Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd for familiemedlem


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Skrevet (endret)
2 timer siden, ChrHaa skrev:

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Endret av QUEST
Skrevet
38 minutter siden, QUEST skrev:

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Skrevet

Hvis han ikke gjør noe mer enn å skvette unna når broren til nærmer seg så ville jeg bedt broren om å ignorere hunden, rett og slett. Det kan ta lang tid, men det er lettere å la hunden styre tempoet sitt da, og så lenge han sitter i nærheten allerede så er det greiest tenker jeg.

Skrevet

Hvis noen som minner om broren din var fæle med hunden (med vilje eller ved uhell) mens hjernen var i kritiske faser av utviklingen så kan det ta en tid å koble om de nerveforbindelsene som trigger fryktrespons som følge av noe broren din gjør. Enig med Simiria i å ta hensyn og gi det tid, på hundens premisser. ...og ikke ta det personlig ? Det virker jo som hunden kognitivt forstår forskjell på broren din og den han minner om, men hunden kan ikke koble om sine egne  fryktresponsreflekser. Som ved PTSD: Det hjelper ikke fortelle en tidligere soldat at h*n må ta seg sammen fordi det bare er fyrverkeri, h*n blir jo full av adrenalin og kjenner ubehag selv om h*n VET det. 

Skrevet (endret)
1 time siden, ChrHaa skrev:

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Hvordan reagerer hunden på andre voksne menn som kommer på besøk/er i huset? Hvis hunden reagerer med usikkerhet også på andre menn, kan det være at den har dårlige erfaringer med menn. Det kan selvsagt også bero på din brors oppførsel, enkelte mennesker reagerer flere hunder på, ikke fordi de av ‘ond’ vilje prøver å skremme hunder men fordi de pga  uvitenhet har et kroppsspråk/ oppførsel som kan virke skremmende på usikre hunder. 
 

Som jeg forstår er dette en omplasseringshund? Du vet muligens ikke hvilke opplevelser hunden har hatt tidligere med menn/ folk? 
 

Som jeg nevnte i første svar til deg; be din bror ignorere hundene så mye som mulig til hunden forhåpentligvis blir tryggere på ham :) Ignorering betyr her å ikke se på hunden( direkte blikkontakt) , snakke til den eller prøve å ta på hunden. Hvis hunden opplever at den kan styre kontakten mellom seg selv og din bror på egne premisser, vil jeg tro at situasjonen løser seg, med litt tid og tålmodighet . Lykke til :)

Endret av QUEST

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...