Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stella blir 1 år 28 mai, og hadde sin første løpetid i slutten av januar. 
 

Hun har blitt mer skeptisk til fremmede (barn som er yngre enn våre og menn (vi er to kvinner) er skumlest).

 

Hun har også «havnet i bråk» med to andre unge tisper (mellom 1 og 2 år) i hundeparken. 

 

Ang det siste; Stella er veldig «valpete» i møte med andre hunder. Kan det være at hun har mistet «valpepasset» og ting er litt forvirrende?! Hun eeeeelsker å leke med yngre valper, da herjer hun skikkelig. Hun hun ikke kom over ens med i går var en Cairn rett under 2 år. Hun virket «redd henne» fra hun snuste på henne. Det tok laaaaang tid hvor hun gjemte seg, og løp unna når hun andre ville leke. Etter hvert fikk hun andre leke med en ball. Så, etter en liten stund begynte de å leke. De løp rund, Cairnen med ballen i munnen. Plutselig slapp/mistet hun ballen, og Stella ble redd igjen. Men så tok hun ballen i munnen igjen, og de fortsatte å leke.

SÅ kom det en bestemor og hennes barnebarn gående utenfor hundeparken, og Stella reagerte på dem. Hun bjeffet og var «redd» for barnet. Til slutt valgte jeg å gå.

 

Samtidig som alt dette skjedde var det en eldre chihuahuatispe som bjeffet PÅ ALT, hele tiden. Hun var der da vi kom. Kan dette ha vært en forsterker?!

 

Hvorfor reagerer Stella sånn på andre unge tisper? Er det kjemi? Dominans? Kommunikasjonsproblem?

Den første gangen hun ikke kom overens med en, det var en brasiliansk terrier rundt 1 år. Da løp de rundt og lekte så PLUTSELIG sloss de og vi måtte nesten gå i mellom. Da fikk Stella skikkelig sjokk, og var kjemperedd. Men vi har vært i parken og lekt etter det, uten noe problem. 

Etter løpetiden lukter hun tydeligvis veeeeeldig godt, da nesten alle hannhunder eeeeeelsker henne og er ganske slitsomme. Men hun er supertålmodig så lenge de leker. De får snuse, men hun «leker de bort» om de legger hode/pote på ryggen hennes, eller prøver å Jokke. Hun har kun sagt i fra «hardt» en gang, men han var sååååå innpåsliten at han fortjente det;)

Noen tanker?

 

 

 

Skrevet

Jeg ville slutta helt å få i hundepark, og særlig om hun allerede er usikker i noen situasjoner og har hatt ubehagelige opplevelser. Det er mye mye bedre for henne om dere finner noen faste lekekamerater som du vet er snille og greie hunder som hun kan leke trygt med. Ved å bruke hundepark med ukjente hunder så setter du henne i vanskelige situasjoner og du risikerer at hun får enda mer ubehagelige opplevelser, som absolutt ikke vil være bra. Det vil nest sannsynlig forsterke usikkerhet mot andre hunder, og kan i verste fall ende opp med utfall ved passeringer og at hu vil slite med å stole på fremmede hunder i fremtiden når hun blir voksen også. 

Om hun bjeffer på feks forbipasserende barn, så ville jeg begynt å trene på kontakt med forstyrrelser, hvor du etter hvert kan trene kontakt ved passeringer. Her må du sørge for å ha en kjempebra belønning, enten leke eller mat, finn ut hva hun liker aller best. Er det leke så sørg for at det er en leke dere kan leke drakamp med sammen ?  

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, jma skrev:

 ?

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

Dette gjør vi allerede:) Det beste er null kontakt og avstand. Og de må «miste» godbit, ikke kaste eller tilby. Så jobber vi derfra.

 

Problemet med hundeparken er jo at hun eeeeeelsker det.... Hun er døv på innkalling, så det er der hun kan «rase fra seg». Og hun elsker å herje med andre valper. Ingen hunder vi kjenner vil leke med henne. Kun jokke eller overse henne...

Men nå er jeg 100% på når vi er der, og hun er tydelig i språket. Så mulig vi bare får dra når hun virker usikker på en av de andre hundene. 
 

Evt holde oss unna tisper som har kommet i puberteten. 
 

Det er kun disse to hun har «reagert» på. Men det var to heeeelt forskjellige situasjoner. Jeg tror det var den andre tispa som «startet» den første gangen og «sa fra». Nå i går reagerte hun allerede da den andre kom og hilste. Som om hun «lukta» feil. Og det var min feil, fordi jeg kasta godbit på bakken når hun bjeffa på det barnet for å avlede. Så kom den andre bort til oss fordi hun også ville ha godbit. Da var jo Stella allerede «oppjaget». 
 

Så burde sikkert bare gått når jeg så hun rygga når de hilset. For det har hun aldri gjort. Den andre var vennlig og ville leke, så jeg skjønte ikke hva det var hun ble «redd» for. 
 

Jeg er så usikker på balansegangen mellom å ikke «redde henne/bekrefte» fra en trygg situasjon og det å eksponere henne for å trene.  Om vi hele tiden stikker når der kommer barn, eller lukker henne inne på et rom når ungene har besøk, så er jeg redd for at hun bare fortsetter å være redd?!

 

Må legge til at barna som kommer hit får beskjed om å overse henne, og ikke ta direkte kontakt med henne. Men hun kan bjeffe leeeeenge, og noen blir jo redde og tør ikke komme inn. 
 

Vi bruker «sitt» en del, da det er kommandoen som sitter best. Hun lyder ikke navnet sitt noe særlig. Jeg har lagt merke til at hun har blitt mye bedre på å «sladre» i det siste! Det er jo veldig positivt, og mye enklere å øve kontakt og belønne:)

Noen dager er jo bedre enn andre også:) Det er jo ikke sånn at hun bjeffer på ALLE, men når hun først reagerer på noen, er det vanskelig å skru henne av.

 

Har lånt «Slipp kontrollen løs» og «100% positiv problemløsning» på biblio.

 

Men var litt nysgjerrig på om dette kunne være noe som er «vanlig» for noen tisper som er i puberteten.

Skrevet

Jeg ville droppet hundeparken helt, i hvert fall for en lengre periode til hun har blitt voksen og evt teste igjen da. 

Det skapes mye stress på slike steder og da er det mye lettere for spesielt unge hunder å havne i dumme situasjoner hvor de får dårlige erfaringer. 

Det finnes da så mye annet moro dere kan gjøre sammen istedet ?

  • Like 1
Skrevet

Det kan være vanlig for tisper i puberteten å reagere mer på ting enn vanlig. Men alt er veldig individuelt, og slike ting bør uansett trenes på så det ikke blir uvaner som vedvarer inn i voksen alder ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...