Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare lurte på ett generelt spørsmål om hvordan forvert fungere?

De som mottar en gratis valp mot oppdretter skal ha visse antall kull.

Har forvert rettigheter om oppdretter tar tilbake hunden ? 

Skrevet

Det er et godt spørsmål, og et sprik mellom lovverk og praksis. I praksis kan det være vanskelig å få tilbake hund eller penger dersom oppdretter tar hunden tilbake. Vilkår for dette (i hvilke tilfeller oppdretter kan ta hunden og hvordan det gjøres med penger) bør være klar i en kontrakt.

Det er ikke så vanlig at folk får valpen gratis, det er vanligere å betale halv/redusert pris. Så er det litt forskjellige vilkår før fôrvert får hunden overført.

Skrevet

https://www.nkk.no/getfile.php/13193699-1494239701/Dokumenter/Registrering/Eierskifte/SKJEMA-Forvertsavtale.pdf
 

Jeg sliter med å forstå hvorfor folk ønsker å ha hund på forvert-avtale. Det finnes mange eksempler på at slike avtaler ender i trøbbel, både for eier/oppdretter og forvert. 
 

Hvis motivasjonen til forvert er lavere hvalpepris, så bør man ha i bakhodet at kjøpesummen ( full pris for valp) som  regel totalt sett er den minste utgiften ved å skaffe hund. 

Skrevet

Jeg forstår godt at oppdrettere ønsker å sette ut valper på for. De kan nesten ikke ha alle potensielle avlshunder hjemme hos seg selv. Da er det bedre at de vokser opp i normale hjem, og utvikle seg på best mulig måte der.

Jeg skjenner kun ei som sier hun aldri skal bli forvert igjen. Og det er nok fordi oppdretter ikke forholdt seg til kontrakten. (Hun ville ha 3 kull på tispa istedenfor 2 som stod i kontrakten)

Ei annen har kjempegod kontakt/samarbeid med oppdretter. Så ved den siste tispen hun hadde hjemme hos seg så gav hun beskjed at hun mente at tispen hun hadde, ikke var egnet til avl pga problemer med gemytt. Siden de har veldig god kontakt og stoler på hverandre, tok oppdretter denne informasjonen til etterretning. Og tispen skal aldri ha valpen (ble omregistrert til forverten)

Det viktige er at de har god kontakt/samarbeid, og en god kontrakt. 

(Ellers så vet jeg om oppdrettere som selger valper til full pris, og hvor det står i kontrakten at de skal kunne få bruke hunden i avl dersom oppdretter ønsker det. Eier av hund får da betaling for denne tjenesten)

Skrevet

For alle de skrekkeksemplene ved fôrvertavtaler, så finnes det sikkert flere titalls som har fungert slik de skal :)

Avtalene varierer mellom oppdretter til oppdretter og hund til hund, både hva gjelder betaling, krav og rettigheter. Tradisjonelt sett, for tisper, er disse alternativene vanlige, alle med oppdretter som hovedeier. 

Fôrvertavtale: 2 kull, hunden overdras vederlagsfritt

Halvfôrvert/deleier: 1 kull, halv valpepris. 

Noen velger å ta depositum som tilbakebetales ved overdragelse, jeg syntes ikke det høres fornuftig ut, men det blir gjort. Noen har avtaler om hvis hunden ikke skal fullbyrdet sine kull, så kjøper vert den ut av oppdretter (ved enkelte begrunnelser), andre over drar den vederlagsfritt. Noen oppdrettere er veldig strenge på alle krav i kontrakten, kan være alt fra fôrtype til tidspunkt, andre er mer løsslupne. 

Nå har jeg min første hund ute på deleie (1 kull, halv valpepris, jeg hovedeier, hun deleier). Det viktigste punktet jeg føler vi satte i kontrakten var at det skulle være åpent for diskusjon av alle punkter etter avtaleinngåelse og alle bestemmelser vedrørende hunden, det er da avhengig av en god kontakt og kommunikasjon. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...