Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er redd for familiemedlem


ChrHaa
 Share

Recommended Posts

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ChrHaa skrev:

Jeg har en am. cocker spaniel-gutt på 1,5 år som jeg overtok for litt over en måned siden. Han har tilpasset seg det nye hjemmet sitt fort og er for meg en snill, rolig og veldig kosete hund. Problemet er at han er livredd broren min. De har sett hverandre nesten hver dag siden jeg hentet han, men situasjonen har ikke blitt bedre. Min bror får ikke klappe hunden min uten at han skvetter unna. Allikevel så går hunden etter han og sitter ved siden av han på gulvet når han feks spiser. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan jobbe for å bedre situasjonen?

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, QUEST skrev:

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke gjør noe mer enn å skvette unna når broren til nærmer seg så ville jeg bedt broren om å ignorere hunden, rett og slett. Det kan ta lang tid, men det er lettere å la hunden styre tempoet sitt da, og så lenge han sitter i nærheten allerede så er det greiest tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen som minner om broren din var fæle med hunden (med vilje eller ved uhell) mens hjernen var i kritiske faser av utviklingen så kan det ta en tid å koble om de nerveforbindelsene som trigger fryktrespons som følge av noe broren din gjør. Enig med Simiria i å ta hensyn og gi det tid, på hundens premisser. ...og ikke ta det personlig ? Det virker jo som hunden kognitivt forstår forskjell på broren din og den han minner om, men hunden kan ikke koble om sine egne  fryktresponsreflekser. Som ved PTSD: Det hjelper ikke fortelle en tidligere soldat at h*n må ta seg sammen fordi det bare er fyrverkeri, h*n blir jo full av adrenalin og kjenner ubehag selv om h*n VET det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ChrHaa skrev:

Han er voksen og bor ikke fast i samme hjem som meg og hunden min?

Hvordan reagerer hunden på andre voksne menn som kommer på besøk/er i huset? Hvis hunden reagerer med usikkerhet også på andre menn, kan det være at den har dårlige erfaringer med menn. Det kan selvsagt også bero på din brors oppførsel, enkelte mennesker reagerer flere hunder på, ikke fordi de av ‘ond’ vilje prøver å skremme hunder men fordi de pga  uvitenhet har et kroppsspråk/ oppførsel som kan virke skremmende på usikre hunder. 
 

Som jeg forstår er dette en omplasseringshund? Du vet muligens ikke hvilke opplevelser hunden har hatt tidligere med menn/ folk? 
 

Som jeg nevnte i første svar til deg; be din bror ignorere hundene så mye som mulig til hunden forhåpentligvis blir tryggere på ham :) Ignorering betyr her å ikke se på hunden( direkte blikkontakt) , snakke til den eller prøve å ta på hunden. Hvis hunden opplever at den kan styre kontakten mellom seg selv og din bror på egne premisser, vil jeg tro at situasjonen løser seg, med litt tid og tålmodighet . Lykke til :)

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...