Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Borzoi

Rasestandard

Opprinnelsesland/Hjemland:Russland.

Helhetsinntrykk:Aristokratisk helhetsinntrykk. Stor, slank, samtidig robust, en aning langstrakt i kroppen. Tisper vanligvis noe lengre enn hannhunder. Kraftig, men ikke grov benstamme. Ganske flate knokler. Tørr muskulatur, velutviklet, spesielt lårene, men ikke fremtrendene. Legges stor vekt på harmonisk kropp og bevegelser.

Viktige proposjoner:Mankehøyden lik eller bare litt mer en høyden fra krysset til bakken, hos tisper er disse to like høye. Mankehøyden noe mindre en kroppslengden. Brystdybden ca halvparten av mankehøyde. Snuten lik eller lengre enn skallen.

Adferd/temperament:Rolig og avbalansert. Viser sterk jaktlyst ved syn av vilt. Skarpt syn kan se meget langt. Meget hurtig reaksjonsevne.

Hode: Tørt, langt, smalt, aristokratisk. I profil danner skallen og snutepartiets overlinje en lang, lett konveks linje, da linjen fra øyebrynsbuen mot den godt markerte nakkeknølen er rett eller lett skrående. Hodet er så elegant og tørt at de største blodårene er syndlig under huden.

Skalle: Smal, avlang og oval sett ovenfra, nesten flat sett i profil.

Stopp: Meget svakt markert.

Nesebrusk: Sort. Stor, bevegelig, meget fremtredene i forhold til underkjeven.

Snuteparti: Langt, utfylt i hele lengden. Hvelvet nær nesebrusken. Snutelengden fra stopp til snutespiss er lik eller noe lengre enn skallen.

Lepper: Sorte. Tynne, tørre, tilliggende.

Kjever/tenner: Kraftige hvite tenner. Komplett tannsett. Saksebitt.

Øyne: Store, uttrykksfulle. Mørk nøttebrune eller nøttebrune. Meget lett fremtredene, mandelformede, skråstilte. Sort øyelokksrand.

Ører: Små, tynne, bevegelige. Ansatt over øyenhøyde, plasser langt bak mot nakken, I hvile bæres de bakover (rosenører) og berører nesten hverandre eller ligger tett langs nakken. Når oppmerksom bæres de høyere og til sidene eller fremover, noen ganger reises ett eller begge ørene som hos en hest.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Tørre, muskuløse, helt rette og parallelle sett forfra. Markavstanden lik eller noe mer enn halve mankehøyden.

Skulder: Lang og skråstilt.

Overarm: Moderat skråstilt. Lengden en aning lengre enn skulderbladet. Godt markert skulderledd.

Albue: Godt tilliggende.

Underarm: Tørr, lang, ovalt tverrsnitt. Smal sett ovenfra, bred sett fra siden.

Mellomhånd: Lett skråstilt.

Poter: Senete. Smale og ovale (harepoter). Hvelvede, godt sluttede. Lange kraftige klør som berører bakken.

Kropp:

Manke: Ikke markert.

Rygg: Bred, muskuløs, spenstig. Danner sammen med lenden og krysset. En bue med høyest punkt ved overgangen til lenden, mest uttalt hos hos hannhunder.

Lend: Langt, tydelig, moderat bred, muskuløs.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bredden mellom hoftebena minst 8 cm.

Bryst: Ovalt, ikke smalt, men ikke bredere enn krysset. Dypt, velutviklet. I lengden, rommelig, rekker nesten til albuene. Flatere ved skuldrene, men gradvis bredere mot bakre ribben, som er korte. Lange ribben, lett markerte. Lett markert forbryst.

Underlinje/buk: Godt opptrukket, underlinjen brått opptrukket mot buken.

Hale: Lavt, ansatt, tyn. Båret i form av en sabel eller sigd. Lang, dratt mellom bakbena skal den opp til øvre hoftebenskam. Godt behåret med rikelig beheng. I stående hengende nedover. Under bevegelse løftes den, men ikke over rygglinjens forlengelse

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, parallelle sett bakfra, noe mer bredstilte enn forbena. Alle ledd velvinklete. I stående skal en tenkt loddrett linje fra sittebensknuten foran haseleddet og mellom mellomfoten.

Lår: Meget muskuløse, lange, skråstilte.

Underlår: Lange, muskuløse, skråstilte.

Mellomfot: Ikke lang, nesten loddrett.

Poter: Som forpotene.

