Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


Recommended Posts

  • 9 months later...
Skrevet

Borzoi. Hvis det ikke hadde vært for pelsen. Er ikke særlig glad i hår overalt... Og så er de en snute litt for fjerne for min smak.

Skotsk hjortehund. Har alltid elsket store mynder (eide greyhounder tidligere). Men helsa til hjortehunden gjør at jeg aldri kommer til å eie en hjortehund desverre.

Shetland Sheepdog... hvis det ikke hadde vært for den pelsen da.... 

Berner Sennenhund... om det ikke hadde vært for pelsen og helsen...

Bichon Havanaise... men DEN har også masse pels som må stelles ?

Tibetansk Terrier... igjen...pels

 

Haha, ser at jeg kunne ha tenkt meg å eie en haug med pelsdyr...hvis det ikke var for pelsstellet. Jeg har null glede av å eie pelshund og stelle og klippe osv osv... Så blir vel med de korthåra myndene mine...

 

  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Morsomt innlegg ? Helst skulle jeg hatt et helt hundespann med forskjellige raser ? Nå er det for det meste gjeterhunder som passer meg per dags dato, men jakthunder vil nok komme med tiden!

 

- Svensk lapphund: men veldig mye lyd, men kan godt hende det blir i fremtiden altså!

- Groenendael eller terv: for mye nerver, mulig det blir i fremtiden med riktige linjer. 

- Jaktgolden: litt skeptisk til atferden til den normale golden, så er vel her det stopper opp

- Jaktcocker: spørs om det blir for mye propell?

- Siberian: liker hunder som er veldig førerorientert og ikke så selvstendige/likegyldige som siberian. Ikke minst dette med å være nødt å ha de i bånd året rundt, tror jeg ombestemte meg?

- Rhodesian ridgeback: samme som over! I tillegg til at jeg bor i et veldig kaldt område og ikke orker å kle på hunden?

- Toller: veldig usikker på atferden her altså!

- Breton: fordi jeg ikke jakter enda, ellers så synes jeg hundene er helt vidunderlige!

- Münsterlander: samme som ovennevnt

- Weimaraner: hadde vurdert den dagen jeg starter med jakt og om de hadde hatt mer jaktinstinkt!

- Vizsla: for kort pels!

 

Endret av supreo
Skrevet

Husky: Kunne godt tenkt meg til, men får nok ikke tiden til å strekke til med trening/aktivisering.

Lundehund: Vil svært gjerne, men travle hverdager gjør det vanskelig å stille dyret til disposisjon for avl, og jeg har latt meg skremme av at IL er såpass vanlig hos dem.

Puddel: Var skyhøyt oppe på lista over aktuelle raser da jeg skulle ha hund, men syntes det ble vanskelig å komme seg inn til byen for å få hunden frisert, og det å måtte regelmessig børste den veide imot.

Malamute: Også en sterk kandidat for første hunderase, men jeg lot meg avskrekke litt av størrelsen og frykten for at jeg ikke skulle kunne tilby den nok aktivitet i hverdagen.

Nå ser jeg jo likevel at dagene går med til å styre med hundene, at det blir "en del" børsting på buhundene i røyteperioden, og at de malamutene jeg kjenner til synes å trives med stort sett samme mosjonsmengden som buhundene mine, så det viser vel bare hvor feil man kan ta.

Skrevet

Langhåret schæfer, nydelig ! Bullmastiff (for stor), islandshund , springer, puddel (for mye pelsstell), staffe, rottweiler, dobermann (for stor sjanse for båk og slåssing), cavalier(lite forbehold om SM og hjerte, ellers er de helt herlige). Og omtrent samtlige mimiatyrer utgår pga masse pels, men kaaanskje en nedklippet havanais.

  • 4 months later...
Skrevet

Av alt kunne jeg tenkt meg ulvehund. Blanding av alaskan malamute og kanadisk ulv. Som White Fang i Ulvehunden. Eller andre som ser ut som ulv. Men de er vel ikke lov i Norge og vet sånne hunder kan være vanskelig å oppdra. Jeg har ikke livsstilen til å ha en. Ikke hund i det hele tatt.

Litt mer realistisk sett, Tervueren! Schæfer, Hvit Gjeterhund eller husky.

Av små hunder liker jeg alaskan Klee Kai og amerikansk eskimo.

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 9/28/2021 at 8:53 PM, Ravensburger skrev:

(Klipp)

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

(Klipp)

Jeg har en podengo portoguese, og hun er også mer katt enn hund.. På det stadiet at jeg har vurdert om jeg skulle prøvd å kjøpe inn et klore/klatrestativ til henne ? 

Jeg skulle gjerne hatt; 

  • Grand Danois, men jeg takler ikke sikkel for alt i verden, hverken på dyr eller mennesker, og er livredd for mavedreining ?
  • Norsk Lundehund var egentlig rasen vi hadde bestemt oss for, og var forberedt på å låne bort til avl og kryss og alt som kommer med, men en av oppdretterene vi kontaktet kom med et så stygt svar til henvendelsen vår at 30åringen (meg) ble til en trass 3åring og ga meg desverre litt avsmak på hele rasen. ? 
  • Schapendoes, har møtt 3 eksemplarer og for en utrolig herlig rase! Kjærlighet ved første blikk, men jeg orker ikke daglig pelsstell.
  • Staffordshire Bull Terrier, syntes de er utrolig vakre hunder, men har hørt de kan ha en del helseutfordringer.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...