange av de mindre rasene har sin egne væremåte en del annerledes enn store hunder generelt, selv om de i samme gruppe jo kan sammenliknes litt på tross av str. Nå digger jeg hunder av alle str, da, foretrekker litt str bare av praktiske grunner.

Men alt kommer jo uansett til hva man selv foretrekker, hadde bare vært kult om det var noen raser som generelt gikk igjen. Men de små pudlene er jo hvertfall veldig allsidige.

Skrevet

Jeg har bare hatt store hunder før, nå har jeg en lhasa apso. Den er liten, men kan bli med på alt en stor hund kan av trening, friluftsliv, fjellturer osv. Syns det er en ordentlig tøff og kul liten hund. 

Skrevet
46 minutes ago, Sjøfugl said:

Syns det er en ordentlig tøff og kul liten hund. 

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Skrevet
12 minutter siden, simira skrev:

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Ja, enig i det - har etterhvert som jeg har blitt kjent med ulike små hunderaser sett at alle sammen (i hvert fall de som ikke er helt mikro) kan gjøre mye mer enn imaget deres tilsier. 

  • Like 1
Skrevet
12 minutes ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

  • Like 1
  • Haha 1
Skrevet
1 minutt siden, Maskot skrev:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Bruker samme definisjonen selv men ser jo av tråden at begrepet brukes på ulike måter.

Skrevet

Det jeg oppfatter at folk flest mener er at den lille hunden deres er "like tøff" som en stor hund og kan gjøre nesten alt det samme som en stor hund kan gjøre. Og at den krever (minst) like mye som en stor hund.

Hundefolk mener ofte at det er MYE hund i liten kropp.

Ingen av delene er feil som sådan, men hva er problemet med å la en liten være en liten hund? Jeg synes uttrykket bygger oppunder myten om at en liten hund er mindre aktiv, krevende eller viktig enn en stor hund, og at det må forklares at akkurat denne hunden/rasen faktisk er en ordentlig hund. Den samme myten som gjør at folk skaffer seg chihuahua, lærer den å gå på kattedo og mener at den ikke trenger å gå tur. Eller unnskylder yorkiens gneldring med at den tror den er en rottweiler. Eller som tror at en bichon ikke kan bite noen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Skrevet
6 minutes ago, Stjerneskinn said:

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

Skrevet

Folk jeg kjenner til som hadde større hunder før har gått over til veldig mye forskjellig. Papillon, lundehund, corgi, sheltie, dvergpinscher, DSG, affenpinscher, schipperke, kleinspitz, japansk spisshund, pomme, chihuahua, JRT, border terrier, yorkie, italiener, basenji, shiba og lista fortsetter.

Noen velger liten rase innenfor rasegruppen de har holdt før eller som ligner i egenskaper, noen bytter bevisst fordi de er "ferdige" med sin rasegruppe og vil ha noe enklere eller mer spennende.

 

Skrevet
1 hour ago, Maskot said:

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

JRT virker ekstremt delt som rase av de jeg kjenner, mange er veldig typisk terriere mens noen jeg kjenner er noen puser som ordentlig lar seg pille på nesa uten å svare tilbake (stikk i strid med de andre feisty og mer høyaktive).

Skrevet
13 hours ago, Maskot said:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Den rasen ville vært forbudt i Norge!

Skrevet

Det slår meg hvor feil det ordtaket er ifh hva som menes med det. Som en generell regel (med noen unntak), så er jo store hunder generelt mye enklere og greiere enn de små, pga mer selektiv avl på de store rasene. En grei og trivelig, omgjengelig, intelligent, lettmedgjørlig og rolig liten hund med lav byttedrift og lav kjønnsdrift blir da en «stor hund i liten kropp», mens en hyperaktiv, hyperseksuell, småaggressiv og generelt vanskelig stor hund blir en «liten hund i stor kropp»? ?

..og så har vi «medium hund i medium kropp», som golden retriever, f.eks. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...