Pels:

Hårlag: Silkeaktig, bløt og smidig, bølget eller med korte krøller. Kort, tettliggende og satengaktig (tung silke) på hode, ørene og bena. På kroppen ganske lang og bølget, på skuldrene og krysset danner pelsen fine krøller. Kortere pels på brystkassen og lårene. Pelsen som danner frynser, ”bukser” og halebeheng er lenger.

Farge: Alle fargekombinasjoner, bortsett fra kombinasjoner med blått eller brunt (sjokolade), eller nyanser av disse farger. Alle farger ensfarget eller tegninger på hvit bunn. Frynser, ”bukser” eller halebeheng er betydelig lysere enn bunnfargen. Ved sorte hårspisser er sort maske typisk.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 75-85 cm.

Tisper: 68-78 cm.

Hos hannhunder er mankehøyden lik eller knapt mer enn høyden ved krysset. Hos tisper er disse høyder lik. Hunder

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet: Lett eller tung kroppsbygning. For høy eller lavstillet. Lett benstamme. Utilstrekkelig utviklet muskulatur.

Hode: Meget markert stopp. Hodeprofilen tydelig kileformet pga for høy skalle. Bred skalle, utviklete kinnbensbuer. Snutepartiet kort, snipete markerte øyebrynsbuer.

Bitt: Små, ødelagte tenner, unormalt plasserte. Tangbitt hos hunder eldre enn 6 år. Mangel av P2 (P1 og M3 regnes ikke).

Øyne: Små, runde, lys nøttefargete. Synlig blinkhinne.

Ører: Lav ansatte, ikke bakoverlagte.

Hals: Kort, høyt båret.

Kropp: Smal rygg, markert dip, for hvelvet. Lenden kort, rett, smal. Krysset smalt, kort, avfallende. Brystkassen smal, flat, ikke dyp nok. Brystbenet mye over albuleddet. Kun lett opptrukket buk.

Hale: Ansatt høyt eller for lavt. Høyt båret. Halespissen ringlet, båret til siden. Lite beheng, For kort.

Forben: For åpen skuldervinkel. Inn eller utoverdreide albuer. Lett bøyde underarmer.

Mellomhånden for kort, for skråstilt, for rett. Poter lett ut eller overdreid.

Bakben: For vinklet eller steile. For smalstilte eller bredstilte. Innoverdreide poter.

Poter: Litt for brede, lett avrundete, tykke eller flate. Sprikende tær.

Hud: Ikke tilstekkelig elastisk.

Pels: Matt, rufset. Frynser, ”bukser”, sparsomt beheng på halen. Rett pels, små krøller på hele kroppen.

Farger: Flekker av samme nyanse som grunnfargen, Tydelige tan-tegninger.

Bakben: Uttalte avvikelser fra den beskrevne over.

Poter: Brede, runde, kattepoter, flate, sprikende tær.

Hud: Løs.

Pels: Stiv, bustet. Flekker av andre nyanser enn bunnfargen. Alle lilla nyanser.

Diskvalifiserendefeil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter

som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Alle avvikelsene fra saksebitt (over- eller underbitt), skjev kjeve, mangel av en fortann, en hjørnetann, p4 (overkjeve) eller M1(underkjeve), mangel av totalt mer enn 4 tenner. Underkjevens hjørnetenner ansatt unormalt slik at de går opp i/berører overkjeven.

Glassøyne.

Korketrekker hale, haleknekk, kupert eller delvis kupert.

Brun eller sjokoladefarget, blå.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldene FCI-standard.

Skrevet

Rasepresantasjon

Hentet fra www.myndeklubben.no

–hundeverdenens aristokrat-

Borzoien – som tidligere ble kalt russisk mynde – ser ut som høydepunktet av forfinet eleganse, men ble i mange hundre år brukt av de russiske adelsmenn til jakt på ulv, rev og hare. Adelsmennene, med tsaren i spissen, ville ha skjønnhet kombinert med styrke og mot. Kraftfulle, muskuløse og effektive jakthunder – kledd i silkemyk pels, med edle, vakre hoder. Bare aristokratiet var tillat å eie en borzoi, de ble ikke solgt – men gitt bort som høyt verdsatte gaver. Den vestlige verden fikk tidlig øynene opp for de fremmedartede hundene fra tsarens rike, og allerede i slutten av forrige århundre fantes det en del borzoier blant annet i England. De første kom nettopp som gaver.

