Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
48 minutes ago, Sonam said:

Hei, familien min har lyst på en border collie, men tenker det blir for mye arbeid. Har noen en annen rase som ligner på en BC, men som er mindre krevende?

Australian shepherd er vel den som likner mest i utseendet, men jeg vet ikke om den er så veldig mye mindre krevende. Den er i likhet med BC veldig populær blant freestyle-eliten, og det antyder både høyt energinivå og et langt over gjennomsnittet høyt behov for å ha mentale oppgaver å fokusere på for å trives.

Har dere sett på norsk lundehund? Buhund? Islandsk fårehund? Ikke sofapoteter disse heller, men krever ikke mer enn gjennomsnittshunden. Er varm tilhenger av genetisk diversitet, så synes det å velge litt sjeldnere raser er en god ting. De nordiske rasene er også tilpasset klimaet vårt og er sånn sett et mye mer fornuftig valg enn miniatyrer og tynnpelsede søringer. 

Jeg vet ikke helt hva du ønsker deg i en hund, så antar du er som gjennomsnittsnordmannen og ønsker turkompis, lekekamerat og sofakos, derfor foreslår jeg disse før du evt. blir mer spesifikk på hva du ser for deg. 

 

Raseinfo og oppdrettere finnes her: 

Norsk lundehundklubb: http://lundehund.no

Norsk buhundklubb: https://norskbuhund.no/hvorfor/ 

Norsk islandshundklubb: https://www.islandshunden.no 


Bilder lånt fra klubbsidene.

20752566-F721-476B-AECC-8C6E63980102.jpeg

3F065AA5-B09E-4945-AF9F-22E83EB49E2D.jpeg

C358271C-E71C-44F3-94AB-8026C577911F.jpeg

B4DDCE34-AA86-4AD8-A39B-561BDAD1F475.jpeg

Endret av Maskot
Skrevet

Finsk lapphund, australsk gjeterhund av utstillingslinjer?

Buhund, lundehund og islandsk fårehund er en ganske annerledes hundetype som er mye tyngre å trene hvis man vil ha en lett-trent hund. Fårehunden har også en del lyd (det har forøvrig finsk lapphund også)

Men sånn utover familiehund og agilityhund, hvor mye tur vil den få hver dag? Hvilken størrelse er interessant, er det viktig hvor mye pelsstell det er, og hvor mye hunden bjeffer, for eksempel?

Skrevet (endret)

Tror ikke buhund er vanskeligere å trene enn lapphund, og lapphunden er ikke vanskelig å be. Begge er gjetere, og buhunden skal være en allround potet. Hvis du ikke har store konkurranseambisjoner i agility, så kan det være en hyggelig aktivitet med de fleste hunder. ..men kanskje ikke i midtsommersolstek med de aller tettest pelsede, spesielt ikke de mørke. Lapphunden er tilpasset livet i Sápmi, som har litt andre temperaturer enn langs kysten og sørover. 

Her er en tråd om buhund hvor mange legger sterke fordommer for dagen, men det skremte ikke TS fra å skaffe en allikevel, og gitt siste innlegg så ser det ut som helt greie, ganske typiske gjeterhunder. Jeg hadde en BC-blanding som krevde 6 lange måneder med daglig trening for å slutte gjete alt som rørte på seg, akkurat som siste innlegget beskriver den buhunden. Om gjeting («utfall») er eneste problem lar det seg fikse med trening og tålmodighet.

Uansett hvilken rase som er oppe til diskusjon, så vil det være pros and cons, og alle legger vekt på ulike detaljer. Min egen erfaring med finsk lapphund er at det mindre lyd på dem enn på raser som golden, schäfer og BC. Erfaringen er basert på ett individ av hver. Videre viser datasettet mitt at chihuahua knapt lager lyd i det hele tatt (bare boffing), men at cavalier king charles er helt ekstreme på høylydt varsling og kjefting på alt og alle. Dette er min høyst personlige erfaring fra de individene jeg har hatt. «Ingen» andre deler mine temmelig avvikende fra «fasiten» erfaringer med bjeffing på disse rasene.  
 

