Gå til innhold
Hundesonen.no

Demens hos hund


Colibri
 Share

Recommended Posts

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Endret av Liv&Hero
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Colibri changed the title to Demens hos hund

Har han det bra? Det tenker jeg er en målestokk. Viser han livsglede, vil han leke?

Jeg har en 15-åring som også er mer klengete, har tendenser til separasjonsangst (ikke hatt det før), og ikke liker nye steder. Vi overnatter ikke fremmede steder for ham lengre.

Det finnes fôr og medisiner som skal stimulere "stoffskifte" i hjernen. Hills b/d ihvertfall, medisinene bør dyrlegen ha oversikt på.

Jeg tenker at når hunden ikke har livsglede lengre så er det over. Noen her inne har tidligere forslått å logge, noe jeg har tenkt å bruke som verktøy om/når jeg blir i tvil. Har hunden en bra eller dårlig dag. Og når de dårligere dagene er flertallet...

Vanskelig dette, og en konstant vurdering. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Liv&Hero said:

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Kan det rett og slett være at han ser svært dårlig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15.

Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve?

Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig...

Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, simira said:

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Irene86 said:

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?"

Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/14/2021 at 8:53 PM, LivSH said:

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...