Gå til innhold
Hundesonen.no

Ro-trening


Yngvild Dahl Brenna
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 8,5 uker gammel border collie valp som til stadighet får helt raptus! Hun hopper, bjeffer, knurrer og biter på meg. Har forsøkt å forholde meg rolig, men da virker det som hun blir enda mer hyper. Har også prøvd å gi henne en tyggeleke som hun kan være hyper med i stedet for meg. Dette går bra i ca 30 sek før hun får piraya-blikket og hopper på meg igjen.  Hun luftes ofte og jeg trener litt på sitt, ligg osv. for å få gjort mental trening. Jeg har nå satt opp en grind slik at det er et avgrenset område hvor hun skal kunne slappe av (i stedet for bur).

Jeg startet idag med å forsøke ro-trening i dette området, men er veldig usikker på om jeg gjør det riktig. Vil ikke gjøre ting verre. Jeg satte henne inne på området og satte meg selv i sofaen 2m bortenfor hvor hun kunne se meg. Jeg la inn teppe, tyggeleke og vannskål. Hun ble hysterisk, og hylte og pep mye. Dette skjønner jeg er helt normalt. Da jeg så hun begynte å bli litt sliten satte jeg meg på utsiden av grinden (altså, nærmere henne), og etter noen minutter la hun seg ned for å sove. Jeg ønsket å lukke opp døra slik at når hun våknet ville døren være åpen. Problemet er at hun sover så lett at når jeg da forsøkte så forsiktig jeg kunne å åpne grinden lydløst våknet hun og gikk ut. Hun la seg til å sove et annet sted, men sover nå :)

Vil denne ro-treningen fungere når hun da våkner når jeg åpner grinden og går ut og legger seg et annet sted? Hun har jo startet avslapningen innenfor grinden, så jeg krysser fingrene for at hun skjønner tegningen etterhvert.

Noen synspunkter på om jeg gjør det riktig? Eller om noen har noen andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 9/8/2021 at 8:48 AM, Yngvild Dahl Brenna skrev:

Jeg har en 8,5 uker gammel border collie valp som til stadighet får helt raptus! Hun hopper, bjeffer, knurrer og biter på meg. Har forsøkt å forholde meg rolig, men da virker det som hun blir enda mer hyper. Har også prøvd å gi henne en tyggeleke som hun kan være hyper med i stedet for meg. Dette går bra i ca 30 sek før hun får piraya-blikket og hopper på meg igjen.  Hun luftes ofte og jeg trener litt på sitt, ligg osv. for å få gjort mental trening. Jeg har nå satt opp en grind slik at det er et avgrenset område hvor hun skal kunne slappe av (i stedet for bur).

Jeg startet idag med å forsøke ro-trening i dette området, men er veldig usikker på om jeg gjør det riktig. Vil ikke gjøre ting verre. Jeg satte henne inne på området og satte meg selv i sofaen 2m bortenfor hvor hun kunne se meg. Jeg la inn teppe, tyggeleke og vannskål. Hun ble hysterisk, og hylte og pep mye. Dette skjønner jeg er helt normalt. Da jeg så hun begynte å bli litt sliten satte jeg meg på utsiden av grinden (altså, nærmere henne), og etter noen minutter la hun seg ned for å sove. Jeg ønsket å lukke opp døra slik at når hun våknet ville døren være åpen. Problemet er at hun sover så lett at når jeg da forsøkte så forsiktig jeg kunne å åpne grinden lydløst våknet hun og gikk ut. Hun la seg til å sove et annet sted, men sover nå :)

Vil denne ro-treningen fungere når hun da våkner når jeg åpner grinden og går ut og legger seg et annet sted? Hun har jo startet avslapningen innenfor grinden, så jeg krysser fingrene for at hun skjønner tegningen etterhvert.

Noen synspunkter på om jeg gjør det riktig? Eller om noen har noen andre gode tips?

Hvor mye søvn får hunden din ?

en valp skal ha 18-20timer søvn i løpet av en dag. Bare den biten kan hjelpe ekstremt mye.