 

Endret av Maskot
Skrevet (endret)
1 hour ago, Sonam said:

@Maskot Hvilken blanding var din BC og hvordan oppførte den seg?

Jack Russell Terrier. Han så ut som en 50/50 kombinasjon av de to, men oppførte seg mest som en BC. Hadde «eye» og typisk BC-kryping med intens stirring, og han holdt på å freake fullstendig ut når noe(n) beveget seg «feil vei». Om du har sett «Fra bølle til bestevenn» så var han ganske lik Iris på gjeting/utfall, men klarte med tålmodighet å få det bort med konsekvent og tålmodig sladretrening. Etter 6 mnd (fikk ham da han var ca 17 uker, så ved ca 1 års alder) var gjeterefleksene under «full» (99%) selvkontroll i hunden. Med alt annet, som ikke var hardwired slik som gjetingen, så var han utrolig lettlært. Kunne lære 5 forskjellige nye momenter i serie på noen minutter, og han lærte f.eks. å krype baklengs ved at jeg kombinerte de verbale signalene for dekk og bakover, og han koblet det til å bety kryp baklengs av seg selv.

Det å ha så energisk og lettlært hund var på både godt og vondt. Han måtte ha arbeidsoppgaver å fokusere på hele tiden, ellers fikk han eksistensiell angst. Jeg klarte få ham fysisk sliten slik at han helst bare ville hvile én eneste gang, selv om jeg syklet forholdsvis langt med ham 5 dager i uka og mosjonerte løs i en kjempediger park hver eneste kveld i tillegg til skiturer, joggeturer, og turer løs i skogen. Lydighetsøvelser og partytriks trente vi ganske kontinuerlig. Tidkrevende type hund. Burde ikke være tillatt å selge til folk i vanlig jobb. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, så det ble en veldig stor omveltning. Hele livet ble sentrert rundt hunden av nødvendighet, ikke av interesse. Nødvendighetene utviklet seg til interesse etterhvert som han ble en greiere hverdagshund, men jeg vil ikke ha BC igjen. En hund som krever 10-15 rep for å lære en øvelse (mot BC’ens 2-5) er på mange måter lettere å trene med, ikke minst fordi hverdagen handler mest om å oppføre seg pent og mindre om hvor fort du kan krysse av for å ha LPIII, AGIII, RLIII og FSIII. 

Stakkaren hadde enorme problemer med andre hunder pga «truende» stirring og kroppsspråk, og var så intelligent at han slet psykisk. PTSD-angst etter flere umotiverte voldsepisoder og depresjon pga utenforskap. Så mange andre hunder hadde vært aggressivt avvisende eller direkte slemme mot ham, så han følte ingen connection med dem. Han var livredd menneskemenn også pga en velmenende nabo som helt plutselig påførte ham kraftig aversiv ved to anledninger (løftet ham opp i løse luften etter halsbåndet og ristet ham aggressivt ?) fordi han hadde så lang erfaring med hunder og ville hjelpe meg få slutt på varsling. Han skulle fått juling selv. Hunden hadde altså en dypt forankret og berettiget engstelse for andre hunder og menn, og han ville så inderlig være menneske som meg, men han så ut som de andre hundene (slemme og fæle monstre) og det å falle mellom to stoler på den måten og føle seg såpass utenfor virket veldig psykisk og emosjonelt smertefullt for ham. BC er ikke bare «hund». De er noe ekstra. 
 

Edit: En grunn til at jeg synes det på noen måter er lettere å trene med litt dummere hunder (raser som fortsatt regnes som svært intelligente) er at det går helt absurd fort i svingene med BC (ihvertfall når den har mitokondrie-DNA fra JRT). Selv jeg, som kvalifiserer til medlemskap i Mensa, og til Triple Nine Society på gode dager, altså er nervene mine mer effektive/kjappere enn hos 98-99.9% av befolkningen — selv jeg liker de ekstra tidels sekundene det tar for en litt roligere hund å gjennomføre en bevegelse eller reagere på noe. Med turbohund blir det ofte feil timing (tidelssekundene teller) når man driver med shaping, og fordi hunden gjerne lærer på første forsøk så kan den bli forvirret og miste litt mestringsfølelse og motivasjon, og det kan også være vanskelig å korrigere og perfeksjonere feilinnlærte øvelser som for BC’en er selvforsterkende å utføre, men som andre hunder primært gjør av belønningsmotivasjon. Ikke så lett å forklare med bare ord, you had to be there. 
 

