Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 til redning, terapi og rally


ebmille
 Share

Recommended Posts

Jeg søker hun nr 2. Fra før har jeg en Miniature american shepherd tispe. Hun er helt super i sportsarbeid! Lettlært, svært førerorientert og masse «go». Dessverre er hun en noe nervøs type med svak psyke. Det blir bedre og bedre med alderen, men hun er svært sensitiv og kan utagere mot det hun synes er skummelt. Ellers en perfekt hund for meg - det er bare at jeg så gjerne vil ha en jeg kan utdanne til noe «nyttig», som redningshund eller terapihund (store drømmen er å utdanne en lesehund som kan brukes som terapi og støtte i pedagogiske situasjoner i skolen, siden jeg selv er spesialpedagog og har lest forskning på effekten av dette). I tillegg må den være like førerorientert og glad i å jobbe som mas’en. Den skal kunne gå rally også. 
 

- Hunden må ikke være for stor (ca 30-50cm)

- Den må ikke kreve veldig mye pelsstell

- Den må tåle lange turer i skog og på fjellet, gjerne også trekke på ski

- Svært førerorientert og lettlært

- GOD psyke!! Den skal være mentalt avbalansert, slik at det er en «enkel jobb» å gjøre den miljøsterk (enklere enn mas’en i alle fall)

Raser jeg har tenkt på er springer (ulike typer, også ft bl.a), toller, aussie (men her er det for mye pels synes jeg), kelpie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du først må bestemme deg for om du ønsker å bruke hunden til redning eller om du ønsker å bruke den som terapihund. Selv om det sikkert er individer av flere raser som kan passe til begge deler, så er det mye å be om av en hund at den skal egne seg godt til begge deler.

Skal du gå redning så ville jeg i alle fall forhørt meg veldig nøye før jeg bestemte meg. Det er fort to år med hardt arbeid og titusener kroner som skal til - da gjelder det for det første å finne rasen som passer deg og for det andre å finne rett oppdretter/linjer for den rasen du bestemmer deg for. Det er så kjedelig å plages eller å ikke komme i mål fordi man har kjøpt «feil» hund, og det er ikke et sted hvor man trener bare for gøy. Det er stor forskjell på å trene en retriever eller en spaniel og det å trene en form for gjeter til redningshund også. Ingen av de rasene du nevner er spesielt utbredt innen redning, men har møtt på alle bortsett fra kelpie. Du bør snakke godt med instruktører i ditt lokale lag om valg av rase før du bestemmer deg - de kan hjelpe deg både med valg av rase og kan fort ha innspill med tanke på oppdretter. De jeg ser flest av er labrador, golden, bc, schæfer og malle.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer spesialpedagogikk og ser etter en terapihund. Jeg har landet på retriever, spaniel eller puddel, men holder en knapp på labrador for egen del. Jeg har hatt aussie selv og når du har en usikker en, ville jeg vært svært nøye med å velge en rase som er solid og stødig sånn at den ikke blir påvirket av aussien. Særlig om du skal ha valp. 
 

Så kommer det an på hvor du jobber. Jeg vet en har jaktcocker i barnehagen pga hundens størrelse. Det blir vel generelt anbefalt at hunden ikke skal være i løftbar størrelse. 
 

Jeg vil anbefale deg å snakke med de du skal ta terapihundutdannelsen hos og høre hva de anbefaler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har overskudd til å gå noe i dybden nå, så kommer tillien med et godt poeng med at det er ganske stor forskjell på å trene gjeterhundrasene og retrievere/spaniels. Det er en feks en grunn til at jeg har retriever, og ikke schæfer, fordi det er en rase som ikke appellerer til meg. Utenom det så er det mange raser som kan fungere til redning så lenge de er lette å motivere og har en god balanse mellom å være selvstendig + styring, og ikke har noe i mot folk, men å kjøpe en velkjent rase som mange treningslag har erfaring med, er aldri dumt - da slipper man å stå alene for å finne opp kruttet på nytt. 
Per 1.januar 2021 var dette topp 10 godkjente raser i NRH
Labrador 52 
Schæfer 52
Golden 38
Border collie 25
Flat coated 22
Malle 16
Toller 13
Rottweiler 11
Chesepeak 9
Aussie 7

Hoppet her over blandingshund som kom et sted inni listen, siden det ikke er "en" rase. 

Terapihund, lesehund osv. er ikke noe jeg kan noe om, så det får noen andre uttale seg om.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godkjent redningshund. Selv har jeg schäferhund(bruksvarianten), og er fornøyd med det. Som flere her skriver så er det viktig å velge den typen hund du selv trives med, både i arbeid og i hverdagen. Men, har man ambisjoner om å godkjenne redningshund så får man mye igjen for å velge en rase som har de rette egenskapene. Det er så mye kjekkere å jobbe med et individ som egner seg hvor man får god progresjon i treningen, enn å måtte jobbe i oppoverbakke hele tiden… 
 

Det er ganske få godkjente redningshunder av rasen (engelsk) springer spaniel. Det hadde definitivt ikke vært førstevalget mitt. Har sett en del problemer med at noen av jaktvarianten er for interesserte i fugl. Dvs. at å søke etter fugl overgår det å søke etter folk… Den vanlige springeren har jo blitt avlet mye for utseendet og lite for bruksegenskaper som hos mange andre raser. Er man heldig og finner rett individ(uansett variant) så kan man jo få det til, men føler at det ikke er det sikreste kortet. Springeren(spesielt utstillingsvarianten) vil jo kreve noe pelsstell. Selv ville jeg valgt jaktcocker til redning foran jaktspringer, men det er mye hund i liten kropp, og er nok ikke alle som ville være så godt egnet som terapihund vil jeg tro. Vet også at det har vært en godkjent welsh springer, men det var MYE jobb som lå bak og jeg synes dessverre at flere av welshene jeg møter er noe forsiktig og skeptisk til folk. Det er ikke et godt utgangspunkt verken som redningshund eller terapihund.

 

Den rette tolleren kan nok være et godt valg. Er flere godkjente tollere i NRH, men har dessverre også sett litt ymse når det gjelder gemytt og bruksegenskaper på disse. Men finner du riktig hund så kan du få et godt emne her. Størrelsesmessig så bør den passe godt til dine ønsker.

 

Foruten de rasene du har nevnt så ville jeg vurdert en labrador (tispe). Finner du en god labrador med den rette motoren og ikke minst avknappen, så kan du få både en fantastisk redningshund og en super terapihund. Men som flere her har nevnt så er det ikke alle hunder som egner seg til begge deler. Det krever jo den riktige kombinasjonen av motor og ro. Jeg ville nok funnet ut av hva du brenner mest for. Og hvis du ikke har erfaring med redningshund så ville jeg oppsøkt miljøet og spurt om du f.eks. kan være med som observatør på trening. Jeg synes jo at å trene redningshund er noe av det kjekkeste som finnes, men det er jo ingen grunn til å skaffe seg hund med stor motor til redning hvis det egentlig var en rolig terapihund du ville ha. 

 

 

 

Endret av Artemis
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...