Jump to content
Hundesonen.no

Vi trenger hjelp med vår valp!


Tvint
 Share

Recommended Posts

Hei og takk for at du leser om situasjonen jeg og min samboer nå er i og kanskje kommer med noen tips.

Vi fikk i Mars en nydelig Border Collie (75%) Staff (25%) mix og alt var helt fantastisk. Jeg er 27 år gammel med litt hundeerfaring mens min samboer på 24 har vokst opp med hund. Vi har passet mange forskjellige hunder sammen, er aktive mennesker som går mye i fjellet og min samboer har veldig lyst til å drive med agility. Ut i fra vår livsstil tenkte vi at en BC passer vår bruk og vi var forberedte på at det kunne bli utfordrende, men vi var/er veldig motiverte til å få en livspartner som kan være med oss på alt vi finner på. 
De første månedene gikk alt utrolig fint, valpen tokk ting utrolig raskt og var med oss på alt! Hvis fjellturen var for lang fikk hun VIP plass i sekken og vi trivdes virkelig med valpen i livet vårt. Vi dro tidlig på valpe kurs for å lære så mye som mulig og vi fikk masse skryt og hadde "kursets stjerne". De andre på kurset lurte på hvordan vi hadde fått en så lydig, kontaktsøkende og snill hund. 

Men så kom sommerferien for noen uker siden og ting har snudd. Vi bor i Bergen og dro hjem til Østlandet på sommerferie til familiene våre og har nå opplevd en helt ny side av valpen vår. Det startet med at en kompis var litt for brå og leken når han skulle hilse på valpen at hun gikk til angrep på han, vi fikk stoppet det kjapt men han fikk ett lite sår. Vi ble litt skremt av dette, men tenkte at det sikkert var PGA oppførselen til kompisen og tenkte ikke så mye mer på det. Helgen etter dro vi på en hytte i skogen med familien og alt gikk kjempefint på fredagen. Valpen løp løs rundt og alle syntes hun var så flink, snill og lydig. Vi har slitet litt med barn og valpen og det var barn med på denne turen så vi lot ikke de hilse etter hendelsen med kompisen min. Vi øvde mye på at valpen skulle være rolig i nærheten av barna og det gikk kjempefint. På lørdags morgen når jeg og min samboer lagde frokost gikk bestemor bort for å hilse på valpen (dette var 6 måneders dagen til valpen vår), men idet hun strakk frem hånden for å si hei beit valpen bestemor i leggen og hun måtte rett til legevakten å sy 9 sting!

Dette ble en traumatisk opplevelse med mye blod, men det så ut som at det kun var 1 tann som hadde penetrert huden og revet opp mer hud idet hun ble dratt bort. Bestemor er 84 år gammel og tåler dessverre ikke så mye. Det er nå 1 uke siden denne hendelsen og vi er nå redd når valpen vår skal møte mennesker, til og med mennesker hun allerede kjenner. I går skulle valpen møte min mor for første gang, jeg har lest meg mye opp på dette og tenkte at jeg må gå inn med åpent sinn, ikke være stresset og holde ett slakt bånd. Valpen hilste først på min stefar uten problemer, men når hun skulle hilse på mamma (som satt helt rolig på bakken med utstrakt hånd) løp hun mot hun og bjeffet og var aggressiv. Vi turte da ikke la hun hilse på mamma i frykt for at hun skal bite igjen. 

Vi gir valpen vår all stimuli som vi kan med søking, øving på triks, litt agility øvelser i hagen, rally trening, lange turer osv. Vi har også jobbet med mye miljøtrening forskjellige steder for at valpen skal bli trygg i forskjellige omgivelser. Vi var også nøye med å sosialisere henne med alle typer mennesker og hunder helt siden vi fikk henne og har ikke hatt noe problem med dette før de siste ukene. Hun har også begynt å dra helt skinnsykt i båndet og det er umulig å få kontakt med henne på tur. Tidligere jaget hun heller ikke biler, syklister osv, men nå legger hun seg ned med engang hun ser disse tingene og det er som sagt umulig å få kontakt med henne. Vi har prøvd med leker, favoritt maten hennes, få hun til å sitte/ligge osv uten noe hell.

Vi føler vi har feilet totalt og mistet den gode, snille og søte valpen vår. Vi gråter, aner ikke hva vi skal gjøre og er nesten blitt deprimerte begge to. Vi skal på nytt kurs etter sommerferien og har nå også bestemt oss for å få spesial veiledning også. Vi har virkelig lyst til å få til dette og ha en fin hund, men nå har det blitt sånn at vi gruer oss til å gå ut eller ha mennesker på besøk. Grunnen for at vi skriver her er fordi vi ikke vet våre armer råd og er på grensen til å gi opp. Vi har snakket med oppretter flere ganger og hun sier vi bare må trene mer på de tingene hun sliter med i kontrollerte situasjoner, men vi føler nå at det bare blir mer og mer hun sliter med. 

Håper virkelig noen tar seg tiden til å lese dette og har noe de kan komme med som hjelper oss. Vi tar imot alt!

Link to comment
Share on other sites

Uff, for en trist og vanskelig situasjon!

Vet dere noe om foreldrene til valpen? Og hvordan det går med de andre valpene? Dessverre er jo gjeterinstinktet til bc kombinert med vaktinstinktet til en staff en potensielt dårlig kombinasjon.

Første punkt er å ta en tur til veterinær og sjekke at valpen ikke har vondt noe sted. Gjerne en med kompetanse på muskler og ledd/fysioperapi.

Hvis dere skal omgåes mer folk i sommer ville jeg kontaktet en adferdsspesialist asap for å få en vurdering av hunden og eventuell hjelp til trening. Det kan være for mye eller for lite stimuli, misforståelser eller smerter som forårsaker dette, det kan de hjelpe dere å vurdere. Hunden begynner å bli en unghund heller enn valp, og begynner kanskje å vokse mer inn i seg selv og teste grenser og vise usikkerhet eller egenskaper den ikke har vist før.

Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, men en hund som har bitt alvorlig én gang og gjort flere utfall allerede i en alder av 6 mnd ville jeg vurdert å avlive. Det å leve med den usikkerheten kan bli tungt, og det kan være mye arbeid å få hunden trygg dersom det ikke er noen åpenbar årsak, som smerte e.l. Det er faktisk greit å si at en hund ikke er egnet til å leve i dagens samfunn og har bedre av å slippe. Men dette vil en adferdsekspert hjelpe dere med å se og vurdere. Det er en oversikt over folk rundt om i landet på www.nafs.no

Uansett ville jeg sørget for å skjerme hunden. Gå turer på rolige steder/tidspunkter, hold avstand til folk og andre hunder. Pass på at hun får nok aktivitet og greier å hvile når dere får besøk, og del av slik at hun kan se, men ikke trenger å være nær besøkende når de kommer. Dere må tilrettelegge hverdagen slik at både dere og hunden slipper risikoen med ubehagelige situasjoner.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Du får aldri god råd på nett. Dessverre. Jeg hadde en unghund som beit og jeg søkte råd her, hjalp lite fordi jeg trengte hands on hjelp. En erfaren hundefører, hundetrener kan vurdere hunden i det øyeblikket og finne passende tiltak.

Dette er ikke noe som kan fikses på hundekurs, dere trenger privat veiledning og hjelp.

To svært utfordrende raser blandet i en, er sjelden en god oppskrift. 

All lykke til ❤

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...