Men ellers så ville jeg ha håndtert hunden. Sitt på kne og ha hunden i en sitt på din høyre side. Din venstre hånd kan håntere kroppen og din høyre hånd holder du i halsbåndet. Begynner han å bite så gir du en konkret vridning (ikke strup)

når han har roet seg ned så slipper du og later som ingenting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er jo bare en liten baby. Så jeg ville ikke forventet så mye eller trent for mye så tidlig. Når en valp får raptus er det often enten fordi de er overstimulert eller understimulert. Prøv å fin en fin balanse mellom aktivitet og ro igjennom dagen. Først litt aktivitet for å få ut litt energi, så ro for å hvile/sove. Når dem er så små så kan du feks gå ut i hagen, trene bittelitt, leke litt, også gå inn og ta henne på fanget og kose rolig så hun roer seg ned. Dette går seg helt sikkert til etter hvert ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Haffey skrev:

Hvor mye søvn får hunden din ?

en valp skal ha 18-20timer søvn i løpet av en dag. Bare den biten kan hjelpe ekstremt mye.

Men ellers så ville jeg ha håndtert hunden. Sitt på kne og ha hunden i en sitt på din høyre side. Din venstre hånd kan håntere kroppen og din høyre hånd holder du i halsbåndet. Begynner han å bite så gir du en konkret vridning (ikke strup)

når han har roet seg ned så slipper du og later som ingenting

Hvor kommer dette ‘hvalper skal sove 18-20 timer i døgnet’ fra?  Hadde jeg hatt hvalper som sov så mye frivillig, hadde jeg blitt bekymret og tatt den/de med til dyrlegen..

Siste hvalpene jeg hadde er to kullsøsken av miniatyrase som ble hentet ved ca 8_9 ukers alder. Vi sa ofte at hadde vi bare hatt en brøkdel av den energien de oppviste ( leking og herjing seg imellom og med de voksne som orket) , så kunne man vasket hus på daglig basis som en lek..

Jeg tror veldig mange glemmer helt, at det å være ‘enebarn’ ( eneste valp i husholdningen) er en veldig unaturlig situasjon for en valp å være i.  Det som er naturlig er at søskenene vokser opp sammen og da har de alltid tilgang til lekekamerater , for å herje og få utløp for energien. Hvalper har mye energi og ikke minst behov for å herje og leke. 
 

Å skal bedrive tvangsroing på hvalper ( eller voksne hunder for den del) for å få de til å passe inn i egne ønsker, er pent sagt ikke snillt eller dyrevennlig. Hundehold  skal vel ikke være til glede bare for eieren men for hundene også? 
 

Til TS; dropp grinder/inngjerdinger eller bur, denslags skal være helt unødvendig og man skaffer vel hund for at den skal bære sammen med den og bruke tid på den, ikke for å pasifisere den etter egne ønsker? 
 

 

 

 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, QUEST said:

Til TS; dropp grinder/inngjerdinger eller bur, denslags skal være helt unødvendig og man skaffer vel hund for at den skal bære sammen med den og bruke tid på den, ikke for å pasifisere den etter egne ønsker? 
 

 

Jeg mener at grinder er en fin måte å beskytte valpen fra å skade seg selv eller inventaret når man ikke har mulighet til å ha øynene på den 24/7. De blir gjerne overflødige etterhvert...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, simira skrev:

Jeg mener at grinder er en fin måte å beskytte valpen fra å skade seg selv eller inventaret når man ikke har mulighet til å ha øynene på den 24/7. De blir gjerne overflødige etterhvert...

Jeg betviler sterkt at noen ville kommet på å kalle meg minimalist..:P Her er det både masse krimskrams , giftige planter og annet ‘smågodt’ tilgjengelig for den som absolutt vil ha tak i noe. Jeg har aldri følt behov for å hverken gjerde noen eller noe, inne eller ute for den del. Jeg sier ikke at noe aldri kan skje, slett ikke men jeg tror at denne ‘bekymringen’ for at noe skal skje, mye bunner i at eieren syns det er lettvindt å bur/gjerde hvalpen/hunden inne..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Jeg betviler sterkt at noen ville kommet på å kalle meg minimalist..:P Her er det både masse krimskrams , giftige planter og annet ‘smågodt’ tilgjengelig for den som absolutt vil ha tak i noe. Jeg har aldri følt behov for å hverken gjerde noen eller noe, inne eller ute for den del. Jeg sier ikke at noe aldri kan skje, slett ikke men jeg tror at denne ‘bekymringen’ for at noe skal skje, mye bunner i at eieren syns det er lettvindt å bur/gjerde hvalpen/hunden inne..

