Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • 9 months later...

Borzoi. Hvis det ikke hadde vært for pelsen. Er ikke særlig glad i hår overalt... Og så er de en snute litt for fjerne for min smak.

Skotsk hjortehund. Har alltid elsket store mynder (eide greyhounder tidligere). Men helsa til hjortehunden gjør at jeg aldri kommer til å eie en hjortehund desverre.

Shetland Sheepdog... hvis det ikke hadde vært for den pelsen da.... 

Berner Sennenhund... om det ikke hadde vært for pelsen og helsen...

Bichon Havanaise... men DEN har også masse pels som må stelles ?

Tibetansk Terrier... igjen...pels

 

Haha, ser at jeg kunne ha tenkt meg å eie en haug med pelsdyr...hvis det ikke var for pelsstellet. Jeg har null glede av å eie pelshund og stelle og klippe osv osv... Så blir vel med de korthåra myndene mine...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt innlegg ? Helst skulle jeg hatt et helt hundespann med forskjellige raser ? Nå er det for det meste gjeterhunder som passer meg per dags dato, men jakthunder vil nok komme med tiden!

 

- Svensk lapphund: men veldig mye lyd, men kan godt hende det blir i fremtiden altså!

- Groenendael eller terv: for mye nerver, mulig det blir i fremtiden med riktige linjer. 

- Jaktgolden: litt skeptisk til atferden til den normale golden, så er vel her det stopper opp

- Jaktcocker: spørs om det blir for mye propell?

- Siberian: liker hunder som er veldig førerorientert og ikke så selvstendige/likegyldige som siberian. Ikke minst dette med å være nødt å ha de i bånd året rundt, tror jeg ombestemte meg?

- Rhodesian ridgeback: samme som over! I tillegg til at jeg bor i et veldig kaldt område og ikke orker å kle på hunden?

- Toller: veldig usikker på atferden her altså!

- Breton: fordi jeg ikke jakter enda, ellers så synes jeg hundene er helt vidunderlige!

- Münsterlander: samme som ovennevnt

- Weimaraner: hadde vurdert den dagen jeg starter med jakt og om de hadde hatt mer jaktinstinkt!

- Vizsla: for kort pels!

 

Endret av supreo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky: Kunne godt tenkt meg til, men får nok ikke tiden til å strekke til med trening/aktivisering.

Lundehund: Vil svært gjerne, men travle hverdager gjør det vanskelig å stille dyret til disposisjon for avl, og jeg har latt meg skremme av at IL er såpass vanlig hos dem.

Puddel: Var skyhøyt oppe på lista over aktuelle raser da jeg skulle ha hund, men syntes det ble vanskelig å komme seg inn til byen for å få hunden frisert, og det å måtte regelmessig børste den veide imot.

Malamute: Også en sterk kandidat for første hunderase, men jeg lot meg avskrekke litt av størrelsen og frykten for at jeg ikke skulle kunne tilby den nok aktivitet i hverdagen.

Nå ser jeg jo likevel at dagene går med til å styre med hundene, at det blir "en del" børsting på buhundene i røyteperioden, og at de malamutene jeg kjenner til synes å trives med stort sett samme mosjonsmengden som buhundene mine, så det viser vel bare hvor feil man kan ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret schæfer, nydelig ! Bullmastiff (for stor), islandshund , springer, puddel (for mye pelsstell), staffe, rottweiler, dobermann (for stor sjanse for båk og slåssing), cavalier(lite forbehold om SM og hjerte, ellers er de helt herlige). Og omtrent samtlige mimiatyrer utgår pga masse pels, men kaaanskje en nedklippet havanais.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Av alt kunne jeg tenkt meg ulvehund. Blanding av alaskan malamute og kanadisk ulv. Som White Fang i Ulvehunden. Eller andre som ser ut som ulv. Men de er vel ikke lov i Norge og vet sånne hunder kan være vanskelig å oppdra. Jeg har ikke livsstilen til å ha en. Ikke hund i det hele tatt.

Litt mer realistisk sett, Tervueren! Schæfer, Hvit Gjeterhund eller husky.

Av små hunder liker jeg alaskan Klee Kai og amerikansk eskimo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 9/28/2021 at 8:53 PM, Ravensburger skrev:

(Klipp)

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

(Klipp)

Jeg har en podengo portoguese, og hun er også mer katt enn hund.. På det stadiet at jeg har vurdert om jeg skulle prøvd å kjøpe inn et klore/klatrestativ til henne ? 

Jeg skulle gjerne hatt; 

  • Grand Danois, men jeg takler ikke sikkel for alt i verden, hverken på dyr eller mennesker, og er livredd for mavedreining ?
  • Norsk Lundehund var egentlig rasen vi hadde bestemt oss for, og var forberedt på å låne bort til avl og kryss og alt som kommer med, men en av oppdretterene vi kontaktet kom med et så stygt svar til henvendelsen vår at 30åringen (meg) ble til en trass 3åring og ga meg desverre litt avsmak på hele rasen. ? 
  • Schapendoes, har møtt 3 eksemplarer og for en utrolig herlig rase! Kjærlighet ved første blikk, men jeg orker ikke daglig pelsstell.
  • Staffordshire Bull Terrier, syntes de er utrolig vakre hunder, men har hørt de kan ha en del helseutfordringer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...