Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke kommandoer er lettest/viktigst lære valpen?


Lillymy
 Share

Recommended Posts

Min valp er 10 uker og mestrer sitt, la vær og legg seg og han kommer når jeg roper kom. Prøvde oss på hilse (gi labb) men det skulle han ikke ha noe av ?

hvilken kommando synes dere er viktigst lære tidlig / lettest for valp lære? 
 

han begynner på valpekurs i August, men kommando trening har vist seg være en fin avleder når han valpebiter (det og tug) og han synes det er gøy virker det som - Så fortsetter gjerne med litt mer trening hjemme og flere kommandoer ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt og inkalling synes jeg er viktigst. Og selv om valpen gjør det nå så skal jeg love deg utfordringer med det når han blir eldre og mer tøffere på å utforske verden selv.

Det å sitte/ligge og bli kan også være nyttig. Gå pent i bånd på begge sider (samme med alle øvelser egentlig, hvis du har noen planer om hundesport). Hoppe over, klatre opp på og under ting.

Riste seg kan være nyttig. Lære inn praktisk posisjon for kloklipp og pelsstell.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill ? - Jeg tror mer innkalling og øyekontakt/kontakt er et videre fokusområde for oss da ja - Ikveld prøvde jeg gi labb men brukte " hei"  når jeg satt på gulvet med han.. etter 7- 10 reps var resultatet at han begynte gi labb når jeg sa hei ? han tar ting veldig fort!  Så desto mer jeg får inn over de neste to ukene jo bedre sant?  Hvordan er de etter 12 uker med ting som ikke er lært før han bikker 12 uker? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, o1337 skrev:

Hvis jeg skulle startet på nytt ville jeg trent mer på håndtering og stell. Altså Børsting, kloklypp og sånn istedet for kommandoer ?

Helt enig. Det er superviktig å lære valpene til å bli vandt til å bli børstet, pusse tenner og klippe klærne. Ellers ville jeg fokusert på kontakt og innkalling under treningen. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke opptatt av kommandoer, men har fokusert mye på håndtering og rotrening med nåværende (sistnevnte nødvendig her). Med forrige hunden var klostell problematisk, så det var viktig for meg å legge tilrette for at det ikke skulle bli det igjen. 

Har også fokusert på at ikke alle skal hilses på ute (hunder og folk) og prøvd å legge tilrette for positive opplevelser, da hunden var yngre gikk jeg alltid med godbiter ute slik at fremmede barn som ville hilse kunne få gi/kaste godbiter istedenfor å ta på. 

Kommandoen «opp på kasse» (hjemme trente vi på en plastkasse) har dog vært nyttig mtp å gå på vekten og bord hos veterinær.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte brått på ... hva med lek med andre hunder? Han har bare fått en dose vaksinering enda og får sin neste i uken han fyller 12 uker så jeg er litt var på lek med andre valper spesielt .. han hilser på hunder i alle fasonger og størrelser daglig og det går greit - han snuser og gir dempende signaler fort (setter seg ned logrer stort sett)  så det har ikke vært noe konfrontasjoner - men det er eneste interaksjonen han har sammen med meg stort sett - i valpekassen lekte han med søsken og var på playdates med naboens valper - Bør jeg skvise inn mer lek med andre med han før han fyller 12 uker? 

Endret av Lillymy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde jeg kuttet ut at han hilser på alle hunder når dere går tur, det kan fort bli et problem når valpen/unghunden har høye forventninger om å få løpe bort til alle hunder den møter :) Det er et problem annen hver hundeeier strever med. 

Ha heller få hundekompiser som han kan leke med :)

Enig med det andre, tren på kontakt og at alt rundt deg er moroland! Ikke sette for mye press på valpen og forvente at det den kan på stuegulvet hjemme kan den når dere er i parken med masse forstyrrelser. 

Lykke til med valp, det er slitsomt men gøy ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det sies over her, dropp hilsing på tilfeldige hunder på tur. Det eneste du oppnår med det er masse forventning, og frustrasjon når han senere ikke får lov, og mye trekkning og masing i passeringer. I beste fall. I verste fall overslag og utagering.

Gå turer sammen med andre i bånd der de ikke få hilse, og hold lek til "leketid" utenom tur, med trygge hunder du kjenner. Det er viktigere at hunden får leke med deg enn med andre, men selvfølgelig også sunt å utvikle språk og kontakt sammen med andre hunder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...