Helt frem til 1917 ble det drevet oppdrett og jakt med borzoi. Ikke minst storfyrste Nikolai, tsarens onkel, gjorde sitt kennelnavn Perchino til et symbol på kvalitet som ennå lever. Jakten de russiske adelsmenn drev, er blitt legendariske. Den var fargerik og overdådig: Med jegere kled i matchende uniformer, ridende på flotte hester og med to til tre borzoier i bånd ved siden. Hundre borzoier kunne delta på en jakt. Dette er blant annet beskrevet av Leo Tolstoy i ”Krig og Fred”

Etter revolusjonen, da aristokratiet og alt som minnet om det ble ødelagt, også hundene – levde borzoien videre i Vest-Europa og USA. De to første borzoiene i Norge ble importert i 1914.

Borzoien er en stor hund. Hannhunden måler fra 75 til 85 cm. i mankehøyde, tispene 68 til 78 cm – sev om standarden ikke setter noen øvre høydebegrensning, så lenge hunden er harmonisk. Pelsen er lang og lokkete og krever gjennombørsting et par ganger i uken. Med den silkemyke pelsen holder borzoien seg ren og pen, uten å bades så ofte som det kan se ut til! Samtidig er pelsen så tykk og varm at hunden trives godt i vinterkulden. Fargene er gjerne hvit, med alle nyanser av gyllent, rødt, brunt, grått eller sort.

Borzoien er store, kraftige hunder med sterk og særpreget personlighet, som krever en fast hånd for at hund og eier skal trives aller best. Da er de til gjengjeld yppelige familiehunder. De elsker å løpe, og må få mulighet til å gå løs dagelig. Opprinnelig var de jakthunder med en god porsjon selvstendighet. De stikker gjerne ikke av, men har stor aksjonsradius. Det kan bli farlig med en vei i nærheten.

Lydighetstrening – gjerne et dressurkurs – er derfor viktig å drive med, fra borzoien er valp ”Gjem” deg gjerne for valpen når dere er i skogen sammen, og gi deg til kjenne først når den synes det begynner og bli skummelt alene. Da lærer valpen å følge med på at du er i nærheten. Det vil du få igjen for siden. Borzoien er for øvrig alt annet en dum, men krever tålmodighet. De knytter seg sterkt til eieren, og har et mer avslappet forhold til andre mennesker – selv om det kan variere mye fra individ til individ.

Inne er de rolige – og tar faktisk utrolig liten plass. De elsker å krølle seg sammen – gjerne i sofaen, og se dekorative ut. Det har narret mange til og ta borzoien for ”pyntehund”. Det er i skog og mark at borzoien er i sitt ess. Den som har sett en borzoi strekke ut, og i lek med andre hunder nærmest snu i spranget, glemmer det aldri !!!!!

Rasen er representert av arbeidsutvalget i Norsk Myndeklubb. Arbeidsutvalget hjelper deg gjerne med mer informasjon om rasen – og kan gi tips om litteratur det kan være nyttig å skaffe seg.

  • 1 year later...
  • 2 years later...
Skrevet

Så nydelig :innocent:

Hvordan er det å leve med en borzoi? Hva er gledene og hva er utfordringene?

Jeg lider av borzoi-feber (har jeg selvdiagnosert) og vil vite mest mulig om dem, hvordan de er å bo med, hvordan de er med andre hunder, hvordan de er å trene, er det noe man bør være klar over når man anskaffer seg en, osv. Er det noen som vet?

De er bare så utrolig vakre og de ser så vennlige ut :)

  • 3 months later...
Skrevet

Vennlige rolige og fornuftige hunder som er VELDIG rolige inne,enkle samboere :rolleyes2:. Mine sover stort sett innendørs. Ellers må en nok ha litt humor for å være myndeeier,de er noen tjuvradder og klovner og det er sikkert flere enn mine med selektiv myndehørsel :lol: Min eldste er litt var for støy og trekker seg tilbake når det blir for mye bråk fra tv etc. Det absolutt eneste minus er jaktinstinktet,jeg bor midt i rådyrland men samtidig har jeg mye jorder,ridehall og nå isen på sjøen så de får løpt det de trenger uten at de får gå løs i skogen :lol: Mine trives best med kulde men det er vel individuelt,blir litt varmt for eldstemann med sørlandssommer,men han har ekstremt mye pels. Jeg har aldri angret mitt valg :lol:

  • 9 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Borzoi er jeg nesten helt sikker på at jeg synes er den vakreste hunderasen rent utseendemessig! :wub:

Trist det er så ekstremt sjeldent man ser dem, iallefall her jeg bor.

Virker også som veldig fine hunder å eie med godt gemytt av det jeg har sett/lest iallefall, når jeg en dag er klar (og ikke minst har råd) til å eie en så stor hund, står Borzoi virkelig høyt på ønskelisten, det er det ingen tvil om!

  • 6 months later...
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...