Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
48 minutes ago, Sonam said:

Hei, familien min har lyst på en border collie, men tenker det blir for mye arbeid. Har noen en annen rase som ligner på en BC, men som er mindre krevende?

Australian shepherd er vel den som likner mest i utseendet, men jeg vet ikke om den er så veldig mye mindre krevende. Den er i likhet med BC veldig populær blant freestyle-eliten, og det antyder både høyt energinivå og et langt over gjennomsnittet høyt behov for å ha mentale oppgaver å fokusere på for å trives.

Har dere sett på norsk lundehund? Buhund? Islandsk fårehund? Ikke sofapoteter disse heller, men krever ikke mer enn gjennomsnittshunden. Er varm tilhenger av genetisk diversitet, så synes det å velge litt sjeldnere raser er en god ting. De nordiske rasene er også tilpasset klimaet vårt og er sånn sett et mye mer fornuftig valg enn miniatyrer og tynnpelsede søringer. 

Jeg vet ikke helt hva du ønsker deg i en hund, så antar du er som gjennomsnittsnordmannen og ønsker turkompis, lekekamerat og sofakos, derfor foreslår jeg disse før du evt. blir mer spesifikk på hva du ser for deg. 

 

Raseinfo og oppdrettere finnes her: 

Norsk lundehundklubb: http://lundehund.no

Norsk buhundklubb: https://norskbuhund.no/hvorfor/ 

Norsk islandshundklubb: https://www.islandshunden.no 


Bilder lånt fra klubbsidene.

20752566-F721-476B-AECC-8C6E63980102.jpeg

3F065AA5-B09E-4945-AF9F-22E83EB49E2D.jpeg

C358271C-E71C-44F3-94AB-8026C577911F.jpeg

B4DDCE34-AA86-4AD8-A39B-561BDAD1F475.jpeg

Endret av Maskot
Skrevet

Finsk lapphund, australsk gjeterhund av utstillingslinjer?

Buhund, lundehund og islandsk fårehund er en ganske annerledes hundetype som er mye tyngre å trene hvis man vil ha en lett-trent hund. Fårehunden har også en del lyd (det har forøvrig finsk lapphund også)

Men sånn utover familiehund og agilityhund, hvor mye tur vil den få hver dag? Hvilken størrelse er interessant, er det viktig hvor mye pelsstell det er, og hvor mye hunden bjeffer, for eksempel?

Skrevet (endret)

Tror ikke buhund er vanskeligere å trene enn lapphund, og lapphunden er ikke vanskelig å be. Begge er gjetere, og buhunden skal være en allround potet. Hvis du ikke har store konkurranseambisjoner i agility, så kan det være en hyggelig aktivitet med de fleste hunder. ..men kanskje ikke i midtsommersolstek med de aller tettest pelsede, spesielt ikke de mørke. Lapphunden er tilpasset livet i Sápmi, som har litt andre temperaturer enn langs kysten og sørover. 

Her er en tråd om buhund hvor mange legger sterke fordommer for dagen, men det skremte ikke TS fra å skaffe en allikevel, og gitt siste innlegg så ser det ut som helt greie, ganske typiske gjeterhunder. Jeg hadde en BC-blanding som krevde 6 lange måneder med daglig trening for å slutte gjete alt som rørte på seg, akkurat som siste innlegget beskriver den buhunden. Om gjeting («utfall») er eneste problem lar det seg fikse med trening og tålmodighet.

Uansett hvilken rase som er oppe til diskusjon, så vil det være pros and cons, og alle legger vekt på ulike detaljer. Min egen erfaring med finsk lapphund er at det mindre lyd på dem enn på raser som golden, schäfer og BC. Erfaringen er basert på ett individ av hver. Videre viser datasettet mitt at chihuahua knapt lager lyd i det hele tatt (bare boffing), men at cavalier king charles er helt ekstreme på høylydt varsling og kjefting på alt og alle. Dette er min høyst personlige erfaring fra de individene jeg har hatt. «Ingen» andre deler mine temmelig avvikende fra «fasiten» erfaringer med bjeffing på disse rasene.  
 

