Jump to content
Hundesonen.no

Finsk lapphund - bjeffing?


Recommended Posts

Hei,

Jeg får en finsk lapphund senere i år, og vet at mange av dem kan være ganske bjeffete. Er det noen som har erfaring med dette? eventuelt, hvordan trener man hunden fra den er valp til å ikke bjeffe? passet min venninne sin chihuahua i helgen, og den bjeffer av hver eneste lyd utenfor vinduet -  og det takler jeg ikke at min hund skal gjøre. Trenger tips, for bjeffing er skikkelig uaktuelt 

Link to post
Share on other sites

Hvis jeg feks. syntes at overdreven interesse for vilt var en stor ulempe, tenker du at jeg burde satset på en typisk jakthundrase? 
 

Hvis du ikke takler bjeffing, avbestill hvalpen  og sats på en annen rase. Både for din egen del og ikke minst for hundens del! Hvis man har sterke aversjoner mot en eller annen egenskap, er det ingen god ide å skaffe en rase som er kjent for nettopp en eller flere av disse egenskapene.  Å satse på å ‘trene’ bort en velkjent egenskap i en rase, er en dårlig ide..

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hvis det er uaktuelt for deg å ha en hund som bjeffer noe særlig så har du nok dessverre valgt feil rase. Det går an å jobbe med å forebygge bjeffing/gneldring fra valpestadiet, men du vil aldri bli kvitt det hos en rase som er avlet for å bjeffe.

Spør du meg er det også urettferdig mot hunden å skaffe deg den for å trene bort de naturlige egenskapene de har. På samme måte som at du ikke bør kjøpe en hund med masse pels om du ikke orker røyting eller børsting, du bør ikke kjøpe st.bernhardshund om du ikke orker sikling, osv.

Når valpen er i hus kan du jobbe med å ta den bort fra vindu hver gang den bjeffer , f.eks., eller jobbe inn en god "legg deg på plassen din"-kommando. Men dette tar tid (vi snakker konsekvent jobbing til hunden er voksen), og du vil som sagt uansett aldri få en hund som ikke bjeffer. Så hvis det virkelig er uaktuelt med en hund som bjeffer så håper jeg at du er fornuftig og avbestiller denne valpen, og finner en rase som passer deg bedre.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

går helt fint med litt lyder her og der, var ikke sånn ment. Men bjeffing for enhver lyd utenfor og om natten osv. synes jeg det er fornuftig å trene bort. Hunden har godt av å lære hva som er greit og ikke. Har hatt en gordon setter- og selvom dette var en jakthund som elsket å fly i fjellet var den lært til å være rolig innendørs. Tenker heller på å ha en kommando på at det er lov å bjeffe utendørs og når den leker. Har et vennepar med denne hunden og den er helt stille hele tiden, så det er jo veldig individuelt! kanskje vi får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt

Link to post
Share on other sites

De fleste hunderaser gir litt lyd her og der, spisshunder er (som oftest) i en helt annen liga 😅 Man kan absolutt si det er fornuftig å trene det bort, men om hunden er uenig i det så kommer man ikke så langt dessverre.

Det er ulikt hva folk oppfatter som mye og lite lyd også, og mange trives jo med disse hundene selv om de bråker 🙂 Jeg personlig kommer nok aldri til å ha spisshund igjen, selv om jeg er glad i mange av rasene og liker det meste utenom lydnivå.

Ville kanskje hørt med venneparet om hvordan de har trent med sin hund, så har du en plan til valpen kommer. Her er det veldig viktig å være konsekvent og holde seg til en metode selv om det kan virke håpløst til tider.

Det går også an å høre med oppdretter om hva slags lydnivå det er hos foreldrene til valpen. Det kan jo si litt om hva man kan forvente. 

Det kan absolutt hende dere får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt, men det er lett å bli overveldet om det ikke skulle bli sånn. Det kan være lurt å være forberedt på worst-case scenario for sikkerhets skyld tenker jeg da.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
13 hours ago, Hundebruker said:

Har et vennepar med denne hunden og den er helt stille hele tiden, så det er jo veldig individuelt! kanskje vi får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt

Dette. Jeg fatter ikke hvor «lapphund er en skikkelig bjefferase» kommer fra. Ikke min erfaring i det hele tatt. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...