Gå til innhold
Hundesonen.no

Deleieravtale - hva er praksis hvis det ikke blir kull


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en tispe hvor vi har deleieravtale med oppdretter, som gir han rett til å sette minst et kull på henne. Vi betalte halv pris for hunden. 
 

Hun er nå drøyt to år og oppdretter har spurt oss om vi vil kjøpe oss ut av avtalen, med begrunnelse at han ikke er interessert i å avle på henne. Vi har lest avtalen, det står ingenting der om et slikt tilfelle. Jeg er usikker på hva som er vanlig praksis hvis oppdretter ikke ønsker å bruke tispa? Jeg mener at det er en risiko han tar som oppdretter og at dette burde vært omtalt i avtalen om vi skal betale ut resten. 
 

Noen her med erfaringer? 

Endret av Skogtraver
  • Skogtraver changed the title to Deleieravtale - hva er praksis hvis det ikke blir kull
Skrevet

Det står vell greit forklart på NKK sine sider (under forvert avtale) hvordan en forvert og en deleier avtale er om jeg ikke tar mye feil.

Om en hund ikke er til forventningene slik at den ikke kan brukes til avl eller utstilling, overføres hunden til forvert/ medeier.

Skrevet

Det er vel det vanligste, men det kommer nok litt an på avtale og forhold. Og om avtalen ikke dekker hva som skjer når hunden IKKE skal avles på, så er den litt tynn. Er dere deleier, eller fôrvert? Det er også en forskjell. For ikke å snakke om hvem som har hatt de ulike utgiftene og ansvaret med hunden.

Skrevet (endret)

Vi er deleiere. Vi har betalt alle kostnader, bortsett fra røntgen ved et års alder som vi delte på. Men dette med overføring tilbake til oss og evt pris, står ikke omtalt i avtalen. Og vi har ingen erfaring med dette, så jeg bare lurte på hva som er vanlig. 
 

Jeg ser av malen til NKK at dette står omtalt, så da er nok vår avtale litt mangelfull. Jeg føler det litt feil at vi skal betale mer fordi hunden ikke er ift hans forventninger, men vi ønsker jo ikke å lage noe styr ut ab dette heller. 
 

 

Endret av Skogtraver
Skrevet

Som oppdretter er mitt innspill at om man ikke ønsker å bruke hunden i avl, med unntak årsaker forårsaket av deleier (dårlig kommunikasjon, deleier flytter langveis ol.), skal hunden overdras vederlagsfritt. Eventuelt kun mot dekning av omregistreringsavgift. Iom. at det er oppdretter selv som fremmer spørsmålet, ville jeg absolutt holdt på vederlagsfritt. 

Det skal riktignok sies at jeg har inntrykk at det også er normalt å kjøpe/selge seg ut av avtalen om hunden er avlsverdig. 

Dere må da også dessverre være forberedt på at oppdretter kan endre mening vedrørende avl om dere ikke ønsker eller evner å gå med på dette per nå. 

Avtaler burde absolutt omhandle slike punkter, eventuelt et punkt om at avtalen kan åpnes for diskusjon. Nå er det jo riktignok slik at det ikke er noe å gjøre med denne avtalen og situasjonen akkurat nå, det er jeg klarover. 

Skrevet

Jeg tenker at jeg hadde lett betalt ut hund om jeg hadde sluppet alle ulempene det var med at oppdretter skulle ha kull på den?  I mitt hode er det det som gjør at hunden er "rabattert" i utgangspunktet? 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

Som oppdretter er mitt innspill at om man ikke ønsker å bruke hunden i avl, med unntak årsaker forårsaket av deleier (dårlig kommunikasjon, deleier flytter langveis ol.), skal hunden overdras vederlagsfritt. Eventuelt kun mot dekning av omregistreringsavgift. Iom. at det er oppdretter selv som fremmer spørsmålet, ville jeg absolutt holdt på vederlagsfritt. 

Det skal riktignok sies at jeg har inntrykk at det også er normalt å kjøpe/selge seg ut av avtalen om hunden er avlsverdig. 

Dere må da også dessverre være forberedt på at oppdretter kan endre mening vedrørende avl om dere ikke ønsker eller evner å gå med på dette per nå. 

Avtaler burde absolutt omhandle slike punkter, eventuelt et punkt om at avtalen kan åpnes for diskusjon. Nå er det jo riktignok slik at det ikke er noe å gjøre med denne avtalen og situasjonen akkurat nå, det er jeg klarover. 

Tusen takk for godt svar. Jeg har også inntrykk av at mange praktiserer å overføre hunden til deleier uten vederlag. Men her har vi jo ingen kontrakt som regulerer det og da må vi jo bare bli enige. 
 

For oss er det jo fint å slippe ulempene med en sånn avtale, men vi har heller ikke hatt noen problemer med det. Det er jo oppdretter som ikke ønsker å gå videre med dette og da synes jeg bare det blir litt rart at vi skal kjøpe oss ut. Dette handler ikke om penger altså, bare jeg som vil forstå dette. Vi har også tipser oppdretter om å få dette inn i framtidige kontrakter. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...