 

Folk har forskjellig terskel hvor hva som er greit, og hunder har forskjellig terskel for hva de går løs på. En bekjent har måttet teipe eller legge kabelrør i stua for å beskytte valpen, vi brukte bur en periode for å begrense slitasjon på dørkarmene som ridgebacken syntes var gode å tygge på.  Jeg tror ikke hunden tar skade av det, ei heller å lære å være innenfor synsvidde men utenfor rekkevidde av eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Folk har forskjellig terskel hvor hva som er greit, og hunder har forskjellig terskel for hva de går løs på. En bekjent har måttet teipe eller legge kabelrør i stua for å beskytte valpen, vi brukte bur en periode for å begrense slitasjon på dørkarmene som ridgebacken syntes var gode å tygge på.  Jeg tror ikke hunden tar skade av det, ei heller å lære å være innenfor synsvidde men utenfor rekkevidde av eier.

Jeg tror ( eller er ganske sikker på) at mye av problemet med det som endel karakteriserer som ‘problemadferd’   ( men som jeg tenker er helt normal adferd/reaksjon på for lite egnet stimuli/mosjon ) er at hvalper eller voksne hunder for den del får for lite aktivitet som hunden har utbytte av.  Som jeg har sagt før, jeg tenker at hovedproblemet er at de fleste hunder får for lite ( for hunden) interessant aktivitet og derav følger ‘problemadferd. ‘Tur’ f.eks. er så mangt og jeg tillater meg å betvile at hunder har særlig utbytte av turer i stramt bånd, trasking på asfalten eller sykkelturer. 
 

Dette kan nok falle endel tungt for brystet men som jeg sa tidligere, det bør vel være et mål at hunden har like stor glede av hundeholdet ( eller i alle fall i så stor grad som mulig) som eieren? 
 

Jeg blir litt trist av å se hvor mange tråder det er både her og på andre fora, hvor hovedfokuset ser ut til å ligge på hvordan hunden i størst mulig grad skal være til minst mulig ‘sjenanse’ for eieren. Helst burde hunden bare ligge på lading til eieren finner det for godt å bruke den, får man nesten inntrykk av i mange tilfeller..

Å ha hund der målet er at hunden også skal ha det så bra så mulig, innebærer at en må både tolerere og innse at hundehold medfører ikke bare kos og glede men en hel del mindre ‘gledelige’ endringer i rutiner og vaner. Hvis ikke er muligens ikke hund det riktige valget? 
 

Nå er det ingen hemmelighet at jeg er burmotstander, unntak er under transport og i tilfeller der hunden må være i ro etter skade. Transport/bilbur skal selvsagt være av en slik størrelse at hunden ikke må brettes dobbelt for å få plass..

Jeg tenker at hunder er familiemedlemmer, tanken på å stenge familiemedlemmer ‘ute’ , enten ved grind eller bur er fremmed for meg og unaturlig. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en border collie valp.. ! 
Rotrening for sånne er sitt og dekk, og kosestund. De skal ikke forsøkes passiviseres i den alderen i det hele tatt, mener nå jeg. Det er en arbeidshund. Rasen troner helt øverst på pallen som den mest heftige bruksrasen, og de skal bli klin koko av å ikke ha noe å gjøre. Utnytt tiden til å lære valpen hva den aktivt skal velge å gjøre i stedet for <uønsket adferd>, type «do this instead», og ikke prøv å passivisere den ennå. Å være rolig (sitt/dekk) er en mentalt krevende oppgave for rasen, ikke en passiv handling, og det må trenes inn i små porsjoner over lang tid. 

Generelt: Valperaptus før leggetid er helt normalt, og de vokser det av seg helt av seg selv. Skal ikke, og trenger ikke trenes bort. Er valpen trøtt («overstimulert», eller tilstrekkelig stimulert), så bare la den rase fra seg før du lar den tisse og sove umiddelbart etterpå.


Edit: Rolig sofakos med en heftig bruksrase er oppnådd om hunden holder kroppskontakt mens den har «raptus» på sofaen. Ikke forvent den skal klare slappe av når den er våken. Heftige hunder liker ikke og klarer ikke å slappe av unntatt når de sover. De er i konstant bevegelse, fordi nervesystemene deres er sånn at de «må» bevege seg. Derfor er «bli»-øvelser en aktiv mental oppgave for dem. 
 

Edit 2: Om du ikke er forberedt på å måtte (ville!) ha den hunden ved din side og gi den oppgaver hele tiden, hele livet dens, så ville jeg vurdert omplassering NÅ. Om du er villig til å gi den oppmerksomheten den krever, og ønsker deg en ekte personlig assistent, så er det bare å starte treningen og nyte reisen :) 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...