Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller, jaktlab eller jakt golden?


HaX
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi hadde egentlig bestemt oss for toller, men mens vi har snakket med oppdrettere og eiere av ulike raser samt undersøkt så har jakt golden dukket opp og det samme har jakt labrador. Men siden vi har brukt mest tid på toller så vet vi mest om den, ikke så mye om de andre to. Når vi googler og prøver få litt oversikt over forskjellene blir vi egentlig ikke sånn 100% klokere på hva vi burde velge som førstegangseier av retriever. 

Mye av grunnen til at vi ville ha toller var at det er en stor hund i litt mindre format. Den kan brukes til mye mentalt og fysisk, vi ønsker å ha turkompis men også hobby som involverer en eller annen form for søk, smeller, nosework, retriever jakt eller lignende. Når vi blir flinke nok på skudd ser vi for oss å bruke den i praktisk jakt på fugl og kanskje småvilt hvis den egner seg for det. Vi har et stort ønske om å arbeide med hunden, men vil veldig gjerne at den skal være litt sosial og omgjengelig type også. Vi har forstått det sånn at de fleste av bruksrasene trenger litt trening på ro inne for å ikke være for stressa også. Vi er forberedt på mye kursing og har planene klar for valp, grunnkurs, hverdagslydighet og introkurs for å finne hvilken aktivitet vi ønsker å satse på. 

 

Er det noen som har erfaring fra en eller flere av disse rasene som kan komme med noen råd? eventuelt en beskrivelse av hvordan du opplever personligheten og arbeidslysten til den rasen du har erfaring med? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ihvertfall en lignende tråd:

https://hundesonen.no/topic/88274-jaktgolden-vs-toller

Retrieverene er alle generelt omgjengelige og allsidige hunder. Tolleren er litt mindre, og er også kanskje den minst sosiale. Der kan det være litt utrygghet på noen hunder.

Jaktvariantene av golden og lab er ganske høytflyvende saker, men det høres ut som dere har planlagt å være rimelig aktive. Jeg har ingen egenerfaring, men har omgåttes flere av begge rasene gjennom trening og kurs. Inntrykket mitt er at labrador kanskje generelt er litt bedre og mer fokusert på jaktbiten. Men ta det med en klype salt. Jeg ville oppsøkt jaktmiljøet og de hundesportene dere ser for dere, og se hvilke jaktvarianter som brukes der og hvordan de gjør det.

Ellers er det ikke veldig stor forskjell på de to, så med mindre dere har veldig høye ambisjoner i konkurransemål så tipper jeg dere vil bli like fornøyd med hver av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link :) 

Vi tenkte egentlig det, har truffet på et par tollere som ikke var spesielt sosiale og omgjengelige. Mens den som var så ble dette trent bort. 

Hva mener du egentlig med høytflyvende? Ja, vi har planlagt å være veldig aktive både fysisk og mentalt så er fint med en hunderase som matches dette. Vi ser ikke for oss konkurranse eller utstilling, tanken er mer arbeid/brukshund og gjøre aktivitetene på gøy. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jaktvariantene av golden og labrador er "høytflyvende" er tull. De er aktive, vil jobbe, men har i aller høyeste grad evnen til å fokusere, konsentrere seg og lære adferder. 
Er man en aktiv person, som feks går/løper lange turer hver dag er jaktlab en flott hund å ha med seg. Den vanlige labben blir oftest for tung til høyt aktivitetsnivå. 

 

Der er en del ymse på toller. Der er stor variasjon i indivdene både ift arbeidslyst, stressnivå, fokus osv, så det er vanskelig å få akkurat hva man ønsker. I så måte er jaktlab/jaktgolden et mye tryggere valg for en aktiv person. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke alle jaktretrieverene som har evnen til å fokusere og konsentrere seg om arbeidet. De fleste greier nok det, særlig om de får nok/riktig aktivisering, men jeg kjenner også flere som har måttet bruke mye tid på å rett og slett få hunden til å lande. Og det er snakk om erfarne hundefolk som driver aktivt med hundesport, ikke folk som syntes det var "pent" med en lettere variant. Så det er greit å sjekke med oppdretter at foreldrehundene og linjene faktisk har noen resultater å vise til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At unghunder som er aktive kan trenge litt hjelp til å "lande", (hva man nå enn legger i et slikt begrep) er ikke det samme som at de ikke er enkle hunder å ha i hus. 
Og så er mye opp til eier. Der er mange som driver aktivt med hundesport som ikke evner å få til lydige og samarbeidsvillige hunder i hverdagen. Uavhengig av rase og type. 

Jaktlab og jaktgolden har mye motor, mye driv og er aktive hunder. Så de må ha nok mosjon og nok hjernetrim. Får de nok mosjon i hverdagen, og får en konsekvent dressur (siden de er så matstyrt er det ganske enkelt), er de enkle hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, HaX said:

Det høres ut som jaktlab eller jaktgolden er veien å gå for oss. 

Nå var det bare å finne oppdretter, det virket ikke så enkelt. Noen som har noen tips utover å gå utifra listen til retriverklubben? 

Sjekk facebookgruppene for hhv jaktgolden og jaktlabrador - det kan gi en bedre oversikt over hva som avles. Men må advare deg om at det er helt enorm interesse for tiden for jaktgolden i alle fall - oppdrettere beskriver opp mot og over 1000 henvendelser pr kull. Vet ikke om det er bedre for jaklabbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jaktlabbe selv. Opplever at det er til tider vesentlig forskjell på stressnivået på de som avles mer i retning sport, politi, redning osv, og de som er rene jaktlinjer. Sistnevnte fremstår litt mer balanserte, syns jeg. Har inntrykk av at det samme gjelder jaktgolden, uten at jeg skal påstå det hardnakket.

Min egen har helt fra veldig ung alder vært (for meg) overraskende fokusert og med en impulskontroll uten like. Naturlig nydelig velfungerende av- og på-knapp. Og et arbeidsjern som gjerne vil brukes mye.

Som på jaktgolden er det ekstrem etterspørsel hos de gode oppdretterne for tiden også på jaktlabbe, og hos en del av dem stiller man nok ikke først i køen om man ikke har planer om jaktprøver/redning. Selges en del som ikke NKK-registreres også, de ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg kjøpte.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har fått jaktgolden som overhodet ikke er brukende til verken jakt eller hundesporter. Lite fart, lite konsentrasjon osv.  Heldigvis er det mulig å finne ut en del om hundene det avles på i dogWeb (NKK)

Jeg føler at noen avler ukritisk på alt, for valpene får man solgt uansett. Så selv om det er rift om valpene så sjekk kennel og hvilke hunder de bruker i avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...