 

Endret av Maskot
Skrevet (endret)
1 hour ago, Sonam said:

@Maskot Hvilken blanding var din BC og hvordan oppførte den seg?

Jack Russell Terrier. Han så ut som en 50/50 kombinasjon av de to, men oppførte seg mest som en BC. Hadde «eye» og typisk BC-kryping med intens stirring, og han holdt på å freake fullstendig ut når noe(n) beveget seg «feil vei». Om du har sett «Fra bølle til bestevenn» så var han ganske lik Iris på gjeting/utfall, men klarte med tålmodighet å få det bort med konsekvent og tålmodig sladretrening. Etter 6 mnd (fikk ham da han var ca 17 uker, så ved ca 1 års alder) var gjeterefleksene under «full» (99%) selvkontroll i hunden. Med alt annet, som ikke var hardwired slik som gjetingen, så var han utrolig lettlært. Kunne lære 5 forskjellige nye momenter i serie på noen minutter, og han lærte f.eks. å krype baklengs ved at jeg kombinerte de verbale signalene for dekk og bakover, og han koblet det til å bety kryp baklengs av seg selv.

Det å ha så energisk og lettlært hund var på både godt og vondt. Han måtte ha arbeidsoppgaver å fokusere på hele tiden, ellers fikk han eksistensiell angst. Jeg klarte få ham fysisk sliten slik at han helst bare ville hvile én eneste gang, selv om jeg syklet forholdsvis langt med ham 5 dager i uka og mosjonerte løs i en kjempediger park hver eneste kveld i tillegg til skiturer, joggeturer, og turer løs i skogen. Lydighetsøvelser og partytriks trente vi ganske kontinuerlig. Tidkrevende type hund. Burde ikke være tillatt å selge til folk i vanlig jobb. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, så det ble en veldig stor omveltning. Hele livet ble sentrert rundt hunden av nødvendighet, ikke av interesse. Nødvendighetene utviklet seg til interesse etterhvert som han ble en greiere hverdagshund, men jeg vil ikke ha BC igjen. En hund som krever 10-15 rep for å lære en øvelse (mot BC’ens 2-5) er på mange måter lettere å trene med, ikke minst fordi hverdagen handler mest om å oppføre seg pent og mindre om hvor fort du kan krysse av for å ha LPIII, AGIII, RLIII og FSIII. 

Stakkaren hadde enorme problemer med andre hunder pga «truende» stirring og kroppsspråk, og var så intelligent at han slet psykisk. PTSD-angst etter flere umotiverte voldsepisoder og depresjon pga utenforskap. Så mange andre hunder hadde vært aggressivt avvisende eller direkte slemme mot ham, så han følte ingen connection med dem. Han var livredd menneskemenn også pga en velmenende nabo som helt plutselig påførte ham kraftig aversiv ved to anledninger (løftet ham opp i løse luften etter halsbåndet og ristet ham aggressivt ?) fordi han hadde så lang erfaring med hunder og ville hjelpe meg få slutt på varsling. Han skulle fått juling selv. Hunden hadde altså en dypt forankret og berettiget engstelse for andre hunder og menn, og han ville så inderlig være menneske som meg, men han så ut som de andre hundene (slemme og fæle monstre) og det å falle mellom to stoler på den måten og føle seg såpass utenfor virket veldig psykisk og emosjonelt smertefullt for ham. BC er ikke bare «hund». De er noe ekstra. 
 

Edit: En grunn til at jeg synes det på noen måter er lettere å trene med litt dummere hunder (raser som fortsatt regnes som svært intelligente) er at det går helt absurd fort i svingene med BC (ihvertfall når den har mitokondrie-DNA fra JRT). Selv jeg, som kvalifiserer til medlemskap i Mensa, og til Triple Nine Society på gode dager, altså er nervene mine mer effektive/kjappere enn hos 98-99.9% av befolkningen — selv jeg liker de ekstra tidels sekundene det tar for en litt roligere hund å gjennomføre en bevegelse eller reagere på noe. Med turbohund blir det ofte feil timing (tidelssekundene teller) når man driver med shaping, og fordi hunden gjerne lærer på første forsøk så kan den bli forvirret og miste litt mestringsfølelse og motivasjon, og det kan også være vanskelig å korrigere og perfeksjonere feilinnlærte øvelser som for BC’en er selvforsterkende å utføre, men som andre hunder primært gjør av belønningsmotivasjon. Ikke så lett å forklare med bare ord, you had to be there. 
 

