Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp knurrer og bjeffer plutselig på folk


ro9ca
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 4 ½ måned, som har virket trygg i de fleste situasjoner. Har drevet med mye miljøtrening. Og han har blitt ofte sosialisert med både andre hunder, andre dyr og både barn og voksne mennesker. Og virket veldig tilfreds og trygg i alle disse situasjonene. Men den siste uken har jeg opplevd noen tilfeller på at han har begynt å knurre og bjeffe mot flere tilfeldige folk (noe jeg har tenkt at de kanskje har virket litt skremmende pga ganglag eller diverse påkledning, uten at det skal være noe unnskyldning). Men i dag syntes jeg det ble ekstra ekkelt, da valpen begynte å knurre og bjeffe på et barn som han har hilst og lekt sammen med tidligere (og ikke hatt negativ opplevelse med før). Kanskje vanskelig å skjønne hvorfor slik atferd skjer, men lurer på om noen har opplevd lignende? Og hva kan man evt. gjøre for å få valpen til å bli tryggere, slik at ikke sånt skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Er du sikker på at at det var aggresjon, og ikke lek eller overslag? Skjedde det ved møte, eller etterhvert i hilsing eller lek?

 

Skjedde ved møte, fikk ikke hilse da han stratet med å knurre og bjeffe mot barnet. Og vi sto 2-3 meter unna barnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å si uten å kjenne hunden og se situasjonen, men det kan godt være frustrasjon fra å ikke få hilse, eller overslag. Jeg tenker at det er viktig å jobbe med at han skal ha kontakt med dere og stole på dere som eier, enn å forholde seg til og takle alle mulighe andre. Har dere miljøtrent/sosialisert med å IKKE være i kontakt med andre hunder og folk rundt dere? Jeg synes det er minst like viktig å lære hunden å fokusere og stole på eier enn å forholde seg til omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Det er veldig vanskelig å si uten å kjenne hunden og se situasjonen, men det kan godt være frustrasjon fra å ikke få hilse, eller overslag. Jeg tenker at det er viktig å jobbe med at han skal ha kontakt med dere og stole på dere som eier, enn å forholde seg til og takle alle mulighe andre. Har dere miljøtrent/sosialisert med å IKKE være i kontakt med andre hunder og folk rundt dere? Jeg synes det er minst like viktig å lære hunden å fokusere og stole på eier enn å forholde seg til omgivelsene.

Overslag? Hva mener du med det?

Jo, skulle absolutt trent mer på at valpen verken trenger eller må hilse på alle vi møter. Men tror ikke at det i dette tilfellet handlet om at han ikke fikk hilse på barnet, da han begynte å knurre med engang han fikk øye på henne. 

Normalt sett hvis han ser folk han vil hilse på viser han glede med hele seg, og hvis han ikke får hilse har han ikke reagert annet en at han har dratt i båndet mot vedkommende. Men roet seg fort når han har skjønt at han ikke får lov til det.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overslag er at hunden rett og slett blir så glad og ivrig at det slår over i frustrasjon og aggresjon.

En så ung hund er fortsatt i utvikling, og kan endre mønster i hvordan han reagerer på omgivelsene. Hvis dere har drevet mye med miljøtrening i form av herjing med unger og andre hunder så kan det faktisk gjøre at hunden får utslag av stress i møte med dem.

Jeg ville begrenset fysisk omgang med andre hunder vesentlig, og heller jobbet mye mer med å være rundt andre og slappe av og ha kontakt med dere som eiere. Pass også på at det ikke blir for mye styr sammen med barn, og pass på at han får pauser selv om han tilsynelatende ser ut til å kose seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, simira skrev:

Overslag er at hunden rett og slett blir så glad og ivrig at det slår over i frustrasjon og aggresjon.

En så ung hund er fortsatt i utvikling, og kan endre mønster i hvordan han reagerer på omgivelsene. Hvis dere har drevet mye med miljøtrening i form av herjing med unger og andre hunder så kan det faktisk gjøre at hunden får utslag av stress i møte med dem.

Jeg ville begrenset fysisk omgang med andre hunder vesentlig, og heller jobbet mye mer med å være rundt andre og slappe av og ha kontakt med dere som eiere. Pass også på at det ikke blir for mye styr sammen med barn, og pass på at han får pauser selv om han tilsynelatende ser ut til å kose seg.

Ja ok, takk for svar :) 

Får prøve å begrense og se om det blir bedre. 

Men når jeg står i situasjonen da det evt. skjer at han knurrer og bjeffer på folk, hvordan skal jeg håndtere situasjonen på best mulig måte for valpen? Slik det har vært nå har jeg dratt han med meg, og snakket strengt til han, i ren frustrasjon. Men ganske sikker på at det kanskje ikke er den rette måten og gjøre det på. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er om du greier å forutse situasjonen og gå i en annen retning før det utløses. Hvis ikke ville jeg bare gått forbi, stoppet og gjøre noen enkle kontaktøvelser eller triks som du kan belønne.

Du kan jobbe med kontakt generelt, og hvis det er noe sted du ser det blir vanskelig å gå forbi uten problemer, stopp og jobb litt med kontakt, og prøv å gå i en større bue rundt eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Det beste er om du greier å forutse situasjonen og gå i en annen retning før det utløses. Hvis ikke ville jeg bare gått forbi, stoppet og gjøre noen enkle kontaktøvelser eller triks som du kan belønne.

Du kan jobbe med kontakt generelt, og hvis det er noe sted du ser det blir vanskelig å gå forbi uten problemer, stopp og jobb litt med kontakt, og prøv å gå i en større bue rundt eller noe slikt.

Da får jeg trene mer på kontakt og ha med rikelig med belønning!

Tusen takk for svar :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...