Til agility med BC holder det ikke å bare være i superform, du må være lynkjapp i hodet også, og jeg vil anbefale å virkelig kunne agility før du starter med en BC. Starter du som fersk med en BC blir det mye feiling, frustrasjon og mye lav mestringsfølelse for både hund og fører. BC er rasen du skaffer til AG etter at du har blitt kjempeflink og vil til toppen, det er ikke hunden som lettest tar deg dit fra utgangspunktet. 

Endret av Maskot
Skrevet
6 timer siden, Sonam skrev:

Hei, familien min har lyst på en border collie, men tenker det blir for mye arbeid. Har noen en annen rase som ligner på en BC, men som er mindre krevende?

BC er ingen ‘familiehund’ i ordets vanligste betydning. Det er en brukshund som trenger å jobbe mye for å være ‘hushavende’, så å si. Dessverre er det alt for mange som skaffer seg bc som skulle gått for en langt mindre krevende rase. Får ikke den gjevne bc det den behøver av aktivisering, får det gjerne utrivelige utslag som f.eks gjeting på alt mulig rart og generelt utrivelig adferd. Hvilket ikke betyr at det er noe galt med bc’er , det er eierne som har skaffet seg helt feil hund!  
 

Ser du nevner familiehund , turkompis og agilityhund. Det er flere mindre krevende raser som kan passe inn her, har dere f.eks sett på shetland sheepdog?  Størrelsen varierer noe og det finnes også ganske store sheltier. Ellers kunne kanskje collie vært noe? Litt usikker på hvor mye de brukes i agility, kanskje @Anooni kan svare på det? 
 

Jeg vil anbefale dere å først tenke godt igjennom hva dere IKKE ønsker i en hund, før dere tenker på hva dere ønsker. Hvis dere f.eks ikke ønsker mye varsling/bjeffing vil de aller fleste spisshunder falle fra. Bare som et eksempel :) Det er lettere å anbefale raser om man vet hva som ikke er ønskelig. 

Skrevet

Ja, jeg synes også shetland sheepdog/sheltie kan være et godt alternativ. Også en aktiv gjeterhund, som brukes en del i agility, men krever litt mindre mentalt likevel.

Skrevet
40 minutes ago, QUEST said:

BC er ingen ‘familiehund’ i ordets vanligste betydning.

Min var en ordentlig enmannshund. Sønnen min hadde han ingen interesse av overhodet, noe som var veldig sårt for guttungen. Måtte faktisk trene ham til å ikke demonstrativt gå rett til meg når guttungen tok kontakt og ville leke eller kose, ennå gutten bare hadde oppført seg eksemplarisk, ikke hva jeg vil kalle innpåslitent. Moren min var han også kun interessert i godis fra, ingen sosial interesse. Fokus lå meg (..når det ikke lå på å unngå bli drept av andre hunder eller få videreført genene sine.)

Sånn enmannshund kan kanskje mange hunder bli om ikke trening, stell og samhandling med hunden er veldig godt fordelt utover alle familiemedlemmene fra starten. 

Skrevet
På 5/6/2021 at 8:11 PM, QUEST skrev:

 

Ser du nevner familiehund , turkompis og agilityhund. Det er flere mindre krevende raser som kan passe inn her, har dere f.eks sett på shetland sheepdog?  Størrelsen varierer noe og det finnes også ganske store sheltier. Ellers kunne kanskje collie vært noe? Litt usikker på hvor mye de brukes i agility, kanskje @Anooni kan svare på det? 

I Sverige brukes de mye mer aktivt enn i Norge, ihvertfall, ift konkurranse :) På hobbynivå vet jeg om veldig mange, og mange skulle vært konkurrert med deriblant mine ? Sheltien er nok en god del mer populær i konkurransesammenheng virker det som. Det er kjappe små hunder, collien blir litt for seig ift en BC f eks om man ønsker å vinne på tid ?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram. 
Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la. 
Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett. 
Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...