Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen hannhund


Lissimin
 Share

Recommended Posts

Det er ikke noe særlig spesielt med bernere eller hannhunder som sådan. Konsekvent og tålmodig oppdragelse, vær forberedt på at de kan være småspiste og rare om det er løpetisper i nærheten.

Jeg håper dere har gjort litt forarbeid og satt dere inn i hvordan både rasen og forskjell på hanner og tisper i rasen er. Det er jo en stor hund, så greit å være forberedt på å oppdra en hund som blir ganske sterk etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke noe særlig spesielt med bernere eller hannhunder som sådan. Konsekvent og tålmodig oppdragelse, vær forberedt på at de kan være småspiste og rare om det er løpetisper i nærheten.

Jeg håper dere har gjort litt forarbeid og satt dere inn i hvordan både rasen og forskjell på hanner og tisper i rasen er. Det er jo en stor hund, så greit å være forberedt på å oppdra en hund som blir ganske sterk etterhvert.

Ja absolutt, vi er så godt forbered som det går an å være tror jeg. Har lest mange bøker, blandet annet Berner Sennen boken, googlet meg i hjel (på flere språk), og sett masse på YouTube. Jeg er veldig opptatt av hundetrening, så den biten tar jeg på strak arm. Men allikevel kjekt å høre andres erfaring med hannhund siden jeg ikke har hatt det før :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Lissimin said:

Ja absolutt, vi er så godt forbered som det går an å være tror jeg. Har lest mange bøker, blandet annet Berner Sennen boken, googlet meg i hjel (på flere språk), og sett masse på YouTube. Jeg er veldig opptatt av hundetrening, så den biten tar jeg på strak arm. Men allikevel kjekt å høre andres erfaring med hannhund siden jeg ikke har hatt det før :) 

Ingen erfaring med rasen spesielt, men hannhunder generelt liker å sniffe veikant og spore tisper. Vanskelig å finne belønning som frister hanner mer enn feromoner fra andre hunders urin. En veldig kjønnsdrevet hann vil avslå alle former for godisbestikkelser med et: «Nei takk! Jeg har spist denne uka. Nå skal jeg få pult!». Lettere med hund enn med hest da. Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse på hesteryggen fordi den brunstige hoppa jeg red kom innen lukteradius fra en intakt hingst mens vi ventet på noen utenfor en stall. Det kan være klin umulig å avlede et hanndyr med lek og godis når det er kjønnsdrift i sving. Kjønnsdrift på hann kan være til alt fra lett uoppmerksomhet til et så sterkt konkurranseinstinkt at det er potensielt farlig for andre hunder og ødelegger gleden v/hundeholdet.
 

Hør med de som eier de nærmeste slektningene hans. 

Om kjønnsdriften er i riktig ende av skalaen er hanner veldig kule dyr. Om man bor og går tur nær mange andre hunder eller ikke utgjør forskjellen mellom himmel og ******* i hundeholdet dersom man har hanner i den andre enden av skalaen på kjønnsdrift. Hormoner og genetikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Maskot skrev:

Ingen erfaring med rasen spesielt, men hannhunder generelt liker å sniffe veikant og spore tisper. Vanskelig å finne belønning som frister hanner mer enn feromoner fra andre hunders urin. En veldig kjønnsdrevet hann vil avslå alle former for godisbestikkelser med et: «Nei takk! Jeg har spist denne uka. Nå skal jeg få pult!». Lettere med hund enn med hest da. Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse på hesteryggen fordi den brunstige hoppa jeg red kom innen lukteradius fra en intakt hingst mens vi ventet på noen utenfor en stall. Det kan være klin umulig å avlede et hanndyr med lek og godis når det er kjønnsdrift i sving. Kjønnsdrift på hann kan være til alt fra lett uoppmerksomhet til et så sterkt konkurranseinstinkt at det er potensielt farlig for andre hunder og ødelegger gleden v/hundeholdet.
 

Hør med de som eier de nærmeste slektningene hans. 

Om kjønnsdriften er i riktig ende av skalaen er hanner veldig kule dyr. Om man bor og går tur nær mange andre hunder eller ikke utgjør forskjellen mellom himmel og ******* i hundeholdet dersom man har hanner i den andre enden av skalaen på kjønnsdrift. Hormoner og genetikk.

Å såpass! Bra det ikke er hest vi får ?  Håper hannen vår ikke har helt sinnsykt kjønnsdriften da, det høres ut som et pes. Tusen takk for innspill :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Lissimin said:

Å såpass! Bra det ikke er hest vi får ?  Håper hannen vår ikke har helt sinnsykt kjønnsdriften da, det høres ut som et pes. Tusen takk for innspill :) 

Bernerhanner er stort sett greie gutter som ikke er overhormonelle, de er ofte veldig laidback hunder (selvsagt finnes det "monster" innen rasen, men i all hovedsak greie hunder). Men det er store hunder, så vær obs på oppdragelsen helt fra begynnelsen. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...