Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd for familiemedlem


ChrHaa
 Share

Recommended Posts

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ChrHaa skrev:

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, QUEST skrev:

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke gjør noe mer enn å skvette unna når broren til nærmer seg så ville jeg bedt broren om å ignorere hunden, rett og slett. Det kan ta lang tid, men det er lettere å la hunden styre tempoet sitt da, og så lenge han sitter i nærheten allerede så er det greiest tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen som minner om broren din var fæle med hunden (med vilje eller ved uhell) mens hjernen var i kritiske faser av utviklingen så kan det ta en tid å koble om de nerveforbindelsene som trigger fryktrespons som følge av noe broren din gjør. Enig med Simiria i å ta hensyn og gi det tid, på hundens premisser. ...og ikke ta det personlig ? Det virker jo som hunden kognitivt forstår forskjell på broren din og den han minner om, men hunden kan ikke koble om sine egne  fryktresponsreflekser. Som ved PTSD: Det hjelper ikke fortelle en tidligere soldat at h*n må ta seg sammen fordi det bare er fyrverkeri, h*n blir jo full av adrenalin og kjenner ubehag selv om h*n VET det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ChrHaa skrev:

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Hvordan reagerer hunden på andre voksne menn som kommer på besøk/er i huset? Hvis hunden reagerer med usikkerhet også på andre menn, kan det være at den har dårlige erfaringer med menn. Det kan selvsagt også bero på din brors oppførsel, enkelte mennesker reagerer flere hunder på, ikke fordi de av ‘ond’ vilje prøver å skremme hunder men fordi de pga  uvitenhet har et kroppsspråk/ oppførsel som kan virke skremmende på usikre hunder. 
 

Som jeg forstår er dette en omplasseringshund? Du vet muligens ikke hvilke opplevelser hunden har hatt tidligere med menn/ folk? 
 

Som jeg nevnte i første svar til deg; be din bror ignorere hundene så mye som mulig til hunden forhåpentligvis blir tryggere på ham :) Ignorering betyr her å ikke se på hunden( direkte blikkontakt) , snakke til den eller prøve å ta på hunden. Hvis hunden opplever at den kan styre kontakten mellom seg selv og din bror på egne premisser, vil jeg tro at situasjonen løser seg, med litt tid og tålmodighet . Lykke til :)

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...