Gå til innhold
Hundesonen.no

Feilbelønning


Rufs
 Share

Recommended Posts

Alle som belønner hunden under trening har vel også belønnet feil

F.eks: Jeg skal lære hunden min til å gå til senga si, legge seg, og bli liggende. Og så belønner jeg når han går til senga, lokker han kanskje ned slik at han legger seg, og belønner det. Og så belønner jeg at han blir liggende. Litt i hvert fall. For jeg begynner kanskje å snakke med en annen og mister fokus på det jeg skal gjøre. Og hunden får ingen belønning. Så den reiser seg, sånn at jeg må få han til å legge seg. Og belønner at han legger seg igjen. Så venter jeg for lenge med å belønne at han blir liggende, sånn at han reiser seg igjen og jeg må nok en gang få han til å legge seg på nytt. Og belønner igjen. Etter hvert tror hunden at for å få godbit, så må han reise seg sånn at han igjen kan legge seg  (som blir belønnet med en godbit)

Og plutselig er alt blitt feil, pga min feilbelønning. Hunden ser alt som en øvelse; 1) Legge seg, 2) reise seg, 3) legge seg igjen - Få belønning.

Og ikke som jeg tenkte det skulle bli 1) Legge seg, 2) Bli liggende (belønnes)

* Jeg har en venninne med en riktig flink hund som konkurrerer i rallylydighet. Hunden har hatt en flott utvikling, lærer fort (=er en smart hund). Men har nå etter hvert begynt å "tulle"

Han går bane, er veldig "på", så stopper han opp, ser på ting. Dvs mister konsentrasjonen helt. Eier mener det er fordi han har blitt angrepet av andre hunder (ikke i banen) og derfor kan bli utrygg. Men nå lurer jeg litt på om dette er noe han har lært seg pga feilbelønning...?

For når han har "falt ut" litt, og så tar kontakt med fører igjen (hun stopper opp, og venter til hunden selv tar kontakt) så får han masse belønning og jubel.

Så da lurer jeg på; Er det faktisk mulig at hunden bevist stopper opp, ser seg omkring uten å gjøre noe fornuftig, nettopp fordi når han igjen ser på eier så blir han belønnet? At han tror dette er hva som forventes av han?

Er disse hundene egentlig smartere enn hundetreneren sin?! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst.
 

Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen ? En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.
 

 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønnet (alt for) lenge at hunden min dunket til hendene mine for å få belønning.

Når vi f.eks trente rally og så skulle hun snurre, så var hun raskt ved hendene mine for å få belønning etter hun hadde snurret. Greit det. Men så begynte hun å dunke til hendene mine, mens jeg belønnet og belønnet. Det tok egentlig forbausende lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde lært henne :whistle: Og i rally får man trekk ved fysisk kontakt.

Så det var absolutt ikke lurt å belønne hunden for at den dunket i hendene mine ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt annen vri her ...

Klarte virkelig ikke å skjønne hvorfor jeg ikke fikk hunden til å forstå at hun ikke skulle riste seg før hun avleverte dummy fra vann Vi prøvde og prøvde og prøvde ... alle mulige triks i boka. Springe vekk, belønne enda tidligere, vifte med leke... I uker. Det ble til og med - må jeg dessverre innrømme - forsøk med kjeft i ren desperasjon.

Ingenting virket. Hun gjorde som hun ville. Like glad. Selv etter tilløpet til kjeft...

For det slo meg plutselig at det eneste hun ønsket var å få svømme ut å hente nok en dummy. Belønningen min var ikke filla verdt mot å få svømme ut en gang til. Og kjeften var jo «bare» kjeft - hun fikk jo svømme snart uansett. Og enda en gang, og enda en gang når hun «feilet».

Først når konsekvensen på feil ble at vi avbrøt treningen noen minutter ble det orden i sysakene. Det tok vel cirka tre repetisjoner. Så ikke bare kan man belønne feil adferd, på feil tid ... men kan tro man belønner med noe mens belønningen egentlig er noe helt annet.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...