Til agility med BC holder det ikke å bare være i superform, du må være lynkjapp i hodet også, og jeg vil anbefale å virkelig kunne agility før du starter med en BC. Starter du som fersk med en BC blir det mye feiling, frustrasjon og mye lav mestringsfølelse for både hund og fører. BC er rasen du skaffer til AG etter at du har blitt kjempeflink og vil til toppen, det er ikke hunden som lettest tar deg dit fra utgangspunktet. 

Endret av Maskot
Skrevet
6 timer siden, Sonam skrev:

Hei, familien min har lyst på en border collie, men tenker det blir for mye arbeid. Har noen en annen rase som ligner på en BC, men som er mindre krevende?

BC er ingen ‘familiehund’ i ordets vanligste betydning. Det er en brukshund som trenger å jobbe mye for å være ‘hushavende’, så å si. Dessverre er det alt for mange som skaffer seg bc som skulle gått for en langt mindre krevende rase. Får ikke den gjevne bc det den behøver av aktivisering, får det gjerne utrivelige utslag som f.eks gjeting på alt mulig rart og generelt utrivelig adferd. Hvilket ikke betyr at det er noe galt med bc’er , det er eierne som har skaffet seg helt feil hund!  
 

Ser du nevner familiehund , turkompis og agilityhund. Det er flere mindre krevende raser som kan passe inn her, har dere f.eks sett på shetland sheepdog?  Størrelsen varierer noe og det finnes også ganske store sheltier. Ellers kunne kanskje collie vært noe? Litt usikker på hvor mye de brukes i agility, kanskje @Anooni kan svare på det? 
 

Jeg vil anbefale dere å først tenke godt igjennom hva dere IKKE ønsker i en hund, før dere tenker på hva dere ønsker. Hvis dere f.eks ikke ønsker mye varsling/bjeffing vil de aller fleste spisshunder falle fra. Bare som et eksempel :) Det er lettere å anbefale raser om man vet hva som ikke er ønskelig. 

Skrevet

Ja, jeg synes også shetland sheepdog/sheltie kan være et godt alternativ. Også en aktiv gjeterhund, som brukes en del i agility, men krever litt mindre mentalt likevel.

Skrevet
40 minutes ago, QUEST said:

BC er ingen ‘familiehund’ i ordets vanligste betydning.

Min var en ordentlig enmannshund. Sønnen min hadde han ingen interesse av overhodet, noe som var veldig sårt for guttungen. Måtte faktisk trene ham til å ikke demonstrativt gå rett til meg når guttungen tok kontakt og ville leke eller kose, ennå gutten bare hadde oppført seg eksemplarisk, ikke hva jeg vil kalle innpåslitent. Moren min var han også kun interessert i godis fra, ingen sosial interesse. Fokus lå meg (..når det ikke lå på å unngå bli drept av andre hunder eller få videreført genene sine.)

Sånn enmannshund kan kanskje mange hunder bli om ikke trening, stell og samhandling med hunden er veldig godt fordelt utover alle familiemedlemmene fra starten. 

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:11 PM, QUEST skrev:

 

Ser du nevner familiehund , turkompis og agilityhund. Det er flere mindre krevende raser som kan passe inn her, har dere f.eks sett på shetland sheepdog?  Størrelsen varierer noe og det finnes også ganske store sheltier. Ellers kunne kanskje collie vært noe? Litt usikker på hvor mye de brukes i agility, kanskje @Anooni kan svare på det? 

I Sverige brukes de mye mer aktivt enn i Norge, ihvertfall, ift konkurranse :) På hobbynivå vet jeg om veldig mange, og mange skulle vært konkurrert med deriblant mine ? Sheltien er nok en god del mer populær i konkurransesammenheng virker det som. Det er kjappe små hunder, collien blir litt for seig ift en BC f eks om man ønsker å vinne på tid ?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram. 
Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la. 
Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett. 
Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...