Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser at dette er blitt mer og mer populært, og jeg lurer på hva jeg synes om det?? Og er det mulig å lære hunder slik abstrakt tenking, med setninger, spørsmål, valg osv?? hva synes dere??

  • 1 month later...
Skrevet

Det er helt klart mulig å lære dem å kommunisere med knapper. Det har vært ganske vanlig å lære hunder å si i fra når de vil ut ved bruk av en bjelle. Dersom du bytter ut bjellen med en knapp som sier "tisse," så har du klart det. Dette er det samme, bare at de bruker metoden til mer enn bare "tisse."

Egentlig lærer hun hunden å oversette hundens eget spåk, men jeg tror ikke de lærer abstrakt tenking av dette. De lærer bare hvilke knapper som kobles til det de allerede tenker, føler, ønsker eller ser/hører.

Det er likevel imponerende hva trenerne får til, og vi kan lære mye om hva som foregår i hodet til hundene. Det er egentlig litt ironisk at hundene er så flinke til å lære seg menneskespråk, mens vi som er den mer intelligente arten er så dårlige til å lære oss deres språk. 

 

  • Like 1
Skrevet

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Enig med det dere skriver.

Men når jeg ser på sosiale medier at hunder skal  klare å lage setninger som: 

Lola dog, Karen human, Karen dog? Karen No? Lola human?? 

Hvor Lola er  hund, og Karen er mennesket, så blir ikke dette fornuftig for meg. 

Jeg er enig i små setninger som:

Mat, tisse, leke, trøtt, kos osv. Men at de fundere over slike ting finner jeg hardt å tro på. 

Men jeg har bestilt en bok om emne. 

Skrevet
På 9/13/2021 at 9:21 AM, simira skrev:

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

Det er vel ingen som vet at dyr ikke evner å tenke abstrakt? Så lenge ‘vi’ ikke forstår dyrs kommunikasjon på annet enn et veldig grunnleggende nivå i beste fall, blir det vel feilaktig å hevde at dyr ( her brukt ganske bredt om alt som ikke er Homo sapiens) ikke er i stand til abstrakt tenking. Kunnskapen om dyrs ‘kompleksitet’ og intelligens har tatt kvantesteg i de senere år og jeg vil tro at vi så vidt har skrapt på overflaten, i så måte. 
 

Hvis jeg ble plassert sammen med en finne og en kineser, som utelukkende snakket sitt eget språk, jeg ville ha  liten mulighet til å vurdere hvorvidt disse personene evnet å tenke abstrakt i noe særlig grad.
 

Det er faktisk ikke så mange år siden dyr ble ansett mer eller mindre som biologiske roboter, som utelukkende agerte på instinkt, uten evne til selvstendig tenking. 
 

Som jeg har sagt før; vi behandler dyr på samme måten som fargede mennesker , ikke så veldig langt bak i tid. Dette er det selvfølgelig flere grunner til men jeg er rimelig sikker på at ‘praktiske’ årsaker er en av de største grunnene. Hvis man begynner å anerkjenne at dyr er mye mer komplekse følesesmessig og likere oss, enn vi liker å tro, ja da blir det antagelig ikke like enkelt å forsvare den behandling vi utsetter dyr for i dag.. For svært mange dyr er hele livet ( kort eller lengre) intet annet enn et levende *******, fra fødsel til død.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...