Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi trenger hjelp med vår valp!


Tvint
 Share

Recommended Posts

Hei og takk for at du leser om situasjonen jeg og min samboer nå er i og kanskje kommer med noen tips.

Vi fikk i Mars en nydelig Border Collie (75%) Staff (25%) mix og alt var helt fantastisk. Jeg er 27 år gammel med litt hundeerfaring mens min samboer på 24 har vokst opp med hund. Vi har passet mange forskjellige hunder sammen, er aktive mennesker som går mye i fjellet og min samboer har veldig lyst til å drive med agility. Ut i fra vår livsstil tenkte vi at en BC passer vår bruk og vi var forberedte på at det kunne bli utfordrende, men vi var/er veldig motiverte til å få en livspartner som kan være med oss på alt vi finner på. 
De første månedene gikk alt utrolig fint, valpen tokk ting utrolig raskt og var med oss på alt! Hvis fjellturen var for lang fikk hun VIP plass i sekken og vi trivdes virkelig med valpen i livet vårt. Vi dro tidlig på valpe kurs for å lære så mye som mulig og vi fikk masse skryt og hadde "kursets stjerne". De andre på kurset lurte på hvordan vi hadde fått en så lydig, kontaktsøkende og snill hund. 

Men så kom sommerferien for noen uker siden og ting har snudd. Vi bor i Bergen og dro hjem til Østlandet på sommerferie til familiene våre og har nå opplevd en helt ny side av valpen vår. Det startet med at en kompis var litt for brå og leken når han skulle hilse på valpen at hun gikk til angrep på han, vi fikk stoppet det kjapt men han fikk ett lite sår. Vi ble litt skremt av dette, men tenkte at det sikkert var PGA oppførselen til kompisen og tenkte ikke så mye mer på det. Helgen etter dro vi på en hytte i skogen med familien og alt gikk kjempefint på fredagen. Valpen løp løs rundt og alle syntes hun var så flink, snill og lydig. Vi har slitet litt med barn og valpen og det var barn med på denne turen så vi lot ikke de hilse etter hendelsen med kompisen min. Vi øvde mye på at valpen skulle være rolig i nærheten av barna og det gikk kjempefint. På lørdags morgen når jeg og min samboer lagde frokost gikk bestemor bort for å hilse på valpen (dette var 6 måneders dagen til valpen vår), men idet hun strakk frem hånden for å si hei beit valpen bestemor i leggen og hun måtte rett til legevakten å sy 9 sting!

Dette ble en traumatisk opplevelse med mye blod, men det så ut som at det kun var 1 tann som hadde penetrert huden og revet opp mer hud idet hun ble dratt bort. Bestemor er 84 år gammel og tåler dessverre ikke så mye. Det er nå 1 uke siden denne hendelsen og vi er nå redd når valpen vår skal møte mennesker, til og med mennesker hun allerede kjenner. I går skulle valpen møte min mor for første gang, jeg har lest meg mye opp på dette og tenkte at jeg må gå inn med åpent sinn, ikke være stresset og holde ett slakt bånd. Valpen hilste først på min stefar uten problemer, men når hun skulle hilse på mamma (som satt helt rolig på bakken med utstrakt hånd) løp hun mot hun og bjeffet og var aggressiv. Vi turte da ikke la hun hilse på mamma i frykt for at hun skal bite igjen. 

Vi gir valpen vår all stimuli som vi kan med søking, øving på triks, litt agility øvelser i hagen, rally trening, lange turer osv. Vi har også jobbet med mye miljøtrening forskjellige steder for at valpen skal bli trygg i forskjellige omgivelser. Vi var også nøye med å sosialisere henne med alle typer mennesker og hunder helt siden vi fikk henne og har ikke hatt noe problem med dette før de siste ukene. Hun har også begynt å dra helt skinnsykt i båndet og det er umulig å få kontakt med henne på tur. Tidligere jaget hun heller ikke biler, syklister osv, men nå legger hun seg ned med engang hun ser disse tingene og det er som sagt umulig å få kontakt med henne. Vi har prøvd med leker, favoritt maten hennes, få hun til å sitte/ligge osv uten noe hell.

Vi føler vi har feilet totalt og mistet den gode, snille og søte valpen vår. Vi gråter, aner ikke hva vi skal gjøre og er nesten blitt deprimerte begge to. Vi skal på nytt kurs etter sommerferien og har nå også bestemt oss for å få spesial veiledning også. Vi har virkelig lyst til å få til dette og ha en fin hund, men nå har det blitt sånn at vi gruer oss til å gå ut eller ha mennesker på besøk. Grunnen for at vi skriver her er fordi vi ikke vet våre armer råd og er på grensen til å gi opp. Vi har snakket med oppretter flere ganger og hun sier vi bare må trene mer på de tingene hun sliter med i kontrollerte situasjoner, men vi føler nå at det bare blir mer og mer hun sliter med. 

