Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle som belønner hunden under trening har vel også belønnet feil

F.eks: Jeg skal lære hunden min til å gå til senga si, legge seg, og bli liggende. Og så belønner jeg når han går til senga, lokker han kanskje ned slik at han legger seg, og belønner det. Og så belønner jeg at han blir liggende. Litt i hvert fall. For jeg begynner kanskje å snakke med en annen og mister fokus på det jeg skal gjøre. Og hunden får ingen belønning. Så den reiser seg, sånn at jeg må få han til å legge seg. Og belønner at han legger seg igjen. Så venter jeg for lenge med å belønne at han blir liggende, sånn at han reiser seg igjen og jeg må nok en gang få han til å legge seg på nytt. Og belønner igjen. Etter hvert tror hunden at for å få godbit, så må han reise seg sånn at han igjen kan legge seg  (som blir belønnet med en godbit)

Og plutselig er alt blitt feil, pga min feilbelønning. Hunden ser alt som en øvelse; 1) Legge seg, 2) reise seg, 3) legge seg igjen - Få belønning.

Og ikke som jeg tenkte det skulle bli 1) Legge seg, 2) Bli liggende (belønnes)

* Jeg har en venninne med en riktig flink hund som konkurrerer i rallylydighet. Hunden har hatt en flott utvikling, lærer fort (=er en smart hund). Men har nå etter hvert begynt å "tulle"

Han går bane, er veldig "på", så stopper han opp, ser på ting. Dvs mister konsentrasjonen helt. Eier mener det er fordi han har blitt angrepet av andre hunder (ikke i banen) og derfor kan bli utrygg. Men nå lurer jeg litt på om dette er noe han har lært seg pga feilbelønning...?

For når han har "falt ut" litt, og så tar kontakt med fører igjen (hun stopper opp, og venter til hunden selv tar kontakt) så får han masse belønning og jubel.

Så da lurer jeg på; Er det faktisk mulig at hunden bevist stopper opp, ser seg omkring uten å gjøre noe fornuftig, nettopp fordi når han igjen ser på eier så blir han belønnet? At han tror dette er hva som forventes av han?

Er disse hundene egentlig smartere enn hundetreneren sin?! ?

Skrevet

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst.
 

Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen ? En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.
 

 

  • Haha 2
Skrevet

Jeg ble også godt trent av samojeden min en periode. Trener på unghundkurs gjorde meg oppmerksom på det og hjalp til ?

Hu ble ganske gretten en periode da jeg ikke lot meg bli trent men det gikk fort over.

  • Like 1
Skrevet

Jeg belønnet (alt for) lenge at hunden min dunket til hendene mine for å få belønning.

Når vi f.eks trente rally og så skulle hun snurre, så var hun raskt ved hendene mine for å få belønning etter hun hadde snurret. Greit det. Men så begynte hun å dunke til hendene mine, mens jeg belønnet og belønnet. Det tok egentlig forbausende lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde lært henne :whistle: Og i rally får man trekk ved fysisk kontakt.

Så det var absolutt ikke lurt å belønne hunden for at den dunket i hendene mine ?

Skrevet (endret)

Litt annen vri her ...

Klarte virkelig ikke å skjønne hvorfor jeg ikke fikk hunden til å forstå at hun ikke skulle riste seg før hun avleverte dummy fra vann Vi prøvde og prøvde og prøvde ... alle mulige triks i boka. Springe vekk, belønne enda tidligere, vifte med leke... I uker. Det ble til og med - må jeg dessverre innrømme - forsøk med kjeft i ren desperasjon.

Ingenting virket. Hun gjorde som hun ville. Like glad. Selv etter tilløpet til kjeft...

For det slo meg plutselig at det eneste hun ønsket var å få svømme ut å hente nok en dummy. Belønningen min var ikke filla verdt mot å få svømme ut en gang til. Og kjeften var jo «bare» kjeft - hun fikk jo svømme snart uansett. Og enda en gang, og enda en gang når hun «feilet».

Først når konsekvensen på feil ble at vi avbrøt treningen noen minutter ble det orden i sysakene. Det tok vel cirka tre repetisjoner. Så ikke bare kan man belønne feil adferd, på feil tid ... men kan tro man belønner med noe mens belønningen egentlig er noe helt annet.

Endret av tillien
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...