Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger hjelp med vår valp!


Tvint
 Share

Recommended Posts

Hei og takk for at du leser om situasjonen jeg og min samboer nå er i og kanskje kommer med noen tips.

Vi fikk i Mars en nydelig Border Collie (75%) Staff (25%) mix og alt var helt fantastisk. Jeg er 27 år gammel med litt hundeerfaring mens min samboer på 24 har vokst opp med hund. Vi har passet mange forskjellige hunder sammen, er aktive mennesker som går mye i fjellet og min samboer har veldig lyst til å drive med agility. Ut i fra vår livsstil tenkte vi at en BC passer vår bruk og vi var forberedte på at det kunne bli utfordrende, men vi var/er veldig motiverte til å få en livspartner som kan være med oss på alt vi finner på. 
De første månedene gikk alt utrolig fint, valpen tokk ting utrolig raskt og var med oss på alt! Hvis fjellturen var for lang fikk hun VIP plass i sekken og vi trivdes virkelig med valpen i livet vårt. Vi dro tidlig på valpe kurs for å lære så mye som mulig og vi fikk masse skryt og hadde "kursets stjerne". De andre på kurset lurte på hvordan vi hadde fått en så lydig, kontaktsøkende og snill hund. 

Men så kom sommerferien for noen uker siden og ting har snudd. Vi bor i Bergen og dro hjem til Østlandet på sommerferie til familiene våre og har nå opplevd en helt ny side av valpen vår. Det startet med at en kompis var litt for brå og leken når han skulle hilse på valpen at hun gikk til angrep på han, vi fikk stoppet det kjapt men han fikk ett lite sår. Vi ble litt skremt av dette, men tenkte at det sikkert var PGA oppførselen til kompisen og tenkte ikke så mye mer på det. Helgen etter dro vi på en hytte i skogen med familien og alt gikk kjempefint på fredagen. Valpen løp løs rundt og alle syntes hun var så flink, snill og lydig. Vi har slitet litt med barn og valpen og det var barn med på denne turen så vi lot ikke de hilse etter hendelsen med kompisen min. Vi øvde mye på at valpen skulle være rolig i nærheten av barna og det gikk kjempefint. På lørdags morgen når jeg og min samboer lagde frokost gikk bestemor bort for å hilse på valpen (dette var 6 måneders dagen til valpen vår), men idet hun strakk frem hånden for å si hei beit valpen bestemor i leggen og hun måtte rett til legevakten å sy 9 sting!

Dette ble en traumatisk opplevelse med mye blod, men det så ut som at det kun var 1 tann som hadde penetrert huden og revet opp mer hud idet hun ble dratt bort. Bestemor er 84 år gammel og tåler dessverre ikke så mye. Det er nå 1 uke siden denne hendelsen og vi er nå redd når valpen vår skal møte mennesker, til og med mennesker hun allerede kjenner. I går skulle valpen møte min mor for første gang, jeg har lest meg mye opp på dette og tenkte at jeg må gå inn med åpent sinn, ikke være stresset og holde ett slakt bånd. Valpen hilste først på min stefar uten problemer, men når hun skulle hilse på mamma (som satt helt rolig på bakken med utstrakt hånd) løp hun mot hun og bjeffet og var aggressiv. Vi turte da ikke la hun hilse på mamma i frykt for at hun skal bite igjen. 

Vi gir valpen vår all stimuli som vi kan med søking, øving på triks, litt agility øvelser i hagen, rally trening, lange turer osv. Vi har også jobbet med mye miljøtrening forskjellige steder for at valpen skal bli trygg i forskjellige omgivelser. Vi var også nøye med å sosialisere henne med alle typer mennesker og hunder helt siden vi fikk henne og har ikke hatt noe problem med dette før de siste ukene. Hun har også begynt å dra helt skinnsykt i båndet og det er umulig å få kontakt med henne på tur. Tidligere jaget hun heller ikke biler, syklister osv, men nå legger hun seg ned med engang hun ser disse tingene og det er som sagt umulig å få kontakt med henne. Vi har prøvd med leker, favoritt maten hennes, få hun til å sitte/ligge osv uten noe hell.

Vi føler vi har feilet totalt og mistet den gode, snille og søte valpen vår. Vi gråter, aner ikke hva vi skal gjøre og er nesten blitt deprimerte begge to. Vi skal på nytt kurs etter sommerferien og har nå også bestemt oss for å få spesial veiledning også. Vi har virkelig lyst til å få til dette og ha en fin hund, men nå har det blitt sånn at vi gruer oss til å gå ut eller ha mennesker på besøk. Grunnen for at vi skriver her er fordi vi ikke vet våre armer råd og er på grensen til å gi opp. Vi har snakket med oppretter flere ganger og hun sier vi bare må trene mer på de tingene hun sliter med i kontrollerte situasjoner, men vi føler nå at det bare blir mer og mer hun sliter med. 

Håper virkelig noen tar seg tiden til å lese dette og har noe de kan komme med som hjelper oss. Vi tar imot alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en trist og vanskelig situasjon!

Vet dere noe om foreldrene til valpen? Og hvordan det går med de andre valpene? Dessverre er jo gjeterinstinktet til bc kombinert med vaktinstinktet til en staff en potensielt dårlig kombinasjon.

Første punkt er å ta en tur til veterinær og sjekke at valpen ikke har vondt noe sted. Gjerne en med kompetanse på muskler og ledd/fysioperapi.

Hvis dere skal omgåes mer folk i sommer ville jeg kontaktet en adferdsspesialist asap for å få en vurdering av hunden og eventuell hjelp til trening. Det kan være for mye eller for lite stimuli, misforståelser eller smerter som forårsaker dette, det kan de hjelpe dere å vurdere. Hunden begynner å bli en unghund heller enn valp, og begynner kanskje å vokse mer inn i seg selv og teste grenser og vise usikkerhet eller egenskaper den ikke har vist før.

Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, men en hund som har bitt alvorlig én gang og gjort flere utfall allerede i en alder av 6 mnd ville jeg vurdert å avlive. Det å leve med den usikkerheten kan bli tungt, og det kan være mye arbeid å få hunden trygg dersom det ikke er noen åpenbar årsak, som smerte e.l. Det er faktisk greit å si at en hund ikke er egnet til å leve i dagens samfunn og har bedre av å slippe. Men dette vil en adferdsekspert hjelpe dere med å se og vurdere. Det er en oversikt over folk rundt om i landet på www.nafs.no

Uansett ville jeg sørget for å skjerme hunden. Gå turer på rolige steder/tidspunkter, hold avstand til folk og andre hunder. Pass på at hun får nok aktivitet og greier å hvile når dere får besøk, og del av slik at hun kan se, men ikke trenger å være nær besøkende når de kommer. Dere må tilrettelegge hverdagen slik at både dere og hunden slipper risikoen med ubehagelige situasjoner.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får aldri god råd på nett. Dessverre. Jeg hadde en unghund som beit og jeg søkte råd her, hjalp lite fordi jeg trengte hands on hjelp. En erfaren hundefører, hundetrener kan vurdere hunden i det øyeblikket og finne passende tiltak.

Dette er ikke noe som kan fikses på hundekurs, dere trenger privat veiledning og hjelp.

To svært utfordrende raser blandet i en, er sjelden en god oppskrift. 

All lykke til ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...