Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilsebiting?


Tindra
 Share

Recommended Posts

Hei

jeg har en fantastisk snill og god husky i hus, som er drømmehunden innendørs og fantastisk på tur. Men, Han har bodd avsidesliggende og er ikke vant til å møte/hilse på fremmede hunder. Her jeg bor, er det hunder overalt og han blir veldig overivrig når vi møter de. Hopper spretter, klynker og «snakker». Dette er noe jeg tenker (håper)vi kan trene på å roe, og det har jeg vært motivert for, for jeg skjønner at en stor og sterk overrivrig husky kan virke skremmende på mange andre hundeeiere. Men i går oppsto det et nytt «problem». Vi var på tur, og i rein Iver og turglede fant min kjære ut at han skulle løpe litt med hunden for å «brenne av litt krutt». De la på sprang og det gikk fort. De møtte en mann på veien, som de så i god tid, men de sakket ikke farten, og min kjære strammet dessverre ikke inn bandet. Litt av ubetenksomhet og litt fordi at vi er vant til at når hunden er i trekkmodus/ stor fart passerer han mennesker/sykler/skigåere uten problem, men i går tok han en plutselig  avstikker da de var oppe ved siden av denne mannen og «beit» han i hånda. Altså han gapa over den. Vi tror det ikke var hardt, mannen sa det gikk bra og gikk fort videre, men dette var veldig veldig ubehagelig og jeg kjenner jeg ble veldig i tvil om dette er riktig hund for oss. Han har aldri gjort noe slikt før og jeg tenker på om han plutselig kan finne på noe slikt igjen. Han var ikke aggressiv, da han gjorde det og jeg har aldri sett han aggressiv. Er det noen som har vært borti lignende eller som har tanker om hvor dette kom fra? Bør jeg være bekymret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? Hvordan er han generelt når han hilser på folk ellers? 

Jeg ville iallfall starta med å aldri la han hilse på andre hunder i bånd, ved passering. Prøv heller å bruk godbit eller leke og avled han når dere passerer. I begynnelsen må dere sikkert ha god avstand. Nå høres det ut som om han har høy forventning ved passering, kanskje noe stress, og på denne måten får dere snudd dette til at han ikke har noe forventning til den andre hunden, men heller blir mer opptatt av dere.

Også ville jeg starta å trene lydighet for å få generelt sett bedre kontroll og bedre samarbeid med hunden = bedre utgangspunkt for å jobbe med problemer. 

Ang biting/markering ved passering. Det kan være at han kokte litt og det var typ overslag, eller noe form for bytte. Veldig vanskelig å si uten å vite mer. Men her ville jeg også sørget for at han for det første ikke kommer bort til fremmede menesker, at dere kan gi en kommando ved passering, og eventuelt belønne når han løper/går forbi uten å være ape, og etter hvert har fokus på dere. Jeg sykler med min hund, og hvis vi passerer noen sier jeg "her! Her!" når vi nærmer oss personen, som typ betyr ikke gå bort til de, fortsett her med meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, jma skrev:

Hvor gammel er hunden? Hvordan er han generelt når han hilser på folk ellers? 

Jeg ville iallfall starta med å aldri la han hilse på andre hunder i bånd, ved passering. Prøv heller å bruk godbit eller leke og avled han når dere passerer. I begynnelsen må dere sikkert ha god avstand. Nå høres det ut som om han har høy forventning ved passering, kanskje noe stress, og på denne måten får dere snudd dette til at han ikke har noe forventning til den andre hunden, men heller blir mer opptatt av dere.

Også ville jeg starta å trene lydighet for å få generelt sett bedre kontroll og bedre samarbeid med hunden = bedre utgangspunkt for å jobbe med problemer. 

Ang biting/markering ved passering. Det kan være at han kokte litt og det var typ overslag, eller noe form for bytte. Veldig vanskelig å si uten å vite mer. Men her ville jeg også sørget for at han for det første ikke kommer bort til fremmede menesker, at dere kan gi en kommando ved passering, og eventuelt belønne når han løper/går forbi uten å være ape, og etter hvert har fokus på dere. Jeg sykler med min hund, og hvis vi passerer noen sier jeg "her! Her!" når vi nærmer oss personen, som typ betyr ikke gå bort til de, fortsett her med meg. 

Tusen takk for svar!

Han blir 4 år om ikke så lenge, så er enda relativt ung. Jeg har riktignok bare hatt han en måned, så vi er vel fremdeles i bli-kjent-fasen, og kanskje litt derfor også at jeg ble veldig tankefull på grunn av dette.

Når vi er hjemme kommer han forsiktig bort og snuser på nye folk. Litt mer ivrig/glad når vi han kjenner kommer, men på ingen måter veldig intens slik enkelte hunder kan være. Ute er han egentlig ikke interessert i å hilse på folk som kan ikke kjenner. Selv når de bøyer seg ned eller roper på han så har han ikke veldig behov for å bort å hilse. 

Han er ganske god på kommandoer som høyre, venstre, stopp og fram. Der for har jeg pleid å "minne" han på å holde fokus på å gå/løpe forbi ved å si fram, når vi har nærmet oss noen med hund når vi har vært på skitur. Han har vel aldri vist noe særlig interesse for å stikke bort mot andre mennesker i det hele tatt så lenge de ikke har hund, derfor var dette ekstra overraskende. Han bor hos meg, og jeg har vel disse kommandoene litt mer innøvd, så jeg sitter jo og lurer på om denne situasjonen lett kunne vært unngått om kjæresten min også hadde vært litt mer "på" i situasjonen og sagt tydelig FRAM! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tindra skrev:

Tusen takk for svar!

Han blir 4 år om ikke så lenge, så er enda relativt ung. Jeg har riktignok bare hatt han en måned, så vi er vel fremdeles i bli-kjent-fasen, og kanskje litt derfor også at jeg ble veldig tankefull på grunn av dette.

Når vi er hjemme kommer han forsiktig bort og snuser på nye folk. Litt mer ivrig/glad når vi han kjenner kommer, men på ingen måter veldig intens slik enkelte hunder kan være. Ute er han egentlig ikke interessert i å hilse på folk som kan ikke kjenner. Selv når de bøyer seg ned eller roper på han så har han ikke veldig behov for å bort å hilse. 

Han er ganske god på kommandoer som høyre, venstre, stopp og fram. Der for har jeg pleid å "minne" han på å holde fokus på å gå/løpe forbi ved å si fram, når vi har nærmet oss noen med hund når vi har vært på skitur. Han har vel aldri vist noe særlig interesse for å stikke bort mot andre mennesker i det hele tatt så lenge de ikke har hund, derfor var dette ekstra overraskende. Han bor hos meg, og jeg har vel disse kommandoene litt mer innøvd, så jeg sitter jo og lurer på om denne situasjonen lett kunne vært unngått om kjæresten min også hadde vært litt mer "på" i situasjonen og sagt tydelig FRAM! 

Hva menes med overslag egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...