Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger hjelp med vår valp!


Tvint
 Share

Recommended Posts

Hei og takk for at du leser om situasjonen jeg og min samboer nå er i og kanskje kommer med noen tips.

Vi fikk i Mars en nydelig Border Collie (75%) Staff (25%) mix og alt var helt fantastisk. Jeg er 27 år gammel med litt hundeerfaring mens min samboer på 24 har vokst opp med hund. Vi har passet mange forskjellige hunder sammen, er aktive mennesker som går mye i fjellet og min samboer har veldig lyst til å drive med agility. Ut i fra vår livsstil tenkte vi at en BC passer vår bruk og vi var forberedte på at det kunne bli utfordrende, men vi var/er veldig motiverte til å få en livspartner som kan være med oss på alt vi finner på. 
De første månedene gikk alt utrolig fint, valpen tokk ting utrolig raskt og var med oss på alt! Hvis fjellturen var for lang fikk hun VIP plass i sekken og vi trivdes virkelig med valpen i livet vårt. Vi dro tidlig på valpe kurs for å lære så mye som mulig og vi fikk masse skryt og hadde "kursets stjerne". De andre på kurset lurte på hvordan vi hadde fått en så lydig, kontaktsøkende og snill hund. 

Men så kom sommerferien for noen uker siden og ting har snudd. Vi bor i Bergen og dro hjem til Østlandet på sommerferie til familiene våre og har nå opplevd en helt ny side av valpen vår. Det startet med at en kompis var litt for brå og leken når han skulle hilse på valpen at hun gikk til angrep på han, vi fikk stoppet det kjapt men han fikk ett lite sår. Vi ble litt skremt av dette, men tenkte at det sikkert var PGA oppførselen til kompisen og tenkte ikke så mye mer på det. Helgen etter dro vi på en hytte i skogen med familien og alt gikk kjempefint på fredagen. Valpen løp løs rundt og alle syntes hun var så flink, snill og lydig. Vi har slitet litt med barn og valpen og det var barn med på denne turen så vi lot ikke de hilse etter hendelsen med kompisen min. Vi øvde mye på at valpen skulle være rolig i nærheten av barna og det gikk kjempefint. På lørdags morgen når jeg og min samboer lagde frokost gikk bestemor bort for å hilse på valpen (dette var 6 måneders dagen til valpen vår), men idet hun strakk frem hånden for å si hei beit valpen bestemor i leggen og hun måtte rett til legevakten å sy 9 sting!

Dette ble en traumatisk opplevelse med mye blod, men det så ut som at det kun var 1 tann som hadde penetrert huden og revet opp mer hud idet hun ble dratt bort. Bestemor er 84 år gammel og tåler dessverre ikke så mye. Det er nå 1 uke siden denne hendelsen og vi er nå redd når valpen vår skal møte mennesker, til og med mennesker hun allerede kjenner. I går skulle valpen møte min mor for første gang, jeg har lest meg mye opp på dette og tenkte at jeg må gå inn med åpent sinn, ikke være stresset og holde ett slakt bånd. Valpen hilste først på min stefar uten problemer, men når hun skulle hilse på mamma (som satt helt rolig på bakken med utstrakt hånd) løp hun mot hun og bjeffet og var aggressiv. Vi turte da ikke la hun hilse på mamma i frykt for at hun skal bite igjen. 

Vi gir valpen vår all stimuli som vi kan med søking, øving på triks, litt agility øvelser i hagen, rally trening, lange turer osv. Vi har også jobbet med mye miljøtrening forskjellige steder for at valpen skal bli trygg i forskjellige omgivelser. Vi var også nøye med å sosialisere henne med alle typer mennesker og hunder helt siden vi fikk henne og har ikke hatt noe problem med dette før de siste ukene. Hun har også begynt å dra helt skinnsykt i båndet og det er umulig å få kontakt med henne på tur. Tidligere jaget hun heller ikke biler, syklister osv, men nå legger hun seg ned med engang hun ser disse tingene og det er som sagt umulig å få kontakt med henne. Vi har prøvd med leker, favoritt maten hennes, få hun til å sitte/ligge osv uten noe hell.

Vi føler vi har feilet totalt og mistet den gode, snille og søte valpen vår. Vi gråter, aner ikke hva vi skal gjøre og er nesten blitt deprimerte begge to. Vi skal på nytt kurs etter sommerferien og har nå også bestemt oss for å få spesial veiledning også. Vi har virkelig lyst til å få til dette og ha en fin hund, men nå har det blitt sånn at vi gruer oss til å gå ut eller ha mennesker på besøk. Grunnen for at vi skriver her er fordi vi ikke vet våre armer råd og er på grensen til å gi opp. Vi har snakket med oppretter flere ganger og hun sier vi bare må trene mer på de tingene hun sliter med i kontrollerte situasjoner, men vi føler nå at det bare blir mer og mer hun sliter med. 

Håper virkelig noen tar seg tiden til å lese dette og har noe de kan komme med som hjelper oss. Vi tar imot alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en trist og vanskelig situasjon!

Vet dere noe om foreldrene til valpen? Og hvordan det går med de andre valpene? Dessverre er jo gjeterinstinktet til bc kombinert med vaktinstinktet til en staff en potensielt dårlig kombinasjon.

Første punkt er å ta en tur til veterinær og sjekke at valpen ikke har vondt noe sted. Gjerne en med kompetanse på muskler og ledd/fysioperapi.

Hvis dere skal omgåes mer folk i sommer ville jeg kontaktet en adferdsspesialist asap for å få en vurdering av hunden og eventuell hjelp til trening. Det kan være for mye eller for lite stimuli, misforståelser eller smerter som forårsaker dette, det kan de hjelpe dere å vurdere. Hunden begynner å bli en unghund heller enn valp, og begynner kanskje å vokse mer inn i seg selv og teste grenser og vise usikkerhet eller egenskaper den ikke har vist før.

Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, men en hund som har bitt alvorlig én gang og gjort flere utfall allerede i en alder av 6 mnd ville jeg vurdert å avlive. Det å leve med den usikkerheten kan bli tungt, og det kan være mye arbeid å få hunden trygg dersom det ikke er noen åpenbar årsak, som smerte e.l. Det er faktisk greit å si at en hund ikke er egnet til å leve i dagens samfunn og har bedre av å slippe. Men dette vil en adferdsekspert hjelpe dere med å se og vurdere. Det er en oversikt over folk rundt om i landet på www.nafs.no

Uansett ville jeg sørget for å skjerme hunden. Gå turer på rolige steder/tidspunkter, hold avstand til folk og andre hunder. Pass på at hun får nok aktivitet og greier å hvile når dere får besøk, og del av slik at hun kan se, men ikke trenger å være nær besøkende når de kommer. Dere må tilrettelegge hverdagen slik at både dere og hunden slipper risikoen med ubehagelige situasjoner.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får aldri god råd på nett. Dessverre. Jeg hadde en unghund som beit og jeg søkte råd her, hjalp lite fordi jeg trengte hands on hjelp. En erfaren hundefører, hundetrener kan vurdere hunden i det øyeblikket og finne passende tiltak.

Dette er ikke noe som kan fikses på hundekurs, dere trenger privat veiledning og hjelp.

To svært utfordrende raser blandet i en, er sjelden en god oppskrift. 

All lykke til ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...