Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • 9 months later...

Borzoi. Hvis det ikke hadde vært for pelsen. Er ikke særlig glad i hår overalt... Og så er de en snute litt for fjerne for min smak.

Skotsk hjortehund. Har alltid elsket store mynder (eide greyhounder tidligere). Men helsa til hjortehunden gjør at jeg aldri kommer til å eie en hjortehund desverre.

Shetland Sheepdog... hvis det ikke hadde vært for den pelsen da.... 

Berner Sennenhund... om det ikke hadde vært for pelsen og helsen...

Bichon Havanaise... men DEN har også masse pels som må stelles ?

Tibetansk Terrier... igjen...pels

 

Haha, ser at jeg kunne ha tenkt meg å eie en haug med pelsdyr...hvis det ikke var for pelsstellet. Jeg har null glede av å eie pelshund og stelle og klippe osv osv... Så blir vel med de korthåra myndene mine...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt innlegg ? Helst skulle jeg hatt et helt hundespann med forskjellige raser ? Nå er det for det meste gjeterhunder som passer meg per dags dato, men jakthunder vil nok komme med tiden!

 

- Svensk lapphund: men veldig mye lyd, men kan godt hende det blir i fremtiden altså!

- Groenendael eller terv: for mye nerver, mulig det blir i fremtiden med riktige linjer. 

- Jaktgolden: litt skeptisk til atferden til den normale golden, så er vel her det stopper opp

- Jaktcocker: spørs om det blir for mye propell?

- Siberian: liker hunder som er veldig førerorientert og ikke så selvstendige/likegyldige som siberian. Ikke minst dette med å være nødt å ha de i bånd året rundt, tror jeg ombestemte meg?

- Rhodesian ridgeback: samme som over! I tillegg til at jeg bor i et veldig kaldt område og ikke orker å kle på hunden?

- Toller: veldig usikker på atferden her altså!

- Breton: fordi jeg ikke jakter enda, ellers så synes jeg hundene er helt vidunderlige!

- Münsterlander: samme som ovennevnt

- Weimaraner: hadde vurdert den dagen jeg starter med jakt og om de hadde hatt mer jaktinstinkt!

- Vizsla: for kort pels!

 

Endret av supreo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky: Kunne godt tenkt meg til, men får nok ikke tiden til å strekke til med trening/aktivisering.

Lundehund: Vil svært gjerne, men travle hverdager gjør det vanskelig å stille dyret til disposisjon for avl, og jeg har latt meg skremme av at IL er såpass vanlig hos dem.

Puddel: Var skyhøyt oppe på lista over aktuelle raser da jeg skulle ha hund, men syntes det ble vanskelig å komme seg inn til byen for å få hunden frisert, og det å måtte regelmessig børste den veide imot.

Malamute: Også en sterk kandidat for første hunderase, men jeg lot meg avskrekke litt av størrelsen og frykten for at jeg ikke skulle kunne tilby den nok aktivitet i hverdagen.

Nå ser jeg jo likevel at dagene går med til å styre med hundene, at det blir "en del" børsting på buhundene i røyteperioden, og at de malamutene jeg kjenner til synes å trives med stort sett samme mosjonsmengden som buhundene mine, så det viser vel bare hvor feil man kan ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret schæfer, nydelig ! Bullmastiff (for stor), islandshund , springer, puddel (for mye pelsstell), staffe, rottweiler, dobermann (for stor sjanse for båk og slåssing), cavalier(lite forbehold om SM og hjerte, ellers er de helt herlige). Og omtrent samtlige mimiatyrer utgår pga masse pels, men kaaanskje en nedklippet havanais.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Av alt kunne jeg tenkt meg ulvehund. Blanding av alaskan malamute og kanadisk ulv. Som White Fang i Ulvehunden. Eller andre som ser ut som ulv. Men de er vel ikke lov i Norge og vet sånne hunder kan være vanskelig å oppdra. Jeg har ikke livsstilen til å ha en. Ikke hund i det hele tatt.

Litt mer realistisk sett, Tervueren! Schæfer, Hvit Gjeterhund eller husky.

Av små hunder liker jeg alaskan Klee Kai og amerikansk eskimo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 9/28/2021 at 8:53 PM, Ravensburger skrev:

(Klipp)

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

(Klipp)

Jeg har en podengo portoguese, og hun er også mer katt enn hund.. På det stadiet at jeg har vurdert om jeg skulle prøvd å kjøpe inn et klore/klatrestativ til henne ? 

Jeg skulle gjerne hatt; 

  • Grand Danois, men jeg takler ikke sikkel for alt i verden, hverken på dyr eller mennesker, og er livredd for mavedreining ?
  • Norsk Lundehund var egentlig rasen vi hadde bestemt oss for, og var forberedt på å låne bort til avl og kryss og alt som kommer med, men en av oppdretterene vi kontaktet kom med et så stygt svar til henvendelsen vår at 30åringen (meg) ble til en trass 3åring og ga meg desverre litt avsmak på hele rasen. ? 
  • Schapendoes, har møtt 3 eksemplarer og for en utrolig herlig rase! Kjærlighet ved første blikk, men jeg orker ikke daglig pelsstell.
  • Staffordshire Bull Terrier, syntes de er utrolig vakre hunder, men har hørt de kan ha en del helseutfordringer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...