Håper virkelig noen tar seg tiden til å lese dette og har noe de kan komme med som hjelper oss. Vi tar imot alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en trist og vanskelig situasjon!

Vet dere noe om foreldrene til valpen? Og hvordan det går med de andre valpene? Dessverre er jo gjeterinstinktet til bc kombinert med vaktinstinktet til en staff en potensielt dårlig kombinasjon.

Første punkt er å ta en tur til veterinær og sjekke at valpen ikke har vondt noe sted. Gjerne en med kompetanse på muskler og ledd/fysioperapi.

Hvis dere skal omgåes mer folk i sommer ville jeg kontaktet en adferdsspesialist asap for å få en vurdering av hunden og eventuell hjelp til trening. Det kan være for mye eller for lite stimuli, misforståelser eller smerter som forårsaker dette, det kan de hjelpe dere å vurdere. Hunden begynner å bli en unghund heller enn valp, og begynner kanskje å vokse mer inn i seg selv og teste grenser og vise usikkerhet eller egenskaper den ikke har vist før.

Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden, men en hund som har bitt alvorlig én gang og gjort flere utfall allerede i en alder av 6 mnd ville jeg vurdert å avlive. Det å leve med den usikkerheten kan bli tungt, og det kan være mye arbeid å få hunden trygg dersom det ikke er noen åpenbar årsak, som smerte e.l. Det er faktisk greit å si at en hund ikke er egnet til å leve i dagens samfunn og har bedre av å slippe. Men dette vil en adferdsekspert hjelpe dere med å se og vurdere. Det er en oversikt over folk rundt om i landet på www.nafs.no

Uansett ville jeg sørget for å skjerme hunden. Gå turer på rolige steder/tidspunkter, hold avstand til folk og andre hunder. Pass på at hun får nok aktivitet og greier å hvile når dere får besøk, og del av slik at hun kan se, men ikke trenger å være nær besøkende når de kommer. Dere må tilrettelegge hverdagen slik at både dere og hunden slipper risikoen med ubehagelige situasjoner.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får aldri god råd på nett. Dessverre. Jeg hadde en unghund som beit og jeg søkte råd her, hjalp lite fordi jeg trengte hands on hjelp. En erfaren hundefører, hundetrener kan vurdere hunden i det øyeblikket og finne passende tiltak.

Dette er ikke noe som kan fikses på hundekurs, dere trenger privat veiledning og hjelp.

To svært utfordrende raser blandet i en, er sjelden en god oppskrift. 

All lykke til ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
    • Gratulerer med valp! Vær forberedt på en fantastisk, men også veldig krevende tid 🤭 Jeg hentet min valp ca. 3,5t unna. Han lå i fanget hele veien hjem, og fikk ingen tissepauser faktisk. Han sov store deler av veien, så det var ikke nødvendig 😄 Planen var at han skulle få sitte i sele, men ingen av selene jeg hadde med passet. Helt unødvendig: engangs-kladder! Kjøpte en stor pakke med kladder, men jeg tror jeg brukte 1 eller 2. Jeg ville ikke forvirre han med at det var OK å bruke "tøy" innendørs som toalett, så jeg tok heller hyppigere turer ut med han så han fikk gjort fra seg ute. Det ble noen uhell i starten, men han var så og si renslig ved 3mnd alder. 😃 Noe jeg har brukt mye: GJENBRUKBARE tisseunderlag!! Disse har jeg brukt i bilen (han satt i sele i baksetet til han var ca. 4,5mnd) og i buret på jobb. (Der har han et ullunderlag jeg ikke vil at han skal tisse på, det kan ikke vaskes). Disse har vært helt supre, og har han tisset på de så har jeg bare hevet det i vaskemaskinen. Kan f.eks. brukes hvis hunden lett kaster opp i bilen. For vår del så var både bur og inngjerding helt bortkastet. Han er ekstremt klistremerke og takler ikke at burdøra lukker seg. Han har et stort bur på jobb som alltid er åpent, der kan han gjerne gå inn og legge seg. Ellers så nekter han bur 🤭 Kjøp deg også en sele med masse justeringsmuligheter! Jeg har Musti sin feel active padded sele i SMALL, og den har jeg brukt fra han var ca. 5kg til nå hvor han er ca. 12-13kg. Jeg tror jeg fint kan bruke den til han er voksen hvis han ikke plutselig vokser masse 😆 MASSE LYKKE TIL, og husk at det er lov å ha blandede følelser når valpen kommer i hus! Jeg var i ekstase mens jeg ventet, men hadde det helt fryktelig når valpen min først kom i hus. Har i etterkant lest meg opp på noe de kaller "puppy blues", og jeg var veldig preget av det. Nå ville jeg ikke